Rt-1986-1207
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1986-11-07 |
| Publisert: | Rt-1986-1207 (423-86) |
| Stikkord: | Varetektsfengsling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 7. november 1986 i l.nr. 157/1986 |
| Parter: | Statsadvokat Walter Wangberg, aktor mot A (forsvarer advokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Christiansen, Endresen, Schei, Philipson, justitiarius Sandene |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §60, §39, Straffeprosessloven (1887) §245, Straffeprosessloven (1981) §167 |
Dommer Christiansen: Nordmøre herredsrett avsa 14. mai 1986 dom med slik domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1961, dømmes for overtredelse av straffeloven §127, første ledd, annet straffalt., straffeloven §258, jfr. §257 (4 tilfeller), straffeloven §260 tredje ledd, jfr. første ledd (2 tilfeller), straffeloven §260 første ledd, jfr. fjerde ledd, straffeloven §257 (2 tilfeller), straffeloven §291 annet ledd, jfr. første ledd (2 tilfeller), straffeloven §228 første ledd (2 tilfeller), vegtrafikkloven §31 første og annet ledd, jfr. §22 første ledd (3 tilfeller), vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §24 første ledd første punktum (6 tilfeller), og drukkenskapsloven §17 (3 tilfeller), alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 7 - syv - måneder. I straffen gjøres fradrag med 12 dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A frifinnes for tiltalebeslutningen av 27. august 1985 post II og den del av post VIII som henviser til post II og for tilleggstiltalebeslutningen av 20. februar 1986 post III og den del av post VI a som henviser til post III.
3. Påtalemyndigheten bemyndiges til for et tidsrom for inntil 5 - fem - år, å anvende sikringsmidler mot A i medhold av straffeloven §39 nr. 1 a, b, c, d og e.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens domsgrunner.
Domfelte har påanket dommen for så vidt angår varetektsfradraget. Etter at han hadde vært undergitt fengslig forvaring i 12 dager, ble han ved Frostating lagmannsretts kjennelse av 21. oktober 1985 løslatt mot å ta opphold i B og C's hjem i X, jfr. tidligere straffeprosesslovs §245. Han ble pålagt ikke å forlate dette private hjemmet uten i følge med en av ektefellene. Ordningen ble flere ganger forlenget, og bestod helt til hovedforhandlingen i herredsretten. Domfelte hevder at han etter straffeloven §60 også har krav på fradrag i straffen for denne tid.
Statsadvokaten i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane har påanket dommen til skjerpelse av straffen, og har nedlagt påstand om en deldom på ett års fengsel, hvorav 120 dager ubetinget. Det er blant annet pekt på at da domfelte tidligere er dømt for tilsvarende forbrytelser som i nærværende sak, skulle samtlige overtredelser av straffeloven §260 vært subsumert under paragrafens fjerde ledd, og straffeloven §230 skulle også vært anvendt. Det anføres også at de nå pådømte forhold er forøvet i en periode hvor domfelte har vært undergitt sikring ved at han har vært pålagt oppholdssted, tilsyn og alkoholforbud. Det foreligger gjentatte brudd på sikringsvilkårene. Påtalemyndigheten er for øvrig enig med herredsretten i dens fastsettelse av varetektsfradraget.
Jeg er kommet til at påtalemyndighetens anke bør forkastes, mens domfeltes anke bør tas til følge.
Domfelte har tidligere i alt 5 straffedommer, som blant annet gjelder voldsbruk og promillekjøring. Han har også tidligere vært idømt sikring. I de i alt 3 rettspsykiatriske erklæringer som foreligger, er det pekt på at domfelte frembyr til dels store avvik på områder av personligheten som har med følelses-, viljes- og driftslivet å gjøre. Under alkoholkonsum og særlig rus kommer det til gjennombrudd eksplosive reaksjoner på grunn av manglende kontrollmekanismer. Disse forhold må ses på bakgrunn av en meget vanskelig og trist oppvekst, som blant annet har gitt domfelte en meget lav selvfølelse.
Etter at domfelte ble siktet i nærværende sak, har det skjedd en betydelig endring i hans liv. Ekteparet B og C - som begge er leger - har fra varetektsfengslingen av tatt ham inn i sitt hjem og gitt ham sin omsorg. Der har han nå vært i mer enn ett år. Sammen med denne familie har han i den senere tid flyttet fra X til Y, hvor domfelte har fått plass som hospitant ved musikklinjen på en folkehøyskole. I hele dette tidsrom har det ikke vært noe å utsette på domfelte, og hans forsvarer for herredsretten - som har kjent domfelte i mange år - har i en erklæring sterkt understreket de farer en ny soning ville innebære for den helt bemerkelsesverdige utvikling som har funnet sted.
Domfellelsen gjelder en lang rekke til dels alvorlige kriminelle forhold, som ut fra domfeltes tidligere rulleblad skulle gitt en meget streng straff. På bakgrunn av den helt spesielle situasjon som nå synes å foreligge med hensyn til domfeltes rehabilitering, finner jeg imidlertid at herredsrettens straffutmåling bør bli stående. Jeg antar således at det i dette tilfelle heller ikke bør gis en deldom, hvor en betinget del eventuelt ville bli stående ved siden av sikringsbemyndigelsen. For ordens skyld tilføyes at herredsretten ved sin straffutmåling ikke kan ses å ha tillagt det noen spesiell vekt at domfeltes bevegelsesfrihet frem til dommen hadde vært meget begrenset.
Når det gjelder fradraget etter straffeloven §60, finner jeg at begrepet «frihetsberøvelse» også må omfatte den begrensning i domfeltes bevegelsesfrihet som her har funnet sted. Som nevnt i bestemmelsens forarbeider, jfr. Ot. prp. nr. 35 for 1972-73 side 4, skal fradrag ikke bare gjøres «for varetektsfengsling i snever forstand, men for enhver form for frihetsberøvelse forut for dommen - - -». Den frihetsberøvelse som her fant sted etter rettslig beslutning - tvunget opphold i et privathjem og forbud mot å forlate dette hjem uten i følge med en av ektefellene B og C - har etter det opplyste fungert helt frem til herredsrettens dom. Da utarbeidelsen av den rettspsykiatriske erklæring tok atskillig tid, strakte det tvungne opphold seg over hele 205 dager. Det ville etter min mening være lite rimelig om ikke domfelte fikk fradrag for dette opphold i sin helhet, sammenlign for øvrig nå bestemmelsen i den nye straffeprosesslovs §167 om opphold på psykiatrisk sykehus eller annet egnet observasjonssted under psykiatrisk undersøkelse.
Etter dette er fengselsstraffen i herredsrettens dom sonet i sin helhet, idet fradraget etter straffeloven §60 i alt blir 217 dager.
Jeg stemmer for denne dom:
1. Påtalemyndighetens anke forkastes.
2. Fengselsstraffen på 7 - sju - måneder er i sin helhet utholdt ved frihetsberøvelse i alt 217 - tohundreogsytten - dager.
Dommer Endresen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Schei, Philipson og justitiarius Sandene: Likeså.