Rt-1980-412

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1980-03-15
Publisert:	Rt-1980-412
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 36/1980
Parter:	Førstestatsadvokat Elg Elgesem, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen).
Forfatter:	Michelsen, Skåre, Hellesylt, Løchen, Stabel
Lovhenvisninger:	Skattebetalingsloven (1952), Merverdiavgiftsloven (1969) §72, Investeringsavgiftsloven (1969), Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §62, §63, §64, §67, Militære Straffelov (1902) §34, Skattebetalingsloven (1952) §12, §52, Veitrafikkloven (1965), Tolloven (1966), §34, Merverdiavgiftsloven (1969), Investeringsavgiftsloven (1969) §3, §5, §6, §7

Dommer Michelsen: Kongsberg byrett avsa den 7. februar 1979 dom med slik domsslutning:

«A, født xx.xx.1951, dømmes for overtredelse av lov om merverdiavgift av 19.6.1969 §72 annet ledd, 1. pkt., lov om investeringsavgift av 19.6.1969 §7, 1. ledd, jfr. §3,§5 §6 og skatteinnbetalingsloven av 21.11.1952 §52, jfr. §12' nr. 1, 1. pkt., jfr. straffelovens §62, §63 annet ledd og §64 til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager som etterskuddsdom til Kongsberg byretts dom av 17.1.1977.

A dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale kr. 500,- - femhundrekroner - i saksomkostninger til det offentlige.»

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til byrettens domsgrunner.

Domfelte begjærte fornyet behandling ved lagmannsrett, og fikk samtykke av Høyesteretts kjæremålsutvalg til dette for så vidt angår overtredelsen av skattebetalingsloven.

Umiddelbart før hovedforhandlingen i lagmannsretten skulle ta til, trakk domfelte sin begjæring tilbake, og erklærte den 14. desember 1979 i stedet anke over byrettens dom. Hans anke retter seg mot lovanvendelsen og straffutmålingen.

Utenom anken har forsvareren for Høyesterett - med tilslutning

Side:413

av den møtende statsadvokat - gjort gjeldende at domfelte må frifinnes for tiltalens post II a, da forholdet er foreldet. Jeg er på dette punkt enig med aktor og forsvarer. Tiltalebeslutningens post II a retter seg mot overtredelse av investeringsavgiftslovens §7 første ledd, jfr. §3, §5 og §6. Maksimumsstraffen er her fengsel i ett år. Domfelte gikk konkurs den 10. mars 1976, og fra det tidspunkt løper foreldelsesfristen, som etter straffelovens §67 er 2 år. Tiltale ble reist den 30. mai 1978. Forholdet er da foreldet, og domfelte må bli å frifinne for dette punkt.

Domfeltes anke over lovanvendelsen retter seg mot post I og II i tiltalen, og domfelte synes å mene at han ikke kan straffes for disse forhold, da han av skattefogden ble innvilget utsettelse med å innbetale skyldig avgift. Denne ankegrunn kan ikke føre frem, og den er da heller ikke opprettholdt av forsvareren for Høyesterett. En utsettelse med å innbetale fortalt skyldig avgift medfører ikke straffrihet. Jeg viser til hva det er uttalt om en slik betalingsutsettelse i Høyesteretts avgjørelse i Rt-1979-411.

Domfelte mener at straffen burde vært gjort betinget. Jeg er kommet til at denne anken bør tas til følge.

På det tidspunkt da tiltalen i denne sak ble reist, var samtlige avgifts- og skatterestanser gjort opp. Det er av betydning å gjøre rede for de nærmere omstendigheter i forbindelse med oppgjøret.

