Rt-1989-1
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1989-01-04 |
| Publisert: | Rt-1989-1 (1-89) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 1B/1989, snr 220/1988 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Walter Wangberg mot A (Forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Skåre, Bugge, Gjølstad, Halvorsen, Michelsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §293, §294, §34, §37, §37d |
Dommer Skåre: Gulating lagmannsrett avsa 7. oktober 1988 dom med slik domsslutning:
"A dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, til en straff av fengsel i 4 - fire - år, hvorfra går 296 - tohundreognittiseks - dager for utholdt varetektsfengsel.
A frifinnes for forbrytelse mot straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. femte ledd.
I medhold av straffeloven §34, jfr. §37d, inndras N.kr. 60.550 og D.M. 70.940, tilhørende A, til fordel for statskassen."
Om straffutmålingen var det dissens idet en av fagdommerne og to av lagrettens medlemmer stemte for at straffen skulle settes til fengsel i 3 år. Om saksforholdet for øvrig og om den domfeltes personlige forhold viser jeg til lagmannsrettens domsgrunner.
Statsadvokaten i Hordaland har anket over den frifinnende del av dommen som han mener bør oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil. Domfelte har anket over straffutmålingen.
Saksbehandlingsanken knytter seg til post I a) i tiltalen som blant annet gjaldt innførsel av LSD, amfetamin og kokain. Umiddelbart før lagretten skulle trekke seg tilbake fikk statsadvokaten en telefon fra politikammeret hvor det ble opplyst at det hadde meldt seg et nytt vitne. Dette vitnet hadde gitt opplysninger om tiltaltes virksomhet i det tidsrom denne del av tiltalen gjaldt. Da statsadvokaten kom tilbake til rettssalen, ba han om en samtale med retten og forsvareren. Om dette ble det i rettsboken protokollert følgende:
"Statsadvokaten ba om konferanse med retten og forsvarer i anledning en henvendelse han nettopp hadde mottatt, idet innholdet ikke kunne meddeles i åpen rett.
Forsvareren motsatte seg dette.
Retten trakk seg deretter tilbake. Bevisene i saken er ført, skyldspørsmålet er prosedert, rettsbelæring holdt og spørsmålene forelagt for lagretten. Under disse omstendigheter finner ikke retten grunnlag for å akseptere slikt møte som statsadvokaten har bedt om."
Statsadvokaten hevder at retten her må ha lagt til grunn at det på dette stadium av rettsforhandlingene ikke var anledning til ytterligere bevisførsel. Denne rettsoppfatning er ikke riktig. På bakgrunn av de forklaringer vedkommende vitne senere har gitt - også rettslig - må det legges til grunn at feilen kan ha virket bestemmende på domsresultatet. Forsvareren har sagt seg uenig i statsadvokatens forståelse av det protokollerte: Retten må anses å ha foretatt en vurdering etter straffeprosessloven §293 første ledd av betydningen av ytterligere bevisførsel. Han mener at feilen under enhver omstendighet ikke kan ha hatt betydning sett i sammenheng med den bevisførsel som for øvrig fant sted.
Jeg er kommet til at saksbehandlingsanken må tas til følge. Det er på det rene - og er heller ikke bestridt av forsvareren - at bevisførselen kan fortsette til dom er falt, se Salomonsen: Den norske Straffeproceslov med kommentar I 1925 491, Andenæs: Norsk straffeprosess I 339 og Bjerke/Keiserud: Straffeprosessloven II 237. Betydningen av det nye bevistilbud skulle derfor ha vært vurdert på grunnlag av §293 første ledd, jf §294. Jeg er videre enig med statsadvokaten i at retten i den protokolltilførsel som jeg har gjengitt, synes å bygge på en annen rettsoppfatning. Retten sier at den ikke finner grunnlag for å akseptere et slikt møte som statsadvokaten hadde bedt om, til tross for at det måtte være klart at det dreiet seg om nye opplysninger av betydning for skyldspørsmålet. Hvis det hadde vært meningen å vurdere spørsmålet om utsettelse av forhandlingene etter §293 første ledd, ville det ha vært naturlig å holde et møte som statsadvokaten hadde bedt om, og man kunne ha ventet en begrunnelse som direkte bygget på problemstillingen i nevnte bestemmelse. Det fore ligger derfor en saksbehandlingsfeil. Etter opplysningene om det nye vitne og hans utsagn, sammenholdt med det som ellers foreligger om bevisførselen i saken, mener jeg at feilen kan ha virket bestemmende på domsresultatet. Dommen må derfor oppheves for så vidt gjelder den frifinnende del.
Straffutmålingsanken fra domfelte kan etter min mening ikke føre fram. Han ble dømt for innførsel og salg av 6-7 kg hasjisj, og bakgrunnen synes å ha vært et rent profittmotiv. Han er tidligere dømt i Vest-Tyskland for et betydelig narkotikalovbrudd. Noen formildende momenter av betydning foreligger etter min mening ikke. Under disse omstendigheter kan jeg ikke se at straffen er uforholdsmessig streng.
Etter domsavsigelsen har domfelte sittet ytterligere 89 dager i varetekt. Det samlede varetektsfradrag blir derfor 385 dager.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
1. Lagmannsrettens dom oppheves for så vidt er A frifunnet for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd, jf femte ledd, tiltalebeslutningens post I a).
2. Anken over straffutmålingen forkastes. I straffen fragår i alt 385 -trehundreogåttifem- dager for varetektsfengsel.