Rt-1979-1213
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1979-10-12 |
| Publisert: | Rt-1979-1213 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 122/1979 |
| Parter: | Statsadvokat Jostein Erstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Løchen, Blom, Røstad, Endresen, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Merverdiavgiftsloven (1969) §72, Investeringsavgiftsloven (1969) §7, Straffeloven (1902) §62, §29, §30, §33, §34, §4 |
Dommer Løchen: Solør herredsrett avsa 8. mai 1979 dom med slik domsslutning:
«I. A, f. xx.xx.1942, dømmes for overtredelse av lov om merverdiavgift av 19/6 1969 nr. 66 §72 annet ledd, 1. pkt., jfr. §34 første ledd, jfr. §33 og samme lovs §72 første ledd, 1. pkt., jfr. §29,§30 og §33, samt lov om avgift på investeringer m.v. av 19/61969 nr. 67 §7 første ledd, jfr. §4, jfr. lov om merverdiavgift av 19/6 1969 nr. 66 §34 første ledd, alt sammenholdt med strl. §62, til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager.
II. Saksomkostninger idømmes ikke.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har påanket dommen på grunn av straffutmålingen, idet han hevder at straffen burde vært Kiort betinget.
Jeg er kommet til at anken må forkastes.
Domfelte har forsettlig unnlatt å betale mer enn 60.000,- kroner som han hadde mottatt i forbindelse med avgiftspliktig omsetning. Han har videre ved en anledning unnlatt å sende inn omsetningsoppgave. Det er nok så at han på grunn av ukyndighet i regnskapsførsel overlot regnskapene og omsetningsoppgavene til en regnskapsfører, men han har selv mottatt merverdiavgiften og undertegnet omsetningsoppgavene uten å kontrollere disses riktighet.
Ved en santlet vurdering av domfeltes forhold er jeg på samme måte som hertedsretten kommet til at det i dette tilfelle ikke kan gis
Side:1214
betinget dom. Jeg legger da ikke i første rekke vekt på størrelsen av de unndratte avgiftsbeløp, men på det forhold at domfelte i hele den tid han drev sin forretningsmessige virksomhet, konsekvent og bevisst forsømte sine forpliktelser etter avgiftslovgivningen. Under disse omstendigheter kan jeg heller ikke tillegge det avgjørende betydning at det nå er gått lang tid siden det straffbare forhold ble begått.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Blom: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Røstad, Endresen og justitiarius Ryssdal: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Anders Skjevling med domsmenn):
A er født xxxxxx. Han er snekker av yrke, for tiden sykmeldt, er gift og forsørger hustru og tre barn. Han er uformuende og hadde siste år en inntekt på ca. kr. 30.000,-. Han er i 1965 domfelt for promillekjøring, forøvrig er han ikke straffedømt eller bøtelagt.
Han er ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating 19/7 1978 satt under tiltale ved Solør herredsrett til fellelse etter
I lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 §72 annet ledd, 1. pkt. jfr. §34,1. ledd, jfr. fi 33,
for forsettlig å ha unnlatt å betale til statskassen merverdiavgift som pliktes av mottatt vederlag, eller å ha medvirket hertil,
ved i X som avgiftspliktig næringsdrivende i tiden 20. februar 197/1-20. august 1976 å ha unnlatt å betale i rett tid til statskassen skyldig merverdiavgift med kr. 2.887,- for 1973, kr. 14.352,- for 1974, kr. 29.140,- for 1975 og kr. 17.477,- for 1976, tilsammen kr. 63.856,- iberegnet i mottatt vederlag av avgiftspliktig omsetning, eller å ha medvirket hertil,
II merverdiavgiftslovens §72 første ledd, 1. pkt. jfr. §29,§30 og §33, for forsettlig å ha unnlatt å innsende omsetningsoppgave til avgiftsmyndighetene innen 1 måned og 20 dager etter utløpet av hver termin, eller å ha medvirket hertil,
ved i stilling som nevnt under post I å ha unnlatt å sende inn til avgiftsmyndigheten merverdiavgiftsoppgaver for 3. termin 1976,
III lov om avgift på investeringer m.v. av 19. juni 1969 * 7 første ledd, jfr. §4, jfr. lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 §34 første ledd, for forsettlig å ha unnlatt å betale til statskassen forfalt investeringsavgift av avgiftspliktige driftsmidler, eller å ha medvirket hertil,
ved i stilling som nevnt under post I i tiden 20. april 197/1-20. juni 1976 å ha unnlatt å innbetale i rett tid til statskassen investeringsavgift med kr. 1.463,-
for 1974, kr. 665,- for 1975 og kr. 213,- for 1976, tilsammen kr. 2.134,- eller å ha medvirket hertil. - - -
Tiltalte har siden mars 1973 drevet selvstendig næringsvirksomhet i bygningsbransjen. Antall ansatte har variert fra 2-4.
