Rt-1986-439
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1986-04-02 |
| Publisert: | Rt-1986-439 (145-86) |
| Stikkord: | Ran, Lovanvendelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 2. april 1986 i l.nr. 483/1986. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Philipson |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §268 |
A ble 7. mars 1986 begjært fengslet idet han ble siktet for overtredelse av
«straffeloven §267 første ledd, jfr. §268 annet ledd, jfr. §49
ved torsdag 6. mars 1986, ca kl. 19.00 på - - -løkka i Oslo, å ha forsøkt å bemektige seg penger eller andre verdigjenstander fra Alfred Sørum, født xx.xx.1910 ved å angripe han bakfra, hive han overende i bakken og deretter klemme han rundt halsen, dog uten å lykkes i sitt forehavende idet en forbipasserende kom til unnsetning.»
Oslo forhørsrett avsa samme dag kjennelse med slik slutning:
«A, født xx.xx.1958, løslates.»
Kjennelsen ble påkjært av påtalemyndigheten. Kjæremålet ble gitt oppsettende virkning.
Eidsivating lagmannsrett avsa 11. mars 1986 kjennelse med slik slutning:
«A, født xx.xx.1958, blir å holde i fengslig forvaring inntil annet bestemmes av retten eller påtalemyndigheten, dog ikke utover 3. april 1986.» - - -
Lagmannsrettens kjennelse er i rett tid påkjært av A. Han gjør gjeldende at lagmannsretten har tolket straffeloven §268 galt. Lagmannsretten har lagt til grunn at en 75 år gammel mann er en forsvarsløs person, og retten finner derfor at det straffbare forhold som er beskrevet i siktelsen rammes av straffeloven §268, første ledd. Den kjærende part hevder at den straffbare handling korrekt subsumeres under straffeloven §267 og ordene «sette ham ute av stand til forsvar». Det henvises i denne forbindelse til Johs. Andenæs «Formuesforbrytelsene» utg. 1975, 79 der det som eksempel på å gjøre offeret forsvarsløst nevnes det å spenne ben for den annen så han faller. At forholdet ikke anses som grovt ran, medfører at straffeprosessloven §172 ikke kommer til anvendelse. Lagmannsretten har ikke tatt stilling til hvorvidt fengslingsvilkårene etter straffeprosessloven §171 foreligger. - - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Lagmannsrettens kjennelse av 11. mars 1986 er truffet etter kjæremål. Kjæremålsutvalgets kompetanse er derfor begrenset etter straffeprosessloven §388. Det er således bare tolkingen av en lovforskrift som kan prøves, ikke den konkrete lovanvendelse.
Den kjærende part gjør gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse bygger på en uriktig tolking av straffeloven §268 annet ledd. I lagmannsrettens kjennelse er nærmere beskrevet det forhold siktelsen gjelder. Retten legger til grunn at forholdet må subsumeres som overtredelse av straffeloven §268 annet ledd, jfr. §49. I kjennelsens grunner uttales at det «må i den foreliggende situasjon sies at ranet er utført mot en forsvarsløs person». Dette må forstås slik at lagmannsretten bygger på en konkret vurdering. Utvalget kan ikke se at det er lagt til grunn en uriktig lovforståelse. Kjæremålet må derfor forkastes.
Kjennelsen er enstemmig. - - -