Rt-1988-736
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1988-04-28 |
| Publisert: | Rt-1988-736 (234-88) * |
| Stikkord: | Promillekjøring, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 45B/1988, snr 23/1988 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Trond Mangseth mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Langvand, Michelsen, Endresen, Schei, Schweigaard Selmer |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, Straffeloven (1902) §52, §62, §31 |
Dommer Langvand: Lier, Røyken og Hurum herredsrett avsa 26. november 1987 dom med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.1942, dømmes for forseelse mot vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §22 første ledd, jfr. straffeloven §62, til en straff av fengsel i 30 - tredve - dager.
2. I medhold av straffeloven §52 utsettes fullbyrdelsen av straffen med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn.
3. I medhold av straffeloven §52 nr. 3 idømmes hun i tillegg en bot til statskassen stor kr. 5.000,-, subs. fengsel i 15 - femten dager.
4. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 500,- femhundrekroner-."
Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for ubetinget fengselsstraff. Politimesteren i X har påanket dommen på grunn av straffutmålingen og gjort gjeldende at fengselsstraffen burde ha vært ubetinget.
Domfelte har fremlagt en erklæring av 30. mars 1988 fra psykolog Bjørg Bergersen og sosionom Lissen Zamecznik ved Z kommune, Sosialmedisinsk Poliklinikk. Erklæringen konkluderer slik: "Et soningsopphold vil med stor sannsynlighet bryte ned hennes møysommelig opparbeidede snev av psykisk stabilitet og selvfølelse, og vi betrakter henne derfor som soningsudyktig."
Jeg finner at anken må tas til følge.
Domfelte har gjort seg skyldig i kjøring i alkoholpåvirket tilstand. Herredsretten har lagt til grunn at hun den 19. november 1986 ved 1500 - 1530 tiden kjørte rundt i nabolaget til sin daværende bolig. Naboer som så at hun viste åpenbare tegn på sterk beruselse ringte til lensmannskontoret og hun ble deretter oppsøkt av to lensmannsbetjenter ca kl 1700, da hun var kommet tilbake til sin bolig. Blodprøve tatt kl 1825 viste en alkoholkonsentrasjon i blodet med minsteverdi 2,27 promille. Domfelte kjørte deretter på ny ca kl 2100. Hun ble pågrepet og ny blodprøve som ble tatt kl 22 30 viste en minsteverdi på 2,41 promille. Domfeltes kjøring medførte en betydelig fare også for andres liv og helse. Hun kjørte i et boligstrøk og ved en anledning rygget hun med stor hastighet forbi små barn som gikk i veien. Selv om domfelte gjennom år har hatt psykiske problemer, alkoholproblemer og problemer i sitt ekteskap, kan jeg ikke se at det i dette tilfellet er grunnlag for betinget fengselsstraff. Spørsmålet om domfeltes soningsdyktighet må i tilfelle vurderes på fullbyrdelsesstadiet.
Jeg finner etter dette at bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av fengselsstraffen må gå ut. Boten bør da falle bort.
Jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av fengselsstraffen går ut.
2. Boten faller bort.