HR-1987-1022-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-07-31 |
| Publisert: | HR-1987-01022s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1022/1987, jnr 461/1987 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Philipson, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Legemiddelloven (1964) §20, §22, §43 |
A ble ved Bergen forhørsretts kjennelse 27 november 1986 varetektsfengslet til 21 desember 1986 siktet for overtredelse av straffeloven §162 første jfr annet jfr femte ledd. Fengslingsfristen er senere forlenget flere ganger.
Ved Stavanger forhørsretts kjennelse 19 juni 1987 ble fengslingsfristen for A forlenget til 19 juli 1987. A påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett, som forkastet kjæremålet ved kjennelse 26 juni 1987. I kjæremålserklæring datert 9 juli 1987 påkjærte A ved sin forsvarer lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålserklæringen er stemplet innkommet til lagmannsretten 10 juli 1987. Etter å ha innhentet kopier av saksdokumentene, har lagmannsretten 17 juli 1987 påtegnet saken at den oversendes Høysteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålserklæringen med vedlegg kom imidlertid først inn ved Høyesteretts kontor 28 juli 1987. Det foreligger ikke opplysninger om grunnen til forsinkelsen.
Statsadvokaten i Hordaland har 8 juli 1987 tatt ut tiltale mot A for forbrytelse mot straffeloven §162 første jfr annet jfr femte ledd og legemiddelloven §43 annet ledd jfr §22 jfr §20 jfr narkotikaforskriftene.
Fengslingsfristen i den påkjærte kjennelsen utløp 17 juli 1987, og kjæremålsutvalget har ved henvendelse til Bergen politikammer fått opplyst at Stavanger forhørsrett ved ny kjennelse har forlenget fengslingsfristen til 16 september 1987, da hovedforhandling i saken er berammet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner grunn til å beklage den sene saksgangen. Kjæremålserklæringen med vedlegg er innkommet til Høyesteretts kontor først 28 juli 1987, altså 11 dager etter at den fristen som er fastsatt i den påkjærte fengslingskjennelsen, løp ut.
Utvalget finner slik saken foreligger at kjæremålet over lagmannsrettens kjennelse må avvises. Det synes ikke å være av rettslig betydning å prøve de skjønnsspørsmål som er påberopt i kjæremålet. I denne sammenheng legges det også vekt på at det, etter at fengslingskjennelsen ble avsagt, er tatt ut tiltale mot siktede, og hovedforhandlingen er berammet.