HR-1988-1192-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-09-15 |
| Publisert: | HR-1988-01192s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1192/1988, jnr 599/1988. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Michelsen, Halvorsen, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §33, §22, §31, Straffeprosessloven (1981) §100 |
Hardanger politikammer siktet 7. juli 1988 A for forsøk på promillekjøring, og bad samtidig om forhørsrettens kjennelse for midlertidig beslag av As førerkort inntil saken var endelig avgjort.
Hardanger forhørsrett avsa 12. juli 1988 kjennelse med slik slutning:
"I medhold av vegtrafikkloven §33 nr. 5, jfr. nr. 1 kan politiet holde førerkortet til A, født xx.xx.1962, beslaglagt inntil saken mot ham for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første og annet ledd, jfr. §22 første ledd er endelig avgjort."
Etter kjæremål fra A avsa Gulating lagmannsrett 11. august 1988 kjennelse hvorved kjæremålet ble forkastet.
Om det nærmere saksforhold vises til forhørsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av saksbehandlingsfeil ved lagmannsretten. Han viser til at lagmannsretten ikke har drøftet hans innvendinger i kjæremålet. Han påstod ikke at de tabletter han hadde fått foreskrevet av sin lege, hadde gitt noen rusvirkning, eller at han hadde fått hjernerystelse som hadde gitt ham rus. Kjæremålet grunnet seg på at han var bevisstløs i gjerningsøyeblikket, og det har lagmannsretten ikke drøftet.
Saken skiller seg på avgjørende måte fra de ordinære promillesaker, og hans ønske om forsvarer på det offentliges bekostning burde vært imøtekommet, jf straffeprosessloven §100 annet ledd.
A har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse omgjøres, og politiets beslag av As førerkort oppheves.
2. Advokat Egil Lassen v/advokatfullmektig Nils E. Tangedal oppnevnes som offentlig forsvarer i saken."
Politiet er kjent med kjæremålet, men har ikke avgitt uttalelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at kjæremålet må forkastes.
Kjæremålsutvalget skal ved dette videre kjæremål bare ta stilling til om lagmannsretten har begått feil i saksbehandlingen. Det som fremheves fra den kjærende part, er at lagmannsrettens begrunnelse er mangelfull.
Lagmannsretten har uttalt seg om de omstendigheter som etter vegtrafikkloven §33 nr 5 er avgjørende for at siktedes førerkort kan beslaglegges inntil straffesaken mot ham er endelig avgjort. Lagmannsretten har vist til forhørsrettens begrunnelse. Av denne henvisning fremgår det at lagmannsretten har funnet at siktede med skjellig grunn mistenkes for promillekjøringen. Lagmannsretten har føyet til at den finner det overveiende sannsynlig at siktede vil bli straffedømt etter siktelsen. I dette ligger at lagmannsretten har lagt til grunn at siktede i gjerningsøyeblikket ikke var bevistløs som følge av andre forhold enn i tilfelle den selvforskyldte rusen. Man viser også til lagmannsrettens tilføyelse om medisinbruken.
Lagmannsretten bemerker videre at en straffedom for promillekjøring vil føre til inndragning av førerkortet.
Spørsmålet om det i den foreliggende sak skal oppnevnes offentlig forsvarer for siktede, er reist overfor forhørsretten etter at dens kjennelse vedrørende førerkortet var avsagt. Det foreligger således i denne relasjon ingen kjæremålsgjenstand.
Kjennelsen er enstemmig.