Rt-1985-1095
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1985-10-15 |
| Publisert: | Rt-1985-1095 (374-85) |
| Stikkord: | Saksbehandling, Forsvarerbytte |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 15. oktober 1985 i l.nr. 163 B/1985 |
| Parter: | Statsadvokat Iver Huitfeldt, aktor mot 1. A (forsvarer advokat Johan Hjort) 2. B (forsvarer advokat Bjørn Pettersen). |
| Forfatter: | Halvorsen, Aasland, Hellesylt, Christiansen, Michelsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §393, Straffeloven (1902) §162 |
Dommer Halvorsen: Fredrikstad byrett avsa 15. november 1984 dom som for A og B har slik domsslutning:
«I.
1. A, født xx.xx.1956, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd jfr. annet ledd, jfr. femte ledd, jfr. forskrifter om narkotika m.v. gitt av Sosialdepartementet 30. juni 1978 (narkotikalisten), straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd, jfr. §49, jfr. narkotikalisten, legemiddelloven §43 første ledd, jfr. §22 første ledd, jfr. §20, jfr. straffeloven §3, jfr. narkotikalisten, og legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22 første ledd, jfr. §20, jfr. narkotikalisten, alt sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 7 - sju - år. I straffen fragår 134 - etthundreogtrettifire - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. Til fordel for statskassen inndras hos A kr. 29000,- - niogtyvetusen - kroner, 1455 - ettusenfirehundreogfemtifem - nederlandske gylden, 10,42 kilo hasj og en grønn lerretssekk. II.
1. B, født xx.xx.1957, dømmes for overtredelser av straffeloven §162 første ledd jfr. annet ledd jfr. femte ledd, jfr. narkotikalisten, straffeloven §162 første ledd, jfr. narkotikalisten, legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §21 tredje ledd, jfr. §20, jfr. straffeloven §3, jfr. narkotikalisten, legemiddelloven §43 første ledd, jfr. §22 første ledd, jfr. §20, jfr. straffeloven §3, jfr. narkotikalisten, legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22 første ledd, jfr. §20, jfr. narkotikalisten, og lov om skytevåpen og ammunisjon m.v. §29 fjerde ledd, jfr. forskrifter av 25. januar 1963, del VI, pkt. B, 8. ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 5 - fem - år. I straffen fragår 134 - etthundreogtrettifire - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. Til fordel for statskassen inndras hos B 93 gram hasj, 2 hasjpiper og 1 etui til Pesolavekt.»
Saken omfatter ytterligere én tiltalt, C, som for forbrytelser mot straffeloven §162 første ledd, jfr. annet ledd, jfr. femte ledd, og ovetredelser av legemiddeloven ble dømt til fengsel i 2 år og 6 måneder. C har ikke påanket dommen som således er endelig for hans vedkommende.
Når det gjelder saksforholdet og de domfeltes personlige forhold, viser jeg til byrettens domsgrunner.
A har anket over saksbehandlingen. Subsidiært gjelder hans anke straffutmålingen. B's anke retter seg mot straffutmålingen.
A's anke over saksbehandlingen er begrunnet med at den beskikkete forsvarer fratrådte på hovedforhandlingens første dag under avhør av de to medtiltalte og av vitnet D og overlot til sin fullmektig å fungere som forsvarer resten av denne dag. Selv om A hadde erkjent seg straffskyldig og avlagt uforbeholden tilståelse, gjør han gjeldende at forsvarerskiftet var en saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse av dommen. Forklaringene stod sterkt i strid med hverandre med hensyn til den rolle henholdsvis A og B har spilt i opplegget av innsmuglingen og omsetningen av hasjisj. Dette hevdes å ha hatt avgjørende betydning for straffutmålingen. Advokatfullmektigen som imidlertid avløste sin prinsipal som forsvarer, hadde bare fått en kort og summarisk beskrivelse av saken og hadde ikke mulighet for å yte effektiv assistanse under avhørene. Hun forholdt seg da også passiv og stilte ikke et eneste kontrollspørsmål. A har prinsipalt anført at denne fullstendige passivitet må likestilles med at han ikke hadde forsvarer i det tidsrom den beskikkede forsvarer var fraværende. Byrettens dom må derfor oppheves i medhold av straffeprosessloven §393 annet ledd nr. 5. Subsidiært hevder han at opphevelsen må skje etter straffeprosessloven §393 første ledd. I den situasjon A befant seg, var det uten betydning at han samtykket i forsvarerskiftet.
