Rt-1983-196

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	1983-02-12
Publisert:	Rt-1983-196 (26-83)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Kjennelse 12. februar 1983 i l.nr. 11/1983
Parter:	Statsadvokat Lasse Qvigstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Jan Steen Holm).
Forfatter:	Bugge, Aasland, Elstad
Lovhenvisninger:	Arbeidsmiljøloven (1977) §4, §85, §8, §16, §3, §86

Dommer Bugge: Bodø byrett avsa 25. oktober 1982 dom med denne domsslutning:

«A, født xx.xx.1948, dømmes for overtredelse av arbeidsmiljøloven §85 jfr. §4 annet ledd jfr. §8 nr. 1 F til en straff av bot stor kr. 500,- - femhundrekroner 00/100 - subs 7 - sju - dager fengsel.»

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.

A mener at han er dømt med urette, og har anket over lovanvendelsen og saksbehandlingen.

Lovanvendelsesanken er begrunnet med at byretten har lagt en for streng aktsomhetsnorm til grunn når den har funnet at domfelte hadde plikt til selv å skaffe seg kjennskap til om de oppstikkende armeringsjern på ulykkesstedet var forsvarlig sikret, og at hans unnlatelse av å forvisse seg om dette er en uaktsom, og dermed straffbar overtredelse av bestemmelsen i arbeidsmiljøloven §8 nr. 1 f). Som anleggsleder for - - - A/S arbeidsoperasjoner på X flystasjon hadde domfelte øverste ansvar for tre geografisk atskilte byggeplasser, med en ikke ubetydelig arbeidsstokk. Under ham i organisasjonen kom først anleggsingeniørene, som har det daglige tilsyn med virksomheten på den enkelte byggeplass, og deretter formennene og basene. Det ville umuliggjøre anleggslederens funksjon som administrativ leder om han personlig skulle ha plikt til å innhente detaljopplysninger om sikringstiltakene på hvert enkelt arbeidssted til enhver tid. Etter domfeltes mening må aktsomhetsplikten for ham som anleggsleder være oppfylt når han sørget for at det på anleggsstedet er etablert en fornuftig og forsvarlig vernetjeneste, og når han gjennom instrukser og kontrollrutiner og ved å ha skaffet til veie nødvendige sikringsmateriell har dradd omsorg for at de enkelte sikringstiltak blir fulgt opp. Dette hadde han gjort, og noe mer kan man ikke kreve.

Lovanvendelsen er også etter domfeltes mening uriktig når byretten synes å ha ment at det er en ubetinget regel at alt oppstikkende armeringsjern på en byggeplass skal være sikret til enhver tid. De veiledende regler fra Direktoratet for arbeidstilsynet av februar 1978 går ikke så langt, og dessuten må risikoen ved å unnlate å sikre jernene på det enkelte arbeidssted og ved den enkelte arbeidsoperasjon veies mot den risiko det innebærer å anbringe og deretter igjen skulle fjerne sikringsmateriellet. Bare hvis denne avveiende vurdering må anses som uaktsom, vil straffansvar kunne foreligge.

Anken over saksbehandlingen gjelder domsgrunnene, som hevdes å være mangelfulle. Den er for så vidt subsidiær og knytter seg nært til angrepene på lovanvendelsen. Etter domfeltes mening er det en feil at byretten ikke har gått nærmere inn på det vernearbeid som var organisert på anleggsstedet, og drøftet betydningen av det for hans straffansvar. Det blir her spesielt pekt på at byretten ikke har vurdert om det var praktisk mulig for anleggslederen å detaljkontrollere sikringstiltakene, og at saken for så vidt har vært mangelfullt opplyst fordi det ikke er foretatt avhør av de mellomliggende ledd - anleggsingeniør, formann og bas - i linjeorganisasjonen. Videre er grunnlaget for domfellelsen uklart fordi byretten har unnlatt å ta stilling til om domfelte faktisk visste at armeringsjernene på ulykkesstedet var usikret. Byretten har heller ikke drøftet på en tilfredsstillende måte om loven krav til arbeidsmiljøet innebærer at alt oppstikkende jern alltid skal være sikret, uten hensyn til den risiko sikringsarbeidet medfører.

Jeg er kommet til at anken over saksbehandlingen må tas til følge. Etter min mening er domsgrunnene ikke tilstrekkelige til at det kan prøves om domfelte uaktsomt har overtrådt bestemmelsen i loven §8 nr. 1 f) om at det skal «tas nødvendige forholdsregler for å hindre at arbeidstakerne skades ved fall - - -».

