Rt-1981-1205

Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 07:50 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1981-09-03
Publisert: Rt-1981-1205
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 247 K/1981
Parter: Kjell Jostein Veibust (høyesterettsadvokat Atle Helljesen) mot Elf Aquitaine Norge A/S (høyesterettsadvokat Annæus Schjødt).
Forfatter: Blom, Endresen, Sinding-Larsen
Lovhenvisninger: Arbeidsmiljøloven (1977) §61, Tvistemålsloven (1915) §404


Kjell Jostein Veibust hevdet i et videre kjæremål at Gulating lagmannsrett i kjennelse av 24. juli 1981 hadde fortolket arbeidsmiljølovens §61 uriktig når retten var kommet til at sak om oppsigelse bare kunne bringes inn for lokal arbeidsrett hvor det forelå oppsigelse fra arbeidsgiverens side. Han fremholdt bl.a. at slik forholdene var med et ultimatum fra arbeidsgiverens side om enten å si opp selv eller bli oppsagt, måtte det etter hans mening avgjøres ut fra arbeidsmiljølovens regler om arbeidsgiverens fremgangsmåte materielt sett var berettiget, og det måtte være riktig å følge de prosessuelle særregler man hadde i denne loven vedrørende behandlingen av oppsigelses- og avskjedssaker.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerket:

«Dette er et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse etter tvistemålslovens §404 er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling

Side:1206

og spørsmålet om lagmannsretten har tolket en lovforskrift uriktig.

Den kjærende part hevder at lagmannsretten har fortolket arbeidsmiljølovens §61 (slik den lød da stevningen ble tatt ut (loven ble endret 5. juni 1981, red.anm.)) uriktig når den har sett bort fra bakgrunnen for at den kjærende part selv fant å ville inngi egen oppsigelse.

Lagmannsrettens saksbehandling er ikke angrepet.

Lagmannsretten har ansett det godtgjort at den kjærende part ikke ble oppsagt eller avskjediget av motparten. Denne bevisbedømmelse kan ikke prøves av kjæremålsutvalget.

Utvalget er enig med byretten og lagmannsretten i at §61 i arbeidsmiljøloven kun anviser fremgangsmåten hvor arbeidsgiver foretar en oppsigelse av en arbeidstaker. Det er alene disse tilfeller som hører under den lokale arbeidsrett.

Krav som arbeidstakeren mener å ha mot sin tidligere arbeidsgiver ut fra bakgrunnen for sin egen oppsigelse, må han eventuelt fremme etter de vanlige regler i tvistemålsloven.

Kjæremålet kan etter dette ikke føre frem.

Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger i anledning kjæremålet. Kravet tas til følge med kr. 500.

Kjennelsen er enstemmig.»