Hopp til innhold

HR-1987-284-K

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 08:05 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1987-07-10
Publisert: HR-1987-00284k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 284 K/1987, jnr 134/1987
Parter: A/S Nordland Bygg og Maskin mot Vatnet Kvarts A/S.
Forfatter: Røstad, Holmøy, Langvand
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §404


På grunnlag av voldgiftsdom avsagt 20 august 1982 krevet A/S Nordland Bygg og Maskin utleggsforretning avholdt hos Vatnet Kvarts A/S for et samlet krav på kroner 52 812,50 som påstått restoppgjør etter voldgiftsdom. Beløpet er antatt å tilsvare verdien av en kompressor som etter Vatnet Kvarts' mening var omfattet av det utstyr som dette selskap skulle overta etter voldgiftsdommen, men som Nordland Bygg og Maskin hadde fjernet. Nordland Bygg og Maskin hevdet at kompressoren ikke var omfattet av det utstyr som Vatnet Kvarts skulle overta etter voldgiftsdommen. Utleggsforretning ble likevel holdt på Bodin lensmannskontor den 26 mars 1984, og utlegg ble tatt i Vatnet Kvarts A/S' steinknuseanlegg i Vikan.

Da namsmannen tillyste tvangsauksjon, påklaget Vatnet Kvarts A/S den 6 februar 1986 utleggsforretningen til Bodø namnsrett, og påstod utleggsforretningen opphevet.

Bodø namsrett avsa den 3 februar 1987 kjennelse med slik slutning: "1. Begjæring om utleggsforretning forkastes.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke." A/S Nordland Bygg og Maskin påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett som den 1 april 1987 stadfestet namsrettens kjennelse.

A/S Nordland Bygg og Maskin har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Selskapet viser til at det er saksbehandlingsfeil når det ikke fikk anledning til å uttale seg om brevet fra Vatnet Kvarts A/S til namsretten av 9 april 1986 og 16 mai 1986. Såvel namsretten som lagmannsretten avsa sine kjennelser før disse brev ble kjent for den kjærende part.

For øvrig gjør selskapet rede for sin forståelse av tvistens bakgrunn og for sin fortolkning av voldgiftsrettens dom.

A/S Nordland Bygg og Maskin har nedlagt slik påstand: "1. Hålogaland lagmannsretts kjennelse med slutning av 1 april 1987 i sak nr. 27/1987 B oppheves.

2. Begjæring om utleggsforretning av 16 april 1986 fremmes.

3. Krav fra VK om erstatning for kompressor henvises til behandling ved de ordinære domstoler.

4. Subsidiært gjøres gjeldende at oppgjør for kompressor skal baseres på anskaffelsesverdi med fradrag for slit og elde pr. august 1982 og deretter undergitt samme reduksjon som gjort for knuseverket.

5. Vatnet Kvarts A/S tilpliktes å betale A/S Nordland Bygg og Maskin sakens omkostninger." A/S Nordland Bygg og Maskin har supplert kjæremålserklæringen i prosesskriv den 13 mai 1987 og 3 juni 1987.

Kjæremålsmotparten, Vatnet Kvarts A/S, har tatt til motmæle og imøtegått den kjærende parts fremstilling av sakens bakgrunn. Kjæremålsmotparten har påstått kjæremålet avvist.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Det foreligger et videre kjæremål over lagmannsrettens kjennelse i en kjæremålssak, og utvalgets kompetanse er da begrenset etter reglene i tvistemålsloven §404. Spørsmålet om kompressoren var omfattet av det utstyr som kjæremålsmotparten skulle overta etter voldgiftsdommen, faller utenfor det utvalget etter nevnte bestemmelse kan prøve.

For så vidt angår anførselen om at namsretten og lagmannsretten har avsagt sine kjennelser uten at den kjærende part var kjent med to innlegg fra den annen part, bemerkes:

Etter tvistemålsloven §404 kan utvalget prøve om det foreligger noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Utvalget har festet seg ved at den kjærende part også i sin kjæremålserklæring til lagmannsretten ga uttrykk for at selskapet var ukjent med disse to innlegg. Etter den begrunnelse som lagmannsretten har bygget på, må det imidlertid kunne legges til grunn at disse innlegg ikke kan ha hatt noen avgjørende betydning for det resultat som lagmannsretten er kommet til. Av dette følger at det heller ikke kan anses som noen saksbehandlingsfeil av betydning at den kjærende part ikke ble gjort kjent med innleggene før lagmannsretten avsa sin kjennelse.

Kjæremålet blir etter dette å forkaste.

Kjæremålsmotparten har ikke krevet saksomkostninger.

Kjennelsen er enstemmig.

SLUTNING:

Kjæremålet forkastes.