Jeg nevner først at forelegget i saken var utferdiget etter arbeidsmiljøloven §86 jfr. §16 nr. 2, idet politiet i samsvar med Arbeidstilsynets tilråding hadde ansett domfelte som arbeidstaker i - - - A/S. Byretten fant ut fra de opplysninger som forelå om hans oppgaver og ansvar på anleggsstedet, at det var reglene for arbeidsgivere - §85 jfr. §4 annet ledd - som måtte få anvendelse. Verken aktor eller forsvarer for Høyesterett har hatt noe å bemerke til dette, og det har heller ikke jeg.

Byretten tar i sine bemerkninger om lovanvendelsen utgangspunkt i at §8 nr. 1 f) må innebære en plikt for arbeidsgiveren til ikke bare å sørge for at nødvendig sikringsmateriell er til stede på arbeidsplassen og at arbeidstakerne blir gjort kjent med bruken av det, men også til å føre positiv kontroll med at sikringstiltakene blir iverksatt. Dette er jeg enig i.

Byretten konstaterer videre at det på det sted hvor den tilskadekomne - B - arbeidet, var oppstikkende armeringsjern, og at disse ikke var sikret og heller ikke tidligere hadde vært det. Til domfeltes anførsel om at også selve sikringsarbeidet ville medføre en risiko, bemerker retten at dette ikke var tilstrekkelig grunn til å unnlate å sikre jernene mens B utførte sitt rydde- og klargjøringsarbeid. Det forelå derfor objektivt sett et lovstridig forhold. Også det er jeg enig med byretten i.

Om domfeltes subjektive forhold heter det så videre i dommen:

«Det videre spørsmål for retten blir således om tiltalte forsettlig eller uaktsomt har overtrådt bestemmelsen i §8. Tiltalte kjente til at det på ulykkesdagen den 28. august 1981 skulle foregå arbeider på ulykkesstedet. Tiltalte kjente også til at det på dette stedet var oppstikkende armeringsjern. Det har for retten ikke kommet klart fram om tiltalte visste at armeringsjernene som stakk opp, ikke var sikret på noen måte. Retten er imidlertid av den oppfatning at det foreligger en plikt for tiltalte til å skaffe seg kjennskap til dette. Unnlatelse av å skaffe seg slik kjennskap vil således være uaktsom. Retten legger til grunn at tiltalte ikke har skaffet seg kjennskap til om de oppstikkende armeringsjern var sikret eller ikke. Tiltalte blir etter dette å straffedømme for uaktsom overtredelse av arbeidsmiljøloven §85 jfr. §4 jfr. §8 nr. 1 F.»

Domfellelsen bygger altså på at domfelte som anleggsleder i alle tilfelle hadde en plikt til å forvisse seg om at jernene var sikret på B s arbeidssted. Dette har retten etter min mening ikke hatt grunnlag for å fastslå uten at det redegjøres nærmere for hvilke foranstaltninger domfelte hadde truffet med sikte på at de nødvendige sikringstiltak ble iverksatt på anleggsstedet i sin helhet; jeg tenker her særlig på de instrukser og kontrollrutiner som måtte være etablert i forhold til de underordnede om bruken av sikringsmateriell m.v. Jeg er også enig med domfelte i at det av byretten burde vært vurdert hvorvidt det ville være praktisk mulig for domfelte personlig å føre kontroll med sikringstiltakene på hvert enkelt arbeidssted ved anleggene på X flystasjon.

Jeg er oppmerksom på at byretten har funnet det bevist at det ikke var gitt noe påbud fra domfelte om at jernene skulle sikres «på ulykkesstedet» ved bruk av plastknotter eller på annen måte. Men det at han ikke har gitt noe slikt påbud spesielt for ulykkesstedet, er etter min mening ikke tilstrekkelig til at man kan fastslå at han har opptrådt uaktsomt, dersom han ellers ved pålegg og kontrollrutiner hadde gjort hva man med rimelighet kunne vente for å skape sikkerhet for at oppstikkende armeringsjern skulle være sikret når arbeidsoperasjonene på de forskjellige arbeidssteder krevde det. Jeg finner ikke å kunne utlede av byrettens domsgrunner at domfelte har forsømt seg på en slik måte.

