Hopp til innhold

Rt-1984-188

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 07:53 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1984-01-26
Publisert: Rt-1984-188 (36-84)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Kjennelse 26. januar 1984 i l.nr. 20 K/1984
Parter: A (advokat Olav Chr. Myhr) mot B og hennes barn (advokat Jan Erik Fjeld).
Forfatter: Tønseth, Sinding-Larsen, Halvorsen
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §166, Barneloven (1981) §24


Oslo byrett hadde kjent A å være far til et barn som B hadde født. Det fremgikk av byrettens premisser at byretten hadde pålagt partene å fremstille seg for blodprøve, men at moren nektet dette på vegne av seg selv og barnet. Byretten fant det ikke gjennomførlig å anvende tvangsmidler for å få tatt blodprøver.

A anket til Eidsivating lagmannsrett og anmodet retten bl.a. om å pålegge moren å møte sammen med barnet for blodprøvetaking, jfr. barneloven §24 første ledd. Lagmannsretten besluttet at blodprøver skulle tas, men moren og barnet nektet å fremstille seg for dette. Den forberedende dommer i lagmannsretten traff beslutning om ikke å anvende tvangsmidler.

A påkjærte denne beslutning, og kjæremålsutvalget uttalte:

«Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at beslutningen om ikke å anvende tvangsmidler må oppheves. Beslutningen er truffet av en av lagdommerne, mens den etter tvistemålsloven §166 må treffes av rettens formann (her førstelagmannen) når retten ikke er samlet til møte.»