HR-1988-1351-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato:	1988-10-20
Publisert:	HR-1988-01351s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Lnr 1351/1988, jnr 650/1988.
Parter:
Forfatter:	Christiansen, Bugge, Backer
Lovhenvisninger:	Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §63, §24, Straffeprosessloven (1981) §350

Oslo byrett avsa 22. september 1988 dom med denne domsslutning:

«A, født xx.xx.1953, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd, og §24 første ledd, første punkt og løsgjengerloven §17, jfr. straffeloven §63 annet ledd, til fengsel i 25 - tjuefem - dager.

I saksomkostninger til det offentlige dømmes han til å betale kr. 1.000,- ettusen - kroner.

Han frifinnes for tiltalebeslutning (forelegg) av 14. desember 1986.»

Det var i byretten dissens om straffutmålingen, i det rettens formann stemte for å gjøre fengselsstraffen betinget, med tillegg av en ubetinget bot.

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens domsgrunner.

Domfelte har påanket dommen og gjør gjeldende at straffen burde vært gjort betinget.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner det enstemmig klart at anken bør tas til følge, jf straffeprosessloven §350 første ledd nr 3.

Det alvorligste forhold domfellelsen omfatter og som nødvendiggjør fengselsstraff, er overtredelsen av vegtrafikkloven §22 første ledd. Domfeltes promille var høy, 1,94 i blodprøve tatt ca 2 timer etter kjøringen, og kjøringen resulterte i noen materiell skade. Kjøringen fant imidlertid sted den 20. juli 1985, det vil si for mer enn 3 år siden. Byretten har lagt til grunn at tidsforløpet bare for en del - etter formannens mening bare for en mindre del - kan lastes domfelte. Etter utvalgets oppfatning vil det under disse omstendigheter være i samsvar med Høyesteretts praksis å gjøre fengselsstraffen betinget.

Utvalget er enig med byrettens formann i at domfelte i tillegg må idømmes en ubetinget bot, som settes til kr 3.000. Domfelte er trygdet og har liten inntekt.