Byretten nevner for øvrig at domfelte hadde sørget for at det var blitt drevet vernearbeid «i en viss utstrekning» ved anleggsstedet på X flystasjon og viser i denne forbindelse til en verneprotokoll datert 4. august 1981. I denne protokoll, som omhandler en befaring samme dag hvor blant andre verneombudet C og formann D deltok, er det angående den aktuelle byggeplass, Hangar 6, notert som sak 2: «Sikring av oppstikkende skjøtjern» og som ansvarlig «. . .», det vil si formann D. Hvis denne anførsel, som jeg må anta, har sammenheng med kontroll- og ansvarsrutiner som var etablert som ledd i vernetjenesten på anleggsstedet, kan det få betydning for vurderingen av domfeltes forhold. Også dette burde byretten etter min mening ha gått nærmere inn på.

Jeg stemmer for denne kjennelse:

Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.

Dommer Røstad: Jeg er kommet til et annet resultat enn førstvoterende.

På samme måte som førstvoterende er jeg enig med byretten i at arbeidsmiljøloven må forstås på den måte at arbeidsgiveren - eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten - har plikt til å føre kontroll med at de tiltak som er nevnt i §8 nr. 1 annet ledd, blir fulgt opp på arbeidsplassen. Etter den beskrivelse av saksforholdet som er gitt i byrettens dom, er jeg også enig i at forholdene på arbeidsplassen den dag tiltalen gjelder, objektivt sett var i strid med påbudet i §8 nr. 1 f) om at det særlig skal sørges for «at det tas nødvendige forholdsregler for å hindre at arbeidstakerne skades ved fall».

På denne bakgrunn kan det ikke være tvil om at arbeidslederen ville ha overtrådt bestemmelsen i §8 dersom han hadde hatt kjennskap til at det på arbeidsplassen under de foreliggende forhold var oppstikkende armeringsjern uten at disse var sikret. Ifølge byrettens dom er det imidlertid «ikke kommet klart frem om tiltalte visste at armeringsjernene som stakk opp, ikke var sikret på noen måte».

Jeg er enig med førstvoterende i at det kan se ut til at byretten har stilt for strenge krav til den aktsomhet som kan kreves, dersom byretten med den etterfølgende setning i domsgrunnene har ment at den som leder virksomheten på en arbeidsplass, «i alle tilfelle hadde en plikt til å forvisse seg om at jernene var sikret på B s arbeidssted».

Når domspremissene leses i sammenheng, kan jeg imidlertid ikke finne at byretten har tatt feil når den er kommet til at tiltalte ved anledningen på uaktsom måte overtrådte bestemmelsen i §8 nr. 1 f).

Forut for sine knappe bemerkninger om tiltaltes plikt til å forvisse seg om at jernene var sikret, har byretten fremholdt at tiltalte «kjente til at det på ulykkesdagen skulle foregå arbeider på ulykkesstedet», og at han «kjente til at det på dette stedet var oppstikkende armeringsjern». Disse uttalelser må suppleres med uttalelser som byretten har gitt på annet sted i premissene. Det er således fremholdt at armeringsjernene ikke var sikret da B utførte sitt ryddingsarbeid, og at de heller ikke tidligere hadde vært sikret på dette stedet. Byretten har videre fremholdt at det fra tiltaltes side ikke var gitt påbud om bruk av plastknotter som fantes på byggeplassen, og at det heller ikke fra tiltalte var nedlagt påbud om at de oppstikkende armeringsjern skulle sikres på annen måte ved for eksempel midlertidig å bøye toppene på disse.

Jeg forstår etter dette byrettens dom på den måte at tiltalte som arbeidsleder nok hadde sørget for at det på byggeplassen fantes plastknotter som kunne tres på enden av armeringsjernene, men at disse ikke var brukt, og at det av tiltalte ikke var gitt noe alminnelig påbud om at de skulle brukes på anleggsstedet i sin helhet, når dette var påkrevd, således under slike forhold som forelå på det sted hvor B arbeidet 28. august 1981.

Når dette legges til grunn, kan jeg som nevnt ikke finne at byretten har tatt feil når den er kommet til at tiltalte på uaktsom måte overtrådte bestemmelsen i §8 nr. 1 f).

Jeg stemmer derfor for at anken forkastes.

Dommer Aasland: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Bugge.

Dommer Elstad: Likeså.

Justitiarius Ryssdal: Jeg er enig med annenvoterende, dommer Røstad.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett kjennelse overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.