Tiltalens post I a gjelder firmaet A Containertransport og knytter seg til 4. og 5. termin for 1975, som forfalt til betaling henholdsvis 20. oktober og 20. desember samme år. Den 11. februar 1976 fremsatte skattefogden konkursbegjæring mot domfelte som eier av dette firmaet. Begjæringen omfattet ikke bare de to avgiftsterminene jeg har nevnt, men også 2. og 3. termin for 1975, som hadde forfallstid henholdsvis 20. juni og 20. august. Den 18. februar 1976 ble det holdt møte i skifteretten til behandling av konkursbegjæringen. Ved denne anledning betalte domfelte avgiftsbeløpene for 2. og 3. termin 1975 med de påløpne tillegg, tilsammen ca. kr. 47.000. Han lovte å betale det resterende beløp firmaet var skyldig innen den 25. februar 1976, og spørsmålet om å åpne konkurs ble utsatt. Domfelte betalte imidlertid ikke noe beløp innen den frist som var satt, og den 5. mars 1976 ble det holdt nytt rettsmøte i skifteretten. Domfelte opplyste nå at han kunne betale et størte beløp innen den 9. mars, og med skattefogdens tilslutning ble saken på ny utsatt. Da også denne nye frist ble oversittet, ble konkurs åpnet den 10. mars 1976. I dette rettsmøtet var domfelte ikke til stede. Han var blitt oppholdt på grunn av et uhell med en av sine biler. Den 11. mars kom domfelte tilbake fra sin reise, og gikk denne dag til sin bank med en sjekk på kr. 60.000 for å betale hele det beløp firmaet A Containertransport var skyldig. I banken fikk han vite at han den foregående dag var slått konkurs, og sjekken ble innlevert til bobestyreren, og beløpet inngikk i boets masse. Under bobehandlingen er så det skyldige beløp for dette firma betalt fullt ut.

For det annet firmas vedkommende, A og B Transport, gjaldt saken avgift for 4., 5. og 6. termin 1975, som forfalt til betaling henholdsvis 20. oktober og 20. desember 1975 og 20 februar 1976.

Side:414

Dette firma som ikke var innbefattet i konkursbegjæringen, ble avviklet i løpet av 1977. I forbindelse med avviklingen ble avgiftsbeløpene betalt. Det dreiet seg om et beløp på rundt regnet kr. 21.000. Av dette utgjorde kr. 334 investeringsavgift.

Ved avveiningen av om straffen skal gjøres betinget, legger jeg ikke vekt på at domfelte ved dom av Kongsberg byrett av 17. januar 1977 er dømt til fengsel i 45 dager for overtredelse av den militære straffelovs §34 annet ledd.

Det er ikke noe ved domfeltes personlige forhold som kan begrunne at reaksjonen gjøres betinget, således ikke at han var ung og forretningsmessig uerfaren. Jeg nevner også at det ikke foreligger som straffskjerpende moment at regnskapene ikke er riktige eller at rettidige oppgaver ikke er levert.

Når man skal vurdere om fullbyrdelsen av fengselsstraffen i dette tilfelle kan utstå, må man etter min oppfatning i domfeltes favør legge vekt på de særegne omstendigheter som knytter seg til betalingen av de skyldige beløp.

Som jeg alt har nevnt, betalte domfelte i rettsmøtet den 18. februar 1976 de beløp firmaet A Containertransport skyldte for 2. og 3. termin 1975. I skattefogdens anmeldelse til påtalemyndigheten er unnlatelse av å betale avgiften for disse to terminer i tide, ikke medtatt. Dette moment kan synes å vise den holdning skattemyndighetene her inntok når et beløp ble erlagt om enn for sent.

Hadde skattefogden visst at domfelte den 11. mars ville være i stand til å betale hele det resterende beløp firmaet var skyldig, må man anta at konkursbegjæringen ikke ville blitt opprettholdt, og at skattemyndighetene denne dagen ville ha fått sitt oppgjør fullt ut. Ved straffutmålingen kan man etter min oppfatning ikke se bort fra den mulighet at skattemyndighetene da ikke ville ha gått til det skritt å anmelde domfelte for noe forhold som hadde adresse til firmaet A Containertransport. Man kan ikke se bort fra at det skyldes uheldige omstendigheter at beløpet på dette tidspunkt ikke ble erlagt og anmeldelse som følge av dette innlevert.

