Rt-1985-805
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1985-06-28 |
| Publisert: | Rt-1985-805 (235-85) |
| Stikkord: | Jordskifte |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 28. juni 1985 i l.nr. 237 K/1985 |
| Parter: | 1. Einar Lauten, 2. Jan Lauten (advokat Johan Hagen) mot Sigfred Rønningen (advokat Ivar Hustad). |
| Forfatter: | Michelsen, Holmøy, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Jordskifteloven (1979), Jordskifteloven (1979) §61 |
Namdal jordskifterett behandlet 21. desember 1978 grensegangssak mellom fem bruk under gnr. 62 i Nærøy. Grensegangen var forlangt av Tormod Rønningen, eier av bnr. 13. Saken ble foretatt som voldgiftsmessig jordskiftesak av jordskiftedommeren alene i medhold av dagjeldende jordskiftelovs kapittel 11.
I rettsboken er protokollert:
«Jordskiftelandmåler Jon Tyldum har den 5. oktober og 12. oktober d.å. konferert med partene angående grensa.
Det var endel mindre uklarheter om grensas forløp, men etter en del forhandlinger ble det oppnådd forlik om grensa. Denne ble derpå stukket ut og avmerket.»
Deretter følger rettens beskrivelse av grensen.
I brev til jordskifteretten av 16. januar 1979 begjærte Einar og Jan Lauten grenseoppgang for sin eiendom bnr. 3 mot bnr. 13 og 15, under henvisning til det foretatte. Begjæringen ble senere frafalt hva angår bnr. 15.
Namdal jordskifterett avsa 8. juni 1982 kjennelse med slik slutning:
«Det krav om grensegang som Einar og Jan Lauten har fremsatt i brev av 16. januar 1979 blir å avvise.
Verdien av kravet er ikke over kr. 2000,-.»
Einar og Jan Lauten påanket jordskifterettens kjennelse til Frostating lagmannsrett. De gjorde gjeldende at det ikke forelå noen rettskraftig avgjørelse som var til hinder for at deres grensegangssak ble fremmet. De hevdet også at jordskifterettens verdiansettelse åpenbart var uriktig. De nedla påstand om opphevelse av jordskifterettens kjennelse. Sigfred Rønningen som hadde overtatt bnr. 13 nedla påstand om at jordskifterettens kjennelse ble stadfestet.
Lagmannsretten avsa 22. mars 1985 kjennelse med slik slutning:
«Anken fra Einar og Jan Lauten avvises.»
Lagmannsretten la til grunn at jordskifterettens avgjørelse måtte betraktes som en realitetsavgjørelse uansett at den ikke var benevnt dom etter §17 og uansett at den i slutningen var formulert som en avvisning av saken. Retten fant at verdigrensen i jordskifteloven §61 tredje ledd også måtte gjelde for en realitetsavgjørelse som den foreliggende, jfr. Rt-1959-635. Lagmannsretten fant videre at jordskifterettens vurdering av tvisteverdien ikke var åpenbart uriktig. - - -
Einar og Jan Lauten har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
De kjærende parter har blant annet gjort gjeldende følgende:
«De kjærende parter vil hevde at lagmannsretten har tatt feil når den har lagt til grunn at verdigrensen for tvisten ikke er over kr. 2000,-.
Ved vurderingen av verdigrensen for tvisten må det tas hensyn til såvel det omtvistede areal, som utgjør ca 1 dekar, som de utgifter de kjærende parter vil bli påført til nytt gjerde.
Det er her spørsmål om å sette opp nytt nettinggjerde i en lengde av ca 400 m, og bare denne utgift vil, med arbeid og materialer, beløpe seg til mellom kr. 7000,- og kr. 8000,-. Det vil bli fremlagt et kostnadsoverslag for oppsetting av gjerde i et senere prosesskriv.
Det bestrides for øvrig at det gamle gjerdet er delvis nedfalt, og at nytt gjerde må oppføres uansett. Det gjerdet som i dag er oppsatt, fyller de funksjoner gjerder skal ha.» - - - ,
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Lagmannsretten er kommet til at jordskifterettens vurdering av tvistegjenstandens verdi ikke kan settes til side, jfr. jordskifteloven §61 tredje ledd om at jordskifterettens verdimessige vurdering er bindende, dersom det ikke er «openbert at verdsettinga er urett». Av loven ordlyd fremgår det at det skal meget til før de overordnede retter kan sette sin vurdering over jordskifterettens på dette punkt.
Kjæremålsutvalget nevner at det er verdien på tidspunktet for jordskifterettens avgjørelse som er aktuell i denne forbindelse, se Austenå og Øvstedal, Jordskifteloven, 1984 06 flg. note 12 og 13.
De kjærende parter har særlig understreket at kostnadene med å sette gjerde langs den nye grensen må tas med i beregningen av tvistegjenstandens verdi i tillegg til verdien av det omtvistede grunnareal. Etter kjæremålsutvalgets mening kan ikke dette ubetinget legges til grunn, eksempelvis dersom det ikke er gjerde fra tidligere eller eksisterende gjerde er dårlig og må skiftes ut. Opplysningene om dette er motstridende. Kjæremålsutvalget kan på det foreliggende grunnlag ikke se at jordskifterettens verdiansettelse må settes til side som åpenbart uriktig.
Kjæremålet har vært forgjeves, og kjæremålsutvalget finner at de kjærende parter må erstatte kjæremålsmotpartens saksomkostninger. Overensstemmende med kjæremålsmotpartens oppgave settes beløpet til kr. 500.
Kjennelsen er enstemmig. - - -