Rt-1986-1406
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1986-12-04 |
| Publisert: | Rt-1986-1406 (452-86) |
| Stikkord: | Varetektsfengsling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 4. desember 1986 i l.nr. 1564/1986. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Endresen, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §184, §174 |
A, født xx.xx.1960, ble pågrepet 18. juni 1986 og siktet for forbrytelse mot straffeloven §148, jfr. §49 og §291, jfr. §292. Ved Kragerø forhørsretts kjennelse av 19. juni 1986 ble han med hjemmel i straffeprosessloven §184 annet ledd, jfr.§171 nr. 2 og 3 varetektsfengslet for fire uker med frist til 17. juli 1986. Etter kjæremål også fra påtalemyndigheten ble fengslingsfristen forlenget til 11. september 1986 ved Agder lagmannsretts kjennelse av 23. juni 1986. Fristen har senere vært forlenget til 6. november 1986 ved forhørsrettens kjennelse av 10. september 1986. Siktede påkjærte kjennelsen til lagmannsretten, men kjæremålet ble forkastet ved lagmannsrettens kjennelse av 16. september 1986.
Etter at siktelsen 31. oktober 1986 ble endret til å gjelde straffeloven §291, jfr. §292, jfr. §49, §291, §228 første ledd, §227 og legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §20, §21 og §22, ble fengslingsfristen forlenget til 2. januar 1987 ved forhørsrettens kjennelse av 5. november 1986. Kjæremål fra siktede ble forkastet ved Agder lagmannsretts kjennelse av 13. november 1986.
Siktede har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg under henvisning til straffeprosessloven §388 nr. 6. Han gjør gjeldende at fortsatt fengsling må anses som et uforholdsmessig inngrep. Han viser til at hans mor lider av uhelbredelig kreft og selv regner med at hun neppe vil leve over jul. Hennes høyeste ønske er å få sønnen hjem den siste tiden hun har igjen å leve. For øvrig viser han til sin begrunnelse for kjæremålet til lagmannsretten, som i sin helhet er inntatt i lagmannsrettens kjennelse.
Han har ikke nedlagt noen formell påstand.
Politiet har i påtegning av 24. november 1986 i anledning kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg vist til at nærværende straffesak vil bli forenet til felles behandling med tidligere sak hvor dommen ble opphevet ved Høyesteretts kjennelse av 30. mai 1986. Behandlingen av denne sak er ved kjæremålsutvalgets beslutning av 24. oktober 1986 overført til Skien og Porsgrunn byrett. Hovedforhandling er berammet til 4. februar 1987 og ytterligere fem dager.
Politiet uttaler at man stiller seg positiv til at siktede får besøke hjemmet, men eventuelle besøk må gjennomføres etter de retningslinjer politiet trekker opp. Transport av siktede fra Oslo til X må således legges opp i forhold til politiets øvrige gjøremål. Videre er det nødvendig for politiet å ha kontroll med siktede når han er på besøk hjemme.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Ved sitt kjæremål har siktede angrepet lagmannsrettens avgjørelse i kjæremål avsagt av forhørsretten.
Selv om det gjelder et videre kjæremål, har utvalget full kompetanse gjennom regelen i straffeprosessloven §388 nr. 6. Siktede har vært undergitt sammenhengende frihetsberøvelse siden 18. juni 1986 - med frist for fengsling fastsatt til 2. januar 1987. Tiltale er ennå ikke tatt ut i saken.
Utvalget er enig med de foregående instanser i at siktede med skjellig grunn kan mistenkes for de straffbare handlinger som omfattes av siktelsen datert 31. oktober 1986.
Hensett til siktedes langvarige varetekt, til sakens art og forholdene ellers anser utvalget fortsatt fengsling av ham som «et uforholdsmessig inngrep», jfr. straffeprosessloven §184 annet ledd sammenholdt med §174. Ved «forholdene ellers» har utvalget lagt særlig vekt på den belastning fortsatt fengsling vil innebære for siktede i en situasjon hvor hans mor er alvorlig syk og han gjennom sitt fengselsopphold borte fra hjemstedet er avskåret fra å opprettholde kontakten med moren under den progressive utvikling av hennes livstruende sykdom.
Utvalget er etter dette kommet til at siktede nå bør løslates. Man antar at siktede i forbindelse med løslatelse fra varetekt bør undergis en eller flere av de forholdsregler som er nevnt i straffeprosessloven §181. Man antar at den nærmere fastsettelse av slike forholdsregler bør skje under hensyntagen til forholdene på stedet, og at det bør overlates til påtalemyndigheten å fastsette disse.
Kjennelsen er enstemmig. - - -