HR-1987-1258-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-10-08 |
| Publisert: | HR-1987-01258s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 1258/1987, jnr. 562/1987 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Christiansen, Hellesylt, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Utleveringsloven (1975) §17, §3, Straffeprosessloven (1981) §388 |
A ble ved dom 23. april 1971 avsagt av United States District Court for the Western District of Washington dømt til fengsel i 7 år og USD 2.500 i bot for å ha mottatt, forvart, muliggjort transport og oppbevaring av ca 136 pund marihuana, og til fengsel i 7 år og USD 2.500 i bot for å ha overlatt til spesialagent B ca 3,4 pund marihuana. Fengselsstraffene skulle sones i konkurrens, mens bøtestraffene skulle kumuleres.
A anket dommen, men forsømte å følge opp anken, og hans sak kom ikke til behandling i appellretten. Han forlot senere USA og forbrøt en kausjon på USD 10.000 som var stillet i forbindelse med at han ble løslatt frem til saken skulle opp for appellretten.
A ble ved Oslo byretts dom 22. november 1984 dømt for å ha medvirket til innførsel av ca 23,7 kg hasjisj fra Danmark til Norge. Han ble for forbrytelse mot straffeloven §162 idømt en straff av fengsel i 3 år og 6 måneder. Han soner fortsatt denne dommen ved Ullersmo landsfengsel.
Ved note, datert 13. desember 1984, begjærte De forenede Stater A utlevert. Spørsmålet om vilkårene for utlevering var oppfylt, ble forelagt for Oslo forhørsrett i medhold av utleveringsloven §17. Forhørsretten avsa den 4. mars 1987 kjennelse med slik slutning:
"Vilkårene for utlevering av A, 19. juni 1941 i X i Y, til Amerikas Forente Stater er til stede."
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett. Han gjorde blant annet gjeldende at utleveringsbegjæringen bare bygget på at A hadde unndratt seg strafforfølgning. Dette er ikke straffbart etter norsk lov, og vilkårene for utlevering etter utleveringsloven §3 nr 1 var derfor ikke til stede. Videre reiste han spørsmål om ikke den dommen det ble søkt utlevering for, var helt eller delvis foreldet.
Eidsivating lagmannsrett avsa den 13. juli 1987 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Det nærmere saksforhold fremgår av forhørsrettens og lagmannsrettens kjennelsesgrunner.
Eidsivating lagmannsretts kjennelse ble forkynt for A på norsk og engelsk den 14. september 1987, og A har i rett tid påkjært avgjørelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Han gjør gjeldende at lagmannsretten ikke har tolket utleveringsloven riktig. Han hevder at utleveringsbegjæringen gjelder hans "flight", dvs. unnslippelse alene eller i forbindelse med "jumping the bail". Utleveringsbegjæringen gjelder derfor et amerikansk lovbrudd som ikke er straffbart etter norsk lov, og som derfor ikke kan danne grunnlag for noen utlevering av ham, jfr. utleveringsloven §3 nr. 1.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at da det her dreier seg om et videre kjæremål, kan utvalget bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og dens tolking av en lovforskrift, jfr. utleveringsloven §17 nr. 3 med henvisning til bl.a. straffeprosessloven §388.
I kjæremålet angripes lagmannsrettens bevisvurdering og konkrete lovanvendelse. Disse spørsmål kan utvalget ikke prøve. Kjæremålet blir derfor å avvise.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.