HR-1989-188-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-04-13 |
| Publisert: | HR-1989-00188k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 188 K/1989, jnr 96/1989 |
| Parter: | Karl Johan Sko A/S (advokat Arve Due Lund) mot I/S Jahre Line (advokat Erik Johnsrud). |
| Forfatter: | Sandene, Schweigaard Selmer, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §245, Tvistemålsloven (1915) §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915), §248 |
Romsdal namsrett fattet 2. februar 1988 beslutning med slik slutning:
1. Jahre Line, Oslo, gis arrest i Karl Johan Sko A/S's produkter ombord i M/S Prinsesse Ragnhild til sikker for sitt krav kr. 52.795,- hos Karl Johan Sko A/S.
2. Karl Johan Sko A/S tilpliktes innen 14 - fjorten - dager å betale saksøkerens omkostninger i saken med kr. 1.200,- kronerettusentohundre 00/100 -.
3. Iverksettelsen av arresten kan avverges dersom Karl Johan Sko A/S stiller sikkerhet for eller betaler kr. 52.795,- til Jahre Line.
4. Partene har overfor namsretten anledning til å kreve muntlige forhandlinger om lovligheten av arresten. Krav om muntlig forhandling om lovligheten fremsettes for namsretten innen 1 - en - uke fra forkynnelsen av denne beslutning." Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning 25. august 1988 ble saken overført fra Romsdal namsrett til Oslo namsrett.
Etter muntlige forhandlinger avsa Oslo namsrett 23. november 1988 kjennelse med slik slutning:
1. Arrestbeslutning av 2. februar 1988, avsagt av Romsdal namsrett, oppheves.
2. Jahre Line betaler i saksomkostninger til Karl Johan Sko A/S v/Jan Sztobryn 13.900,- - trettentusennihundrekroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
I/S Jahre Line påkjærte namsrettens kjennelse til lagmannsretten. Eidsivating lagmannsrett avsa 20. februar 1989 kjennelse med slik slutning:
1. I/S Jahre Line tillates å avholde arrest i aktiva tilhørende Karl Johan Sko A/S for beløp av 52.795 - femtitotusensyvhundreognittifem - kroner med tillegg av omkostninger herunder saksomkostninger ilagt ved nærværende kjennelse.
2. Iverksettelsen av arrest kan avverges dersom Karl Johan Sko A/S stiller sikkerhet for kr. 52.795,- med omkostninger som nevnt i punkt 1.
3. Karl Johan Sko A/S tilpliktes å betale I/S Jahre Line 18.000 - attentusen - kroner i saksomkostninger for Romsdal herredsrett, Oslo namsrett og lagmannsretten innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen." Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av de nevnte avgjørelser.
Karl Johan Sko A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har lagt til grunn en uriktig forståelse av tvangsfullbyrdelsesloven §245, idet loven krav til særskilt adferd ikke kan anses tilfredsstilt. Lagmannsretten har lagt avgjørende vekt på at Karl Johan Sko A/S ikke lenger drev i egne lokaler. Loven må være slik å forstå at det er debitors adferd som skal gi grunn til å frykte at fullbyrdelse av kravet vil bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort. Ordlyden henspeiler på aktiv handling. Det forhold at debitor flytter til utlandet er ikke tilstrekkelig for arrest, jf Rt-1987-1278. Arrest skal være en sikkerhet mot debitors urettmessige adferd, og debitor kan ikke gjøres rettsløs ved at arrest anvendes alene fordi fordringen ikke betales.
I slike tilfeller må tvangsfullbyrdelsesloven hovedregler følges. Det er lagt ned slik påstand:
1. Arrestbeslutning av 2. februar 1988, avsagt av Romsdal namsrett, oppheves.
2. I/S Jahre Line dømmes til å betale sakens omkostninger for Romsdal namsrett, Oslo namsrett, Eidsivating lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg.
I/S Jahre Line har tatt til motmæle. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har lagt til grunn en riktig forståelse av tvangsfullbyrdelsesloven §245. Etter kjæremålsmotpartens mening ligger nærværende sak annerledes an enn saken gjengitt i Rt-1987-1278, der det alene ble lagt vekt på at saksøkte hadde flyttet til utlandet. I nærværende sak gir den kjærende parts samlede adferd grunn til å frykte for at fullbyrdelsen av kravet ville bli forspilt eller i vesentlig grad vanskeliggjort eller at den måtte foretas i utlandet dersom arrest ikke ble avholdt. Kjæremålsmotparten viser til en avgjørelse inntatt i Rt-1978-1339 til støtte for sitt syn. Dersom arrestbegjæringen ikke skulle bli tatt til følge, vil konsekvensen for kjæremålsmotparten bli at inndekning av hans krav vil være umulig da verken den kjærende part eller den reelle innehaver av firmaet så vidt vites har aktiva her i landet. Det er lagt ned slik påstand:
1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 20. februar 1989 stadfestes i sin helhet.
2. Karl Johan Sko A/S dømmes til å betale I/S Jahre Lines omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr. 2.000,-.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset etter reglene i tvistemålsloven §404. Dette innebærer at utvalget ikke kan overprøve lagmannsrettens konkrete anvendelse av tvangsfullbyrdelsesloven §245, men bare om lagmannsretten har tolket lovbestemmelsen riktig, jf tvistemålsloven §404 nr 3.
Lagmannsretten uttaler i sin kjennelse: " Karl Johan Sko A/S har ikke betalt fordringen. Allerede saken viser at krav forlengst er fremsatt. Karl Johan Sko A/S har ikke gitt noen forklaring på at beløpet ikke er betalt.
I/S Jahre Line har ubestridt anført at Karl Johan Sko A/S er under avvikling. Selskapet har ikke telefon og har ikke lenger den tidligere adresse. Den reelle innehaver av firmaet har adresse Thailand.
Under disse omstendigheter finnes sannsynliggjort at skyldnerens adferd gir grunn til å frykte for at fullbyrdelsen av I/S Jahre Lines krav vil bli forspilt eller i vesentlig grad vanskeliggjort eller at den må foretas i utlandet dersom arrest ikke avholdes." Det fremgår at lagmannsretten har lagt til grunn at det kreves sannsynliggjøring av en slik særlig adferd fra skyldnerens side som tvangsfullbyrdelsesloven §245 omhandler, jf loven §248 første ledd. Ved vurderingen av om kravet er oppfylt har lagmannsretten foretatt en samlet vurdering av flere omstendigheter. Utvalget finner ikke at det her er bygget på en uriktig tolking av tvangsfullbyrdelsesloven §245.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjæremålet har vært forgjeves, og den kjærende part ilegges saksomkostninger for utvalget med 2.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.