Det som skjedde i mars 1976, gjaldt ikke det annet firma domfelte var deltaker i, A og B Transport. Man kan etter min mening heller ikke se bort fra at det muligens ikke ville ha blitt sendt anmeldelse for forholdene vedrørende dette firma dersom skattemyndighetene hadde mottatt oppgjør for det annet selskap den 11. mars 1976. Som jeg har fremholdt, dreier det seg om et beløp på rundt regnet kr. 21.000.

Man står etter dette i denne sak ikke bare overfor den omstendighet at samtlige avgiftsbeløp er betalt før tiltale reises. Dette er i seg selv et moment som man i praksis ved straffutmålingen har lagt vekt på i de domfeltes favør. Det knytter seg også særegne omstendigheter til denne betaling og til det hendelsesforløp som ledet frem til anmeldelsen for straffbare forhold. Disse omstendigheter har ingen betydning for skyldspørsmålet, og en anmeldelse fra skattemyndighetenes side er ingen betingelse for at påtalemyndigheten kan reise tiltale. Men ved straffutmålingen bør de forhold jeg har fremhevet, tillegges vekt.

Side:415

Det har for min vurdering også betydning at det samlede avgiftsbeløp, ca. kr. 60.000, om det enn ikke kan betegnes som ubetydelig, dog ikke kan sies å være særlig stort. Jeg behøver ikke ta stilling til om beløpet i seg selv kan anses for å være av slik størrelsesorden at en betinget reaksjon kan være på sin plass. Når man imidlertid ser det moment jeg nå har fremholdt, i sammenheng med de særegne omstendigheter jeg før har pekt på, er det etter min oppfatning, til tross for den strenge linje Høyesterett har fulgt i saker som gjelder unnlatelse av å betale mottatt merverdiavgiftsbeløp, på sin plass å gjøre fengselsstraffen betinget.

Det er i dette tilfelle gått lang tid siden de straffbare forhold ble begått. Man kan etter min oppfatning ikke ved avveiningen av om reaksjonen skal gjøres betinget, i domfeltes favør legge vekt på hele det tidsforløp man kan konstantere. Jeg vil dog tillegge det noen betydning at det her gikk ikke kort tid inntil forholdet ble anmeldt til påtalemyndigheten, og at dette har bidratt til at saken er blitt gammel.

Jeg føyer til at domfeltes overtredelse av skattebetalingsloven ikke gjelder et slikt beløp at forholdet kan tillegges avgjørende vekt ved vurderingen av om straffen kan gjøres betinget.

Jeg stemmer for denne

dom:

1. A, født xx.xx.1951, frifinnes for det i tiltalebeslutningens post II a nevnte forhold.

2. I byrettens dom giøres for øvrig den endring at fullbyrdelsen av straffen utsettes etter reglene i straffelovens §52, §53, §54§54 med en prøvetid på 2 - to - år.

Dommer Skåre: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Hellesylt, Løchen og Stabel: Likeså.

Av byrettens dom sorenskriver Odd Birketvedt med domsmenn):

A, født xx.xx.1951. Han kan ikke oppgi sin formue, oppgir sin inntekt siste år til kr. 119.000,-. Han er gift og forsørger kone og et barn. Ved Kongsberg byretts dom av 17.1.1977 er han idømt 45 dagers fengsel for overtr. av mil. strl. §34. Dommen er sonet. Han er videre botlagt 6 ganger for overtredelse av vegtrallkkloven og tolloven.

Ved tiltalebeslutning, rettet i retten 6.2.1979, utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 30. mai 1978 er A satt under tiltale ved Kongsberg byrett til fellelse etter:

I. merverdiavgiftsloven av 19.6.1969 §72 annet ledd, 1. pkt. for forsettlig å ha unnlatt å betale til statskassen avgift som pliktes av mottatt vederlag, eller å ha medvirket hertil a) ved i 1975 som medinnehaver av A Contalnertransport å ha unnlatt å innbetale til statskassen merverdiavgift av mottatt vederlag for 4. og

5. termin 1975, i alt kr. 40.841,-, eller medvirket hertil, b) ved i 1975 og 1976 som medinnehaver av fa. A og B Transport å ha unnlatt å innbetale til statskassen merverdiavgift av mottatt vederlag for 4. -

