Rt-1978-1568
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1978-11-03 |
| Publisert: | Rt-1978-1568 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 322 K/1978 |
| Parter: | Brødrene Torjussen A/S (høyesterettsadvokat Anders Rekve) mot Staten v/Justisdepartementet (regjeringsadvokaten v/advokat Mads H. Andenæs). |
| Forfatter: | Mellbye, Schweigaard Selmer, Røstad |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §179, Tvistemålsloven (1915) §398 |
En beslutning av Stavanger byrett om å pålegge staten v/Justisdepartementet å fremlegge et notat utarbeidet i Justisdepartementet, ankom til regjeringsadvokatens kontor 30. juni eller 3. juli 1978. Den advokat som behandlet saken, var da på ferie og fikk ikke se avgjørelsen før 17. juli. Han påkjærte beslutningen 19. juli. Kjæremålsfristen var 3 dager, jfr. tvistemålslovens §398 annet ledd.
Gulating lagmannsrett fant under tvil at kjæremålet var rettidig fremsatt. I det videre kjæremål uttalte kjæremålsutvalget:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet over byrettens beslutning er erklært for sent og skulle vært avvist.
Om kjæremålsfristen uttaler lagmannsretten:
«I anledning av at kjæremålsfristen i dette tilfelle er tre dager, har advokat Andenæs pekt på at byrettens beslutning formentlig ankom til hans kontor den 30.6. eller 3.7. etter at han var reist på ferie, og ble først lest av ham da han kom tilbake den 17.7.1978. Byrettens ekspedisjon var i mellomtiden lagt i hans posthylle av kontorpersonalet. Under henvisning til kjennelse inntatt i Rt-1977-1372 hevdes det at forkynnelse da først har skjedd for advokat Andenæs den 17.7.1978 idet han ikke er fullmektig hos regjeringsadvokaten men - så vidt forståes - selvstendig arbeidende advokat. Subsidiært har regjeringsadvokaten søkt oppreisning.
Saksøkeren - motparten i kjæremålssaken - Brødr. Torjussen A/S har ved sin prosessfullmektig, h.r.advokat Anders Rekve, hevdet at fristen er oversittet fordi forkynnelsen - overensstemmende med kjennelse inntatt i Rt-1976-250 - må regnes fra den dag da byrettens beslutning kom til regjeringsadvokatens kontor.
Lagmannsretten finner under tvil å burde legge til grunn at forkynnelsen i dette tilfelle først foregikk den 17. juli da advokat Andenæs kom tilbake fra ferie og fikk anledning til å lese beslutningen. Retten bygger da på at advokat
Side:1569
Andenæs' stilling ikke kan likestilles med en advokatfullmektigs stilling og at forholdet således er forskjellig fra det tilfelle som er behandlet i Rt-1976-250.
Lagmannsrettens tvil knytter seg til spørsmålet om ikke advokat Andenæs under sitt feriefravær burde kunne ha sørget for at en annen på hans vegne kunne vedta forkynnelse under fraværet - jfr. Rt-1977-1372 på side 1373.
Det synes nærliggende at man ved regjeringsadvokatembetet hvor der er flere advokater - sørger for at forkynnelser ble vedtatt når vedkommende ekspedisjon kom til kontoret og at de nødvendige skritt ble tatt i dens saksbehandlende advokats feriefravær.
Etter omstendighetene finner lagmannsretten allikevel å burde legge til grunn at forkynnelsen først skjedde den 17. juli og at kjæremålet til Gulating lagmannsrett således er erklært rettidig.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner - i motsetning til lagmannsretten - at kjæremålsfristen begynte sitt løp da byrettens beslutning kom frem til og ble tilgjengelig for Regjeringsadvokatembetet.
Statens prosessfullmektig er Regjeringsadvokaten. Hans embetskontor er organisert med høyesterettsadvokater, advokater og advokatfullmektiger til å bistå med arbeidet. Disse opptrer alle på vegne av Regjeringsadvokaten. Det tilkommer Regjeringsadvokaten å organisere dette samarbeidet, herunder å avgjøre hvem av de bistående jurister som til en hver tid skal behandle den enkelte sak.
Under disse omstendigheter må det være ordningen at frister som begynner sitt løp fra den dag et dokument er gjort kjent for en prosessfullmektig, i saker hvor Regjeringsadvokaten er prosessfullmektig, løper fra den dag dokumentet er tilgjengelig for embetet. Det må være en del av arbeidsordningen innenfor embetet å sørge for at det under reise-, ferie- og sykdomsfravær er stedfortredere som kan passe på de frister hvis løp denne regel utløser. Kjæremålsutvalget finner støtte for dette syn i avgjørelsen i Rt-1976-250 om forholdet mellom en advokat og hans fullmektig og i den praksis som i straffesaker gjelder ved fristberegningen for politimestrene.
Statens kjæremål til lagmannsretten skulle etter dette vært avvist. Saken må sendes tilbake til byretten til behandling av den foreliggende oppreisningsbegjæring.
Etter resultatet må staten erstatte motparten sakens omkostninger for så vidt angår kjæremålsbehandlingen i lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg. Omkostningene settes til kr. 2 000.
Kjennelsen er enstemmig.»
Side:1570