Jeg behandler først A's anke over saksbehandlingen.
Av byrettens rettsbok for hovedforhandlingens første dag, 14. november 1984, fremgår følgende:
«Under avhøret av tiltalte nr. 2 fratrådte h.r.advokat Ytterbøl. Med sin parts samtykke var han representert ved sin fullmektig advokat Britta Gerhardt under den gjenværende del av dagens forhandlinger.»
Det fremgår av rettsboken for den påfølgende dag at den beskikkete forsvarer var til stede og at alle de tre tiltalte avgav ytterligere forklaringer.
I en redegjørelse den beskikkete forsvarer har gitt 11. mars 1985, heter det blant annet:
«Hovedforhandling i saken var som kjent berammet til 14. og 15. november. Det var forbundet med noen vansker å finne en tid som passet for alle forsvarerne og for politiet. For min del hadde jeg allerede berammet møte i en voldgiftssak den 14. november, men kunne allikevel ta berammelsen, idet voldgiftsdommeren, partene og advokatene var enige om å begynne voldgiftsforhandlingene kl. 15.00. Jeg fant dette forsvarlig, idet man syntes å ha rommelig tid for forhandlingene i straffesaken. Jeg nevnte også forholdet for rettens formann noen dager før hovedforhandlingen. Det ble antydet at man kunne avslutte første dags forhandlinger kl. 14.00.
Før forhandlingene begynte den 14. november, nevnte jeg for dommeren at jeg ikke så noen betenkeligheter ved at forhandlingene fortsatte etter kl. 14.00, dersom man da kunne få forklaringer fra tiltalte/vitner som ikke hadde direkte sammenheng med A's sak. Jeg nevnte også at min fullmektig, advokat Britta Gerhardt, da kunne møte på mine vegne. For ordens skyld forela jeg spørsmålet om en slik praktisk ordning for A før rettsmøtet begynte. Han hadde da ingen betenkeligheter ved dette.
Etter at A hadde avsluttet sin forklaring, fratrådte jeg den 14. november ca kl. 14.30, samtidig som advokat Gerhardt kom tilstede. Jeg reiste da på ny spørsmålet med A om han var enig i en slik løsning, hvilket han bekreftet.
På forhånd hadde jeg forsikret meg om at advokat Gerhardt hadde anledning til å møte, samtidig som jeg også hadde gitt en helt kort og summarisk beskrivelse av saken og de problemer denne reiste.
Advokat Gerhardt var tilstede frem til avslutningen av første dags forhandlinger. Hun fremla for meg et referat fra de spørsmål og svar som var fremkommet fra tiltalte B, herunder også de anklager som ble rettet mot A.»
Jeg må forstå forholdet slik at byretten har godtatt advokat Gerhardt som forsvarer under den gjenværende del av første dags forhandlinger. Det fremgår videre at advokat Gerhardt utarbeidet for sin prinsipal referat til bruk i retten neste dag. A har da hatt forsvarer, og straffeprosessloven §393 annet ledd nr. 5 får ikke anvendelse. Spørsmålet blir da om forsvarerskiftet likevel må anses som en rettergangsfeil som må lede til opphevelse av dommen.