Side:416

6. termin 1975 i alt kr. 20.804,- eller å ha medvirket hertil,

II. investeringsavgiftsloven av 19.6.1969 §7 første ledd, jfr. §3,§5 og §6, for å ha unnlatt å betale til statskassen investeringsavgift på varige driftsmidler m.v., eller å ha medvirket hertil, a) ved i 1975 som eneinnehaver av fa. A Containertransport å ha unnlatt å betale til statskassen skyldig investeringsavgift for 4. og 5. termin

1975, i alt kr. 5.967,-, eller å ha medvirket hertil, b) ved i 1975 som medinnehaver av fa. A og B Transport å ha unnlatt å betale til statskassen skyldig investeringsavgift for 4. - 6. termin

1975, i alt kr. 334,-, eller å ha medvirket hertil,

III. skattebetalingslovens av 21.11.1952 (nr. 2) §52,jfr. §12 nr. 1, 1. pkt. hvoretter arbeidsgiveren skal hver 15.1, 15.3, 15.5, 15.7, 15.9 og 15.11 sende oppgjør for forskottstrekk i de to foregående måneder til skatteoppkreveren i det distrikt hvor den enkelte lønnstaker er skattepliktig, ved i 1975 i Kongsberg som merkantil leder av fa. A og B og/eller fa. A Containertransport å ha unnlatt å innbetale til kommunekassereren i Nesodden tilsammen kr. 8.199,-, som var trukket i skatt av lønn til C og D. - - -

Retten legger følgende til grunn for sin avgjørelse:

Det var antagelig på senhøsten 1971 etter at han hadde anskaffet seg en brukt lastebil at han startet lastebiltransport. Denne bilen ble etter forholdsvis kort tid ombyttet med en ny lastebil. Senere utvidet tiltalte transportvirksomheten ved anskaffelse av større motorkjøretøyer for transport, og tiltalte drev virksomheten alene og personlig under firmanavnet A Containertransport. Tiltalte overlot bokførselen for virksomheten til et regnskapsfirma, men tiltalte har selv forestått og undertegnet de oppgaver som er innsendt til fylkesskattesjefen i Buskerud for merverdiavgift og investeringsavgift. Det er således tiltalte selv som innsendte og hadde undertegnet de oppgaver for mottatt vederlag for 4. og 5. termin 1975, hvoretter tiltalte var pliktig til å betale en merverdiavgift på tilsammen kr. 40.841,- for de to her nevnte avgiftsterminer. Når det gjaldt avgiftsoppgaven for 4. termin 1975 som hadde innleveringsfrist, senest innen 20.10.1975, så ble denne innlevert den 27.10.1975. Oppgaven for 5. termin 1975 hadde innleveringsfrist innen 20.12.1975 og oppgaven ble her innsendt den 22.1.1976. Det er på det rene at avgiften etter lov om merverdiavgift §34 forfaller til betaling ved utløpet av oppgavefristen.

I forbindelse med innsendelsen av forannevnte oppgaver over merverdiavgift for 4. og 5. termin 1975 vedrørende A Containertransport er det også medtatt investeringsavgift for 4. og 5. termin 1975 med tilsammen kr. 5.967,-.

Høsten 1974 startet tiltalte sammen med B et transportfirma under betegnelsen A og B Transport. Dette firmaet drev også transportvirksomhet og var pliktig til å betale merverdiavgift og investeringsavgift av sin virksomhet. Det er innsendt omsetningsoppgaver for virksomheten til fylkesskattesjefen i Buskerud for 4. og 5. termin 1975 og 6. termin 1975 som omfatter merverdiavgift av mottatt vederlag for nevnte terminer med i alt kr. 20.804,-. Omsetningsoppgavene er undertegnet av A. Det er videre innsendt oppgave for investeringsavgift for terminene 4. - 6. 1975 for A og B Transport med tilsammen kr. 334,-.

Tiltalte har som medinnehaver av fa. A og B og/eller som innehaver av A Contalnertransport i 1975 og dels i 1976 innsendt til kommunekassereren i

Side:417

Nesodden oppgave over trukket skatt i lønn som er utbetalt til C og D med tilsammen kr. 8.199,- og tiltalte har unnlatt å innbetale de inntrukne skattebeløp til kommunekassereren i Nesodden.