Av byrettens dom (dommerfullmektig Tore H. Pettersen med domsmenn): - - -

Den 16. april 1982 utferdiget Bodø politikammer forelegg for overtr. av

arbeidsmiljøloven §86 jfr. §16 nr. 2 - - -

ved at han den 28. august 1981 i X på fa - - - A/S anlegg på hangar 6 ved X flystasjon, som anleggsleder og verneleder unnlot å gi arbeidstakerne beskjed om at oppstikkende armeringsjern ble forsvarlig sikret før forskalingsarbeid med rensing og oljesprøyting av forskalingens innervegg ble utført, med den følge at forskalingssnekker B snublet og falt mot et oppstikk med armeringsjern, slik at skade oppsto. - - -

Retten skal bemerke: - - -

Forelegg mot tiltalte er utferdiget med hjemmel i arbeidsmiljøloven §86 jfr. §16 nr. 2. Arbeidsmiljøloven §86 er straffebestemmelsen for arbeidstakere. Tiltalte mener han ikke kan straffedømmes etter denne bestemmelse, men at han tvert om er arbeidsgivers representant.

Arbeidsmiljøloven §3 definerer hvem som er å anse som arbeidstaker, og arbeidsmiljøloven §4 definerer hvem som er å anse som arbeidsgiver. Om tiltalte skal ansees som arbeidstaker eller som arbeidsgiver må avgjøres ut fra de i §3 og §4 gitte kriterier.

Tiltalte er ansatt i Ingeniørfirmaet - - - A/S. - - - A/S er organisert med en administrerende direktør som øverste sjef under styre og generalforsamling.

Under administrerende direktør er det bygget opp en «linjeorganisasjon». - - - A/S har regiondirektører direkte underordnet administrerende direktør. Hver regionsdirektør har direkte underordnet seg distriktssjefer. Direkte underordnet distriktssjefene er byggeplassingeniørene.

Det har under vitneforklaringen kommet fram at - - - A/S anser byggeplassingeniørene som den laveste representant i organisasjonen for arbeidsgiveren. Dette kan ikke være avgjørende i forhold til arbeidsmiljøloven regler om hvem som skal ansees som arbeidstaker og hvem som skal ansees som arbeidsgiver.

Virksomheten hos - - - A/S foregår på flere forskjellige byggeplasser. Virksomheten er ambulerende.

Anleggslederen er høyeste representant for - - - A/S på byggeplassen. Han har kompetanse til å binde - - - A/S ved økonomiske disposisjoner. Han har full økonomisk frihet til å foreta eller unnlate å foreta slike disposisjoner.

Det har under vitneførselen kommet fram at anleggslederen også ansetter og avskjediger egne arbeidere. Retten legger dette til grunn.

Anleggslederen er høyeste leder for - - - A/S virksomhet på et begrenset geografisk område. Det er ingen av - - - A/S øvrige ledelse som fører daglig tilsyn til byggeplassingeniøren eller virksomheten på byggeplassen.

Retten har kommet til at de regler i arbeidsmiljøloven som gjelder arbeidsgiver må anvendes på tiltalte jfr. arbeidsmiljøloven §4 annet ledd.

Tiltalte vil etter dette være pliktig under trussel om straff til å sørge for at (arbeidsmiljøloven §8) «arbeidsplassen skal innrettes slik at arbeidsmiljøet blir fullt forsvarlig ut fra hensyn til arbeidstakeres sikkerhet, helse og velferd. Det skal særlig sørges for: F. At det tas nødvendige forholdsregler for å hindre at arbeidstakerne skades ved fall eller av fallende gjenstander eller ras».

Tiltalte har forklart at han ankom sin arbeidsplass på - - - A/S anlegg på X flystasjon den 28. august 1981 ca kl. 08.00. Ca. 1 time senere skjer det på samme arbeidsplass en arbeidsulykke.

Om morgenen den 28. august 1981 kom B til sin arbeidsplass på vanlig måte. Hans arbeid denne dagen besto i at han skulle rydde og klargjøre for videre støpearbeid et sted på byggeplassen på hangar 6 ved X flystasjon. B skulle også foreta oljesmøring av den del av forskalingen som allerede var satt opp på ulykkesstedet. Arbeidene foregikk på en murkant som var ca 1 m bred. B begynte med sitt ryddings- og klargjøringsarbeid, og det var under dette at ulykken skjedde. B snublet, og falt bakover. Fallet medførte at B ble spiddet på et av de oppstikkende armeringsjern. Dette trengte seg inn ved hans endetarmsåpning. Det er ikke klarlagt nøyaktig hvor langt inn armeringsjernet trengte seg. B greide imidlertid å heve seg opp fra det armeringsjern som han var spiddet på, og falt etter dette forover og ble liggende over en del armeringsjern som lå horisontalt. Han ble funnet i denne stilling.