Forsvarerskiftet var etter min mening uheldig og også unødvendig. Den beskikkete forsvarer ble entlediget ca kl. 14.30 for å delta i en voldgiftssak, og han møtte igjen i retten neste morgen. Rettsforhandlingene ble avsluttet ca en time senere, kl. 15.30, ifølge rettsboken. Det synes klart at enten skulle hovedforhandlingen ha vært avbrutt kl. 14.30 eller voldgiftssaken utsatt til etter kl. 15.30. Jeg ser under disse omstendigheter forsvarerskiftet som en saksbehandlingsfeil, men en feil som utelukkende refererer seg til straffutmålingen hvor Høyesterett har full kompetanse. Skyldspørsmålet var klarlagt, idet A hadde erkjent seg skyldig i tiltalens samtlige poster og avlagt en uforbeholden tilståelse som lå til grunn for domfellelsen. Han har da heller ikke hevdet at han er dømt med urette, og angrepet på saksbehandlingen gjelder således ikke skyldspørsmålet. Jeg nevner i denne forbindelse at det i avgjørelsen i Rt-1984-1153 hvor et forsvarerskifte ledet til opphevelse av dommen, er fremhevet at forsvarerskiftet kunne ha hatt betydning for skyldspørsmålet. Når saksbehandlingsfeilen bare kleber ved straffutmålingen, er det ikke grunn til å oppheve dommen når Høyesterett finner at det tilstrekkelige grunnlag er til stede for å vurdere straffutmålingen. Etter min mening er dette tilfelle her. I den utstrekning det har foreligget uoverensstemmelser mellom A's forklaring og andres, kan jeg ikke se at disse har noen betydning for vurderingen av A's straffeskyld. Uoverensstemmelsene angår hovedsakelig fremgangsmåten og valget av tidspunkt for innsmuglingen av de tre partier B hadde befatning med, hvor A allerede hadde gjort det nødvendige forarbeid. Smuglingen ville ha funnet sted enten det ble B eller andre som skulle bistå med dette. Jeg finner da ikke at en ytterligere eksaminasjon fra den opprinnelig beskikkete forsvarers side ville ha ledet til en annen vurdering av A's straffeskyld. Jeg tilføyer at forsvareren hadde anledning til å stille spørsmål til de medtiltalte neste dag da alle de tre tiltalte avgav tilleggsforklaringer.
Etter dette finner jeg at anken over saksbehandlingen må forkastes.
Jeg kommer så til ankene over straffutmålingene.
A er dømt for innsmugling av i alt 30,7 kg hasjisj ved syv anledninger og ha mottatt ytterligere 2 kg ved to anledninger, slik at han i alt har hatt befatning med 32,7 kg hasjisj. Av dette er han dømt for å ha solgt ca 20 kg. I tillegg er han domfelt for forsøk på innsmugling av 1-2 kg hasjisj. Jeg kan ikke se at byretten feilaktig har belastet A for større kvanta enn de foreliggende opplysninger gir dekning for, slik forsvareren for Høyesterett har antydet. Det dreier seg her om et meget stort kvantum hasjisj, hvor A har gjennomført betydelig og iherdig organisasjonsarbeid med innsmugling og omsetning som har medført en stor spredning. Jeg nevner i den forbindelse at A selv i forklaring til politiet 24. august 1984 blant annet uttalte «at han i det siste ca 1/2 året styrte hasjmarkedet i X på grunn av den store mengden han solgte». Ifølge byrettens dom har det vært et klart profittmotiv til stede. Når byretten på denne bakgrunn har fastsatt straffen til fengsel i 7 år, har den etter min mening lagt tilstrekkelig vekt på de formildende omstendigheter: press fra broren og hans forbindelser, at A er kommet uheldig ut økonomisk og at han ved sin tilståelse har bidratt til oppklaring av en narkotikasak av betydelig omfang.
Jeg finner etter dette at anken over straffutmålingen må forkastes. A har fortsatt sittet i varetektsfengsel siden byrettens dom, og tilkommer da ytterligere varetektsfradrag på 334 dager, i alt 468 dager.
Når det gjelder B, er jeg i det vesentlige enig i byrettens straffutmålingsbetraktninger. Jeg tilføyer at jeg forstår byretten derhen at når den finner B's rolle sentral, ligger det i dette at han har vært mer enn kurér. Jeg er enig i dette. Han har gjennom sin forbindelse med domfelte, C, selv stått for sin innsmuglingsmetode og trukket C med, og han har ordnet med betaling av hasjisjen. Under noen tvil finner jeg imidlertid at straffen i forhold til A er noe høy, og at den kan reduseres til fengsel i 4 år og 6 måneder.
