Rt-1990-980
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-10-12 |
| Publisert: | Rt-1990-980 (344-90) |
| Stikkord: | Vegtrafikkrett, Lovanvendelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 113/1990, snr 163/1990 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (aktor: statsadvokat Trond Mangseth) mot A (forsvarer: advokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Backer, Gussgard, Lund, Hellesylt, Bugge |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §4, §5, §31, Veitrafikkloven (1965) |
Dommer Bugge: Politimesteren i Follo forela 28. februar 1990 A, født xx.xx.1961, en bot på kr. 1.500,- for overtredelse av trafikkreglenes §5 nr. 3 første punktum - bestemmelsen om at bilføreren skal holde en så stor avstand til forankjørende at det ikke oppstår fare for påkjøring dersom den forankjørende saktner farten eller stanser. Grunnlaget var at A tirsdag 20. februar 1990 kl. 13.12 hadde ført vogntog på E-6 ved X i Y, med en tidsavstand til forankjørende på 0,36 sekund.
Ved Indre Follo herredsretts dom 19. juni 1990 ble A frifunnet. Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for fellelse i samsvar med forelegget.
Saksforholdet fremgår av domsgrunnene.
Politimesteren i Follo har påanket frifinnelsesdommen på grunn av feil ved lovanvendelsen under skyldspørsmålet. Det hevdes at herredsretten har stillet for små krav til bilførerens aktsomhet. Subsidiært ankes det over saksbehandlingen - mangelfulle domsgrunner.
Jeg finner at anken over lovanvendelsen må tas til følge.
Herredsretten har lagt til grunn at A med sitt vogntog kom kjørende sydover E-6 fra Z og allerede på et tidlig tidspunkt hadde lagt seg bak et annet vogntog. Dette var fortsatt forankjørende da avstandskontrollen ble foretatt. I begynnelsen av sletten ved X i Y hadde A lagt seg noe nærmere det forankjørende vogntog, med sikte på å foreta forbikjøring, og han lå i denne posisjon i påvente av at motgående trafikk hadde passert. Hastigheten var 70-75 km/t. Retten - den samlede rett - har funnet det bevist at tidsavstanden til det forankjørende vogntog da A passerte kontrollstedet, på et tidspunkt da motgående trafikk ennå passerte og selve forbikjøringen altså ikke kan ha vært påbegynt, var 0,5 sekund.
I en instruks utferdiget av Justisdepartementet til politiets trafikktjeneste 6. april 1988, vedrørende kontroll med avstand til forankjørende, er det inntatt en tabell som viser hvilken avstand i meter en tidsavstand på 1 sekund svarer til ved de forskjellige hastigheter. I 70 km/t svarer 1 sekund til 19,4 meter. Det må følgelig legges til grunn at A da han passerte kontrollstedet i den situasjon som jeg har beskrevet, holdt en avstand til det forankjørende kjøretøy på 9,7 meter.
Jeg finner det klart at en så kort avstand til forankjørende ikke fyller det krav som stilles i trafikkreglenes §5 nr. 3 første punktum. Bestemmelsen sier riktignok lite konkret om hvor stor avstanden skal være. Det gis imidlertid enkelte sikre holdepunkter for hva som kan regnes som forsvarlig. Allerede den menneskelige reaksjonstid fra en fare oppdages til bremsepedalen trås inn, regnes normalt å ligge på fra minimum 0,6 til 1,8 sekund. I tillegg må det regnes en viss påløpstid for bremsene, for lastebiler oppgitt til 0,5 sekund eller mer. Det kan nevnes at ved kjøreopplæring anbefales gjerne en tidsavstand på 3 sekunder mellom kjøretøyene. Nærmere opplysninger om det jeg her har nevnt, er gitt i Torgersen og Engstrøm: Vegtrafikkloven og trafikkreglene med kommentarer (2. utgave 1988) side 568 flg.
Ut fra det faktum herredsretten har lagt til grunn, må man kunne fastslå, mener jeg, at en påkjørsel meget lett kunne ha inntruffet om det kjøretøy A hadde foran seg, hadde saktnet farten eller stanset. Jeg nevner i denne forbindelse at totalvekten av As vogntog ved anledningen er oppgitt til 38,4 tonn.
Aktor for Høyesterett har nedlagt påstand om at det skal avsies ny fellende dom, og jeg finner herredsrettens domsgrunner tilstrekkelige til at dette kan skje. Det er ikke opplysninger om at det var særlige skjerpende omstendigheter i saken. Herredsretten har således lagt til grunn at kjøreforholdene var alminnelig gode, og det oppstod ikke noen spesielt trafikkfarlig situasjon ut over den som selve avstanden til det forankjørende vogntog skapte.
Jeg antar at straffen bør fastsettes i samsvar med det som var bestemt i forelegget og stemmer for denne dom:
A, født xx.xx.1961, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 jfr. §4 jfr. trafikkreglenes §5 nr. 3 første punktum, til en bot på 1.500,- - femtenhundre - kroner, subsidiært fengsel i 6 - seks - dager.