At B har falt og har skadet seg på et oppstikkende armeringsjern, er i og for seg ikke noe tiltalte svarer strafferettslig for. Arbeidsmiljøloven inneholder ingen bestemmelse som setter straff for en påføring av skade hos en arbeidstaker. Arbeidsmiljøloven inneholder regler om hvorledes arbeidsmiljøet skal være innrettet, og den inneholder også angivelse av en del faremomenter som spesielt skal overveies av arbeidsgiver. Retten viser i denne forbindelse til Ot. prp. nr. 3 om lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. side 86. - - -

Det er på det rene at det på det stedet B arbeidet 28. august 1981 var oppstikkende armeringsjern. Det er også på det rene at disse oppstikkende armeringsjern ikke var sikret mens B utførte sitt arbeid med rydding og klargjøring. Armeringsjernene hadde heller ikke tidligere vært sikret på dette stedet.

Det har for retten kommet fram at sikringen av de oppstikkende armeringsjern på et eller annet tidspunkt måtte tas bort. Retten legger imidlertid til grunn at ihvertfall ryddingsarbeidene kunne utføres mens armeringsjernene var sikret.

Det har for retten kommet fram at det på byggeplassen fantes plastknotter til å tre på enden av oppstikkende armeringsjern som sikring av disse. Disse var imidlertid ikke brukt. Det hadde heller ikke vært gitt påbud fra tiltalte om at slike skulle brukes på ulykkesstedet.

Det er heller ikke nedlagt påbud fra tiltalte om at de oppstikkende armeringsjern skulle sikres på annen måte ved f.eks. midlertidig å bøye toppen på disse.

Tiltalte har sørget for at det har blitt drevet vernearbeid i en viss utstrekning på arbeidsplassen ved X flystasjon. Det er for retten lagt fram en «verneprotokoll» som viser at det har vært drøftelser om vernearbeidet ved - - - A/S anlegg ved X flystasjon. Verneprotokollen er datert 04. august 1981. Denne stammer fra en «vernerunde» på byggeplassen. Slike vernerunder som verneprotokollen stammer fra ble gjennomført jevnlig på byggeplassen. Tiltalte var imidlertid ikke med på den vernerunde som det er lagt fram verneprotokoll fra.

Retten har kommet til at arbeidsmiljøet ikke er innrettet slik at det er fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Det har vært oppstikkende armeringsjern som har representert en fare på arbeidsplassen, og disse har befunnet seg på et sted hvor det har foregått arbeider. Armeringsjernene har stukket opp i en slik høyde at de har medført risiko for skade ved fall mot disse. Tiltaltes anførsel om at arbeidet med å ta av vernemateriell allikevel ville medføre en fare for den som utførte dette arbeidet kan ikke sees å være et vektig nok argument for å unnlate å sikre armeringsjernene.

Spørsmålet for retten blir etter dette om arbeidsmiljøloven §8 medfører en plikt for arbeidsgiver til å sørge for at nødvendig sikringsmateriell er til stede på arbeidsplassen, og at dette blir bekjentgjort for arbeidstakerne slik at disse kan benytte det verneutstyr som måtte være nødvendig, eller om plikten etter §8 medfører en positiv kontroll- og oppfølgingsplikt for arbeidsgiver slik at arbeidsmiljøet blir fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd.

Retten har kommet til at §8 må forstås som et pålegg om positivt å følge opp og sørge for ved kontroll, at de tiltak som er nevnt i paragrafens første ledd A-J blir fulgt opp. Slik oppfølgende kontroll er ikke foretatt av tiltalte på det stedet hvor B ble skadd av et oppstikkende armeringsjern. Retten har således kommet til at tiltalte objektivt sett har overtrådt arbeidsmiljøloven §8F.

Det videre spørsmål for retten blir således om tiltalte forsettlig eller uaktsomt har overtrådt bestemmelsen i §8. Tiltalte kjente til at det på ulykkesdagen den 28. august 1981 skulle foregå arbeider på ulykkesstedet. Tiltalte kjente også til at det på dette stedet var oppstikkende armeringsjern. Det har for retten ikke kommet klart fram om tiltalte visste at armeringsjernene som stakk opp, ikke var sikret på noen måte. Retten er imidlertid av den oppfatning at det foreligger en plikt for tiltalte til å skaffe seg kjennkap til dette. Unnlatelse av å skaffe seg slik kjennskap vil således være uaktsom. Retten legger til grunn at tiltalte ikke har skaffet seg kjennskap til om de oppstikkende armeringsjern var sikret eller ikke. Tiltalte blir etter dette å straffedømme for uaktsom overtredelse av arbeidsmiljøloven §85 jfr. §4 jfr. §8 nr. 1 F. - - -