HR-1987-932-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-07-17 |
| Publisert: | HR-1987-00932s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 932/1987, jnr 436/1987 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Skåre, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Lov om godkjenning av køyretøyverkstader (1973), Lov om godkjenning av køyretøyverkstader (1973) §1, §3, Straffeprosessloven (1981) §350, §359, §360 |
Ålesund byrett avsa 9 juni 1987 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1929, dømmes for en overtredelse av lov om godkjenning av kjøretøyverkstader av 23. februar 1973 nr. 11, §3, jfr. §1 første ledd, litra a), jfr. annet ledd, jfr. forskrifter for kjøretøyverkstader fastsatt av samferdselsdepartementet 15. november 1973 pkt. 2. januar første ledd, 3. setning til å betale en bot til Statskassen, stor kr. 800,- - kroneråttehundre 00/100 - subsidiært 4 - fire - dager fengsel.
A dømmes til å betale sakens omkostninger til det offentlige med kr. 500,- - kronerfemhundre 00/100 -." Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til byrettens domsgrunner. Dommen ble avsagt under dissens idet rettens formann stemte for frifinnelse.
Domfelte har anket over lovanvendelsen og saksbehandlingen. Anken over saksbehandlingen gjelder dels at dommen ble avsagt mer enn en måned etter at det ble holdt hovedforhandling, og dels at domsgrunnene er mangelfulle i omtalen av spørsmålet om det forelå unnskyldelig rettsvillfarelse. Byrettens formann har 1 juli 1987 gitt uttalelse om grunnen til at domsavsigelsen ble forsinket.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enstemmig kommet til at dommen må oppheves på grunn av mangelfulle domsgrunner, jfr straffeprosessloven §350 første ledd nr 1, jfr §359 annet ledd nr 4. Rettens flertall har tatt standpunkt til lovanvendelsesspørsmålet på grunnlag av den rettsoppfatning og praksis som følges av de lokale vegmyndighetene. Flertallet uttaler dessuten at hensynet til loven formål tilsier "en streng ordfortolkning av loven". Flertallet har ikke vurdert den uttalelse fra Vegdirektoratet 10 juli 1986 som rettens formann har bygget på. Flertallet har heller ikke vurdert utsagnet fra vitnet Flisnes. Dette vitne hadde uttalt at reparasjonsarbeidet ville ha blitt ansett som lovlig dersom domfelte i egenskap av verksmester, hadde godkjent det arbeid han hadde utført som privatperson. Flertallet har derfor heller ikke vurdert hvilke reelle hensyn som skulle tale for et slikt formkrav. Domsgrunnene har således mangler som hindrer prøving av det foreliggende lovanvendelsesspørsmål, jfr straffeprosessloven §359 annet ledd nr 4 sammenholdt med §360.
Slutning:
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.