Også B har fortsatt vært undergitt varetektsfengsling og tilkommer som A 468 dager i varetektsfradrag.
For B hadde påtalemyndigheten for byretten nedlagt påstand om inndragning av kr. 8600 som allerede var beslaglagt av politiet. I dommen bemerker byretten at det ikke er reist innsigelse mot inndragningspåstanden, og at vilkårene for inndragning etter straffeloven §34 foreligger. Ved en åpenbar forglemmelse er dette ikke kommet med i byrettens domsslutning, hvorfor inndragningen i medhold av straffeprosessloven §169 første ledd blir å medta nå.
Jeg stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen for B settes til fengsel i 4 - fire - år og 6 - seks - måneder.
I medhold av straffeloven §34 jfr. §36 inndras hos B 8600 - åtte tusen seks hundre - kroner.
A's anke forkastes.
For varetekt fragår i alt for A 468 - fire hundre og sekstiåtte - dager og for B 468 - fire hundre og sekstiåtte - dager.
Dommer Aasland: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommer Hellesylt, kst. dommer Christiansen og dommer Michelsen: Likeså.
Av byrettens dom (byrettsdommer Nils Erik Lie med domsmenn): - - -
Tiltalte nr. 1 A er født xx.xx.1956. Han er nederlandsk statsborger, hjelpearbeider, bor i - - - 4, X, gift, forsørger ett barn og delvis ektefellen, uformuende, inntekt siste år ca kr. 100000,-, er etter det opplyste straffet i Sverige i 1974 for innførsel av narkotika til fengsel i 6 måneder.
Tiltalte nr. 2 B er født xx.xx.1957. Han er skipsmekaniker, f.t. uten fast arbeid, bor i - - -veien 20 A, Y, gift, ingen å forsørge, uformuende, mottar arbeidsledighetstrygd med netto kr. 2800,- pr. måned, er straffet i 1975 for grove tyverier og i 1981 for legemsfornærmelse, bøtlagt ialt 4 ganger for forskjellige forseelser i årene 1977-1984. - - -
I forbindelse med straffutmålingen legger retten til grunn at A klart peker seg ut som hovedmannen i saken. Det er han som har hatt de nødvendige kontakter i Nederland, og som har organisert de enkelte innførsler, ialt av 30,7 kilo hasj ved tilsammen 7 anledninger. Retten aksepterer at en del av det omfang saken har fått, skyldes at A har stått under betydelig press fra sin bror og hans forbindelser. At omsetningen bare har skjedd for å hjelpe broren, kan retten imidlertid vanskelig akseptere. Det må legges til grunn at A har hatt sitt eget profittmotiv, men at manglende oppfølging av egne kunder førte til at han ble stående i stadig større gjeld til sine egne leverandører og således ikke fikk det opprinnelig forutsatte utbytte.
B's rolle har også vært sentral. Han har forestått innførselen av tilsammen 17,4 kilo hasj. Retten må legge til grunn at det har vært A som har tatt initiativet overfor B, men at B har akseptert uten motforestillinger. Han har også solgt ca 3 kilo. For ham har et rent profittmotiv vært dominerende. Han har således forklart at han hadde en fortjeneste på kr. 80.-90000,- på virksomheten i det aktuelle tidsrom, inklusive turene til Nederland med penger. - - -
For samtlige av de tiltalte må det i skjerpende retning legges ytterligere vekt på at det av almenpreventive grunner må reageres strengt overfor enhver deltagelse i organisert narkotikaomsetning.
For A's del må det også legges vekt på at han tidligere er straffet for ulovlig narkotikainnførsel.
For B's vedkommende er overtredelsen av våpenloven, som isolert ville ha medført bøtestraff, tatt i betraktning som en skjerpende omstendighet etter straffeloven §63 annet ledd. - - -
For samtlige av de tiltalte må det i formildende retning legges vekt på at de har avgitt uforbeholdne tilståelser, og således bidratt til oppklaring av en narkotikasak av betydelig omfang. - - -