Retten finner at tiltalte som eneinnehaver av A Containertransport var ansvarlig for innbetaling av de merverdiavgiftsterminer og den investeringsavgift som er medtatt i omsetningsoppgavene vedrørende A Containertransport for 4. og 5. termin 1975. Videre finner retten at tiltalte må være strafferettslig ansvarlig for at de avgiftsbeløp for 4. - 6. termin 1975 vedrørende A og B Transport ble innbetalt til avgiftsmyndighetene. Det var tiltalte som underskrev omsetningsoppgavene og etter de foreliggende opplysninger legger retten til grunn at det var tiltalte som var den merkantile leder av firmaet, slik at det må være riktig å anse tiltalte som strafferettslig ansvarlig for at de oppgitte avgifter ble innbetalt til avgiftsmyndighetene.

Det er også tiltalte som har undertegnet de oppgjørslister vedrørende lønn og forskuddstrekk som er sendt kommunekassereren i Nesodden vedrørende C og D og som har vært i arbeide for A og B Transport og/eller A Containertransport.

Retten finner også at det var tiltalte som var ansvarlig for at den inntrukne skatt på tilsammen kr. 8.199,- ble oversendt kommunekassereren i Nesodden, idet det må anses for å ha vært tiltaltes plikt til å sørge for at inntrukket skatt for arbeidstakerne C og D som hadde vært arbeidstakere i A og B Transport og/eller i tiltaltes eget transportfirma ble oversendt til kommunekassereren i Nesodden.

Det er på det rene at den merverdi- og investeringsavgift som tiltalte var skyldig ifølge egne oppgaver for 4. og 5. termin 1975 vedrørende A Containertransport ikke var betalt da skattefogden i Buskerud den 12. februar 1976 innsendte konkursbegjæring til Kongsberg skifterett på tiltalte. Det var berammet skiftesamling for å behandle konkursbegjæringen og under denne hvor tiltalte møtte så gikk skattefogden med på å stille konkursbegjæringen i bero inntil 25. februar 1976 slik at tiltalte i tilfelle skulle få anledning til å innbetale de skyldige avgiftsterminer som var nevnt i konkursbegjæringen. En del av beløpet ble betalt straks og tiltalte fikk senere forlenget frist til 9. mars 1976 for å dekke merverdiavgiften m.v. Da tiltalte ikke overholdt den nye fastsatte frist for betaling så ble tiltalte ved Kongsberg skifteretts kjennelse av 10. mars 1976 tatt under behandling som konkursbo. Ved bobehandlingen som er avsluttet er det gitt full dekning for den merverdiavgift for 4. og 5. termin 1975 vedrørende A Containertransport tilsammen kr. 40.841,-.

Den skyldige merverdiavgift vedrørende A og B Transport for 4. - 6. termin 1975 tilsammen kr. 20.804,-, er likeledes betalt i sin helhet i forbindelse med at A og B Transport er blitt oppløst.

Retten finner at tiltalte forsettlig har overtrådt lov om merverdiavgift §72 annet ledd, 1. pkt., investeringsavgiftsloven av 19.6.1969 §7 første ledd, jfr. §3, §5 og §6 samt skattebetalingslovens §52; jfr. §12 nr. 1, 1. pkt. og at tiltalte må bli å dømme for overtredelse av disse bestemmelser.

Når det gjelder straffeutmålingen skal retten bemerke: De forhold som tiltalte nå er dømt for er foregått forut for Kongsberg byretts dom av 17.1.1977 og straffelovens §64 kommer således til anvendelse ved utmålingen av straff for de forhold tiltalte nå er dømt for. Det må således utmåles en tilleggsstraff til den straff som tiltalte ble idømt ved Kongsberg byretts

Rt. hefte 7/1980-3.

Side:418

dom av 17.1.1977.