Etter begjæring fra Skattefogden i Hedmark ble hans bo den 20/9 1976 tatt under Solør skifteretts behandling som konkursbo. Boet ble sluttet og
Side:1215
utloddet 13/6 1978 med en dividende på 8,19% til de prioriterte krav av klasse II. Det er opplyst at tiltalte pr. idag skylder tilsammen kr. 68.172,- i merverdi- og investeringsavgift inkl. renter og tilleggsavgift. I registreringsmeldingen som ble sendt fylkesskattesjefen i mars 1973 førte tiltalte seg selv opp som regnskapsfører. Han har imidlertid ingen kyndighet på området, og han kontaktet B som skulle ordne med regnskap og bokføring.
Avtalen var at etterhvert som tiltalte mottok oppgjør for de arbeidene som var utført leverte han bilagene til B som fylte ut omsetningsoppgavene. Tiltalte undertegnet så før de ble sendt fylkesskattesjefen.
Ifølge tiltalte skal B ikke ha ført noe regnskap fram til han senhøstes 1975 leverte en plastpose inneholdende samtlige bilag til Elverum Regnskapslag som deretter foretok etterføring av regnskapene.
Fram til konkursåpningen hadde tiltalte kun betalt merverdiavgift for 6. termin 1973 med kr. 892,- og for 1. og 2. termin 1974 med kr. 1.680,-.
Han har ikke kunnet gi noen fyllestgjørende forklaring på hvor de skyldige avgiftsbeløp har tatt vegen, men har forklart at de nok er gått med til lønninger o.l.
Videre hevder han at forretningen gikk dårlig og at han for et større oppdrags vedkommende måtte gå til rettssak for å få sitt tilgodehavende.
Til post I.
Tiltalte har ikke bestridt at de mottatte vederlag gir grunnlag for kr. 63.856,- i merverdiavgift utover det som ble betalt, men hevder at han etter §72 annet ledd, 1. pkt. bare kan straffes for det beløp han trodde han var pliktig til å betale, nemlig kr. 49.003,- som er summen av de innsendte omsetningsoppgaver. Han hevder videre at regnskapsføreren måtte ha ansvaret for at oppgaver og regnskap stemte med bilagene.
Retten har funnet det godtgjort at tiltalte for tidsrommet 20/2 1974-20/8 1976 var klar over at han mottok vederlag av en størrelse som skulle tilsi at han pliktet å innbetale kr. 63.856,- i merverdiavgift utover det som ble betalt. Videre at han forsettlig unnlot å innbetale beløpet i rett tid.
Det kan ikke frita tiltalte for straffeskyld at han ikke var klar over uoverensstemmelsen mellom bilagene som viste mottatt vederlag og de omsetningsoppgaver han selv undertegnet. Betalingsplikten refererer seg til det avgiftsbeløp som pliktes innbetalt når han som i dette tilfelle har oppfattet at vederlaget faktisk er gått inn.
Da både de objektive og subjektive vilkår for fellelse etter §72 annet ledd, 1. pkt. finnes å foreligge må tiltalte bli å domfelle for overtredelse av denne bestemmelse.
Til post II og III.
Ved tiltaltes egen tilståelse sammenholdt med de øvrige opplysninger som foreligger i saken anser retten det bevist at han forsettlig har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen.
Tiltalte har derved gjort seg skyldig i overtredelse av de lovbestemmelser som er anført i tiltalebeslutningen.
Ved straffeutmålingen legger retten i skjerpende retning vekt på generalpreventive hensyn og at de unnlatte avgiftsinnbetalinger tilsammen gjelder et betydelig beløp. Videre at de straffbare forhold har pågått størstedelen av den tid tiltalte drev sin virksomhet og at hans beskjedne ordinære avgiftsinnbetalinger vitner om likegyldighet overfor avgiftslovgivningen.
Side:1216
I formildende retning har retten tatt hensyn til at tiltalte mangler kyndighet i regnskapsføring og at hans regnskapsfører har forsømt sine oppgaver. Tiltalte må imidlertid ha vært klar over at det var uregelmessigheter og burde tatt sine forholdsregler for å bringe regnskapsføring og innbetaling i orden.
Det er i tillegg gått lang tid siden overtredelsen fant sted og tiltaltes livssituasjon etter konkursen er vanskelig da han har gått sykmeldt i lengre tid.
Til tross for dette er retten kommet til at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for å fravike den strenge domspraksis med ubetinget fengsel for så grove overtredelser av betalingsplikten som det her er tale om. - - -