HR-1991-138-A - Rt-1991-1165
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1991-10-25 |
| Publisert: | HR-1991-00138-A - Rt-1991-1165 (416-91) |
| Stikkord: | Forsikringsbedrageri, Lovanvendelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1991-00138 A, L.nr. 138A/1991, snr. 197/1991 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Pål S. Berg mot A (forsvarer: advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Gjølstad, Tjomsland, Lund, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §272, §52, §53, §54, Straffeprosessloven (1981) §359 |
Dommer Sinding-Larsen: Bergen byrett avsa den 30. mai 1991 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1965 dømmes for overtredelse av straffeloven §272 annet ledd nr. 2, til en straff av fengsel i 60 -seksti- dager, som gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to- år, jfr. straffeloven §52, §53 og §54.
I tillegg idømmes han en ubetinget bot til statskassen, stor kr. 5.000,- -kronerfemtusen 00/100- subsidiært fengsel i 15 -femten- dager."
Når det gjelder saksforholdet og domfeltes personlige forhold, viser jeg til byrettens dom.
Statsadvokatene i Hordaland har påanket dommen på grunn av straffutmålingen.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Domfellelsen gjelder overtredelse av straffeloven §272 annet ledd. Det fremgår imidlertid av gjerningsbeskrivelsen i tiltalebeslutningen at tiltalen gjelder et forhold som skulle ha vært subsumert under paragrafens første ledd. Domfelte har i skadeoppgave som han innga til sitt forsikringsselskap etter en hyttebrann, ført opp en rekke gjenstander "til en samlet verdi av kr. 304.600,-, som i det vesentlige ikke hadde befunnet seg i hytten på skadetidspunktet". Det å oppgi til erstatning en gjenstand som ikke er skadet, rammes av siste alternativ i annet punktum i første ledd. Byretten har i samsvar med tiltalen funnet det bevist at skadeoppgaven omfatter ting som ikke hadde vært i hytten under brannen. Jeg finner etter dette at subsumsjonen bør endres, jfr. straffeprosessloven §359 annet ledd nr. 1.
Byretten har ikke i detalj gått inn på hvor meget av det løsøre som var oppført i skadeoppgaven, som ikke befant seg i hytten. Det er funnet bevist at det var et påtakelig misforhold mellom de gjenstander retten fant at hadde vært i hytten på branntidspunktet, og det som var oppført i skadeoppgaven. Konkret er det nevnt at de gjenstander som var oppført som arv etter faren, ikke hadde befunnet seg i hytten. Dette dreier seg om gjenstander som i skadeoppgaven har en angitt verdi på mer enn kr. 100.000,-.
På bakgrunn av de sterke almenpreventive hensyn som gjør seg gjeldende, og som også er fremhevet i byrettens dom, finner jeg det klart at det ikke er grunnlag for å gjøre fengselsstraffen betinget. En straff på fengsel i 60 dager er en relativt mild reaksjon selv om den gjøres ubetinget. Jeg er imidlertid blitt stående ved at det ikke er tilstrekkelig grunn til også å fastsette en lengre fengselsstraff.
Når fengselsstraffen gjøres ubetinget, er det ikke tilstrekkelig grunn til å opprettholde den idømte bot. Jeg legger her vekt på at forsikringsbedrageriet har ført til at domfelte har tapt sin rett til erstatning også når det gjelder hytten.
Jeg stemmer for denne dom:
A, født xx.xx.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven §272 første ledd til en straff av fengsel i 60 - seksti - dager.