Under henvisning til foranstående fastsetter retten straffen for de forhold som tiltalte nå er dømt for til fengsel i 45 dager. I straffskjerpende retning har retten lagt vekt på at det samlede merverdiavgiftsbeløp som er unnlatt innbetalt utgjør kr. 61.645,-, og i tillegg hertil er det unnlatt innbetalt investeringsavgift på tilsammen kr. 6.301,- og unnlatt innbetaling av inntrukket skatt med tilsammen kr. 8.199,-. Det er således ganske store beløp som tiltalte har unnlatt å innbetale til skattemyndighetene. Retten har videre i skjerpende retning lagt vekt på at selv om det ble gjort pågang fra innfordringsmyndighetene for å få de skyldige merverdiavgift og investeringsavgiftsbeløp betalt og det i denne forbindelse ble fremmet konkursbegjæring fra skattefogden i Buskerud mot tiltalte på grunn av manglende innbetaling av skyldige avgifter så ble likevel ikke fra tiltalte foretatt de nødvendige innbetalinger slik at han kom ajour med betaling av skyldige og forfalte avgifter. Retten peker i denne forbindelse på at etter at tiltalte var begjært konkurs og konkursbegjæringen var behandlet i skifteretten så fikk tiltalte utsettelse til 25.2.1976 med å betale skyldige avgifter og denne frist ble senere forlenget til 9.3.1976, men da innbetalingen ikke innkom ble tiltaltes bo tatt under konkursbehandling ved skifterettens kjennelse av 10. mars 1976. I formildende retning har retten sett hen til at tiltalte var ganske ung da han startet sin transportforretning og etter de foreliggende opplysninger har han personlig engasjert seg sterkt i virksomheten og har også gått til anskaffelse av kostbare driftsmidler som igjen har medført at det er oppstått en presset økonomisk situasjon, og dette har igjen medført vanskeligheter for tiltalte å skaffe de nødvendige midler til å dekke skyldige avgifter og skatter etter hvert som de forfalt.

Tiltaltes forsvarer som prinsipalt har nedlagt påstand om at tiltalte må frifinnes, har subsidiært henstillet til retten at det må bli anvendt betinget dom om tiltalte skulle bli dømt, for de forhold som er omhandlet i tiltalebeslutningen helt eller delvis. Forsvareren har i den forbindelse vist til at det var uheldige omstendigheter som førte til at det ble åpnet konkurs hos tiltalte og at dette i virkeligheten ikke skulle vært gjort siden tiltalte i virkeligheten var solvent. Tiltalte møtte også frem i skifteretten dagen etter konkursåpningen og medbrakte da sjekker som fullt ut ga dekning for det merverdiavgiftsbeløp som da sto udekket etter det oppgitte avgiftskrav ifølge konkursbegjæringen.

Retten har overveiet spørsmålet om det her kunne være forsvarlig å treffe bestemmelse om at fullbyrdelsen av den idømte fengselstraff kunne utsettes, men retten er etter en samlet vurdering av de foreliggende opplysninger og hensett til størrelsen av den merverdiavgift og investeringsavgift og inntrukket skatt som tiltalte har unnlatt å innbetale kommet til at det her er nødvendig med en ubetinget reaksjon. Det følger av Høyesteretts praksis i saker av denne art at straffen ut fra generalpreventive grunner må være ubetinget fengselstraff, med mindre særlig grunner taler for at straffen gjøres betinget. Retten er klar over som påpekt av forsvareren at den merverdiavgift som er nevnt i tiltalebeslutningen i sin helhet er betalt. Men slik som forholdene ligger an i denne sak er retten blitt stående ved at det ikke her foreligger slike særlige grunner at det finnes forsvarlig å treffe bestemmelse om at fullbyrdelse av fengselstraffen skal utstå.

Når det gjelder overtredelsen av det forhold som er beskrevet i tiltalebe-

Side:419

slutningens III, skatteinnbetalingslovens §52, jfr. §12 nr. 1 som isolert sett ville ha medført en bot så er dette forhold tatt i betraktning som en straffskjerpende omstendighet ved utmålingen av fengselstraffen, jfr. straffelovens §63 annet ledd. - - -