Hopp til innhold

Rt-1989-143

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 08:24 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1989-02-17
Publisert: Rt-1989-143 (37-89)
Stikkord: Promillekjøring, Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang: L.nr 23/1989, snr 6/1989
Parter: aktor: statsadvokat Kristian Nicolaisen mot A (forsvarer: advokat Johan Hjort).
Forfatter: Schei, Aasland, Røstad, Holmøy, Sandene
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §22, §31, LOV-1988-06-24-66, Straffeloven (1902) §3, §52, §53


Dommer Schei: Stjør- og Verdal herredsrett avsa 19. oktober 1988 dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1969, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første og annet ledd, jfr. §22, første ledd, det hele sammenholdt med straffeloven §3, jfr. §52 nr. 1 og nr. 3, jfr. §53 nr. 1, til en straff av fengsel i 15 - femten - dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, samt en ubetinget bot stor kr. 11.250,- (kronerellevetusentohundreogfemti 00/100) subsidiært fengsel i 20 - tyve - dager dersom boten ikke betales.

2. A tilpliktes å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr. 500,- (kronerfemhundre 00/100)."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.

Domfelte har anket over straffutmålingen. Han gjør gjeldende at straffen ikke skulle vært utmålt etter de nye straffutmålingsreglene for promillekjøring, men etter de regler som gjaldt på handlingstidspunktet. Han anfører at det for ham ville vært bedre å få en straff av ubetinget fengsel fremfor betinget fengsel med tillegg av en større ubetinget bot.

Jeg er kommet til at det i dette tilfelle må fastsettes en straff av ubetinget fengsel uten tillegg av bot. Mitt standpunkt bygger imidlertid på et annet grunnlag enn det domfelte har gjort gjeldende.

Promillekjøringen fant sted 2. januar 1988. De nye straffutmålingsreglene for promillekjøring trådte i kraft 15. september 1988 og saken ble som nevnt pådømt 19. oktober 1988. Som jeg kommer til, var promillekjøringen og omstendighetene i tilknytning til den, så graverende at det verken etter de tidligere eller någjeldende straffutmålingsregler kan være grunnlag for å idømme betinget fengselsstraff. Det må gis en ubetinget fengselsstraff. Etter de tidligere regler ville straffen blitt ubetinget fengsel uten tillegg av bot, mens en bot ville komme i tillegg til en ubetinget fengselsstraff etter de nye regler. Det blir derfor de tidligere reglene som må anvendes, jfr. straffeloven §3.

Herredsretten la til grunn at domfelte kjørte i påvirket tilstand med to passasjerer i bilen. Ved passeringen av en bro fikk han en sleng på bilen. Den traff et brokar, dreide rundt nesten 180 grader og ble stående i veibanen hvor den blokkerte all trafikk. Bilen ble totalvrak. Domfelte og en av passasjerene fikk kutt i ansiktet som de blødde noe fra. Om årsaken til denne hendelsen uttaler herredsretten: "Noen spesiell grunn til at bilen skulle få skrens og dermed kollidere med brokaret på Øra bru ser dermed retten ikke, bortsett fra at sjåfør av bilen må ha vært påvirket." Etter at bilen på denne måten var kjørt til totalvrak og blokkerte veien, stakk domfelte og passasjerene av fra stedet.

Retten har lagt til grunn at domfeltes promille iallfall var over 0,5. Noen måling av promillen har man ikke fordi politiet ikke maktet å få tak i domfelte mens det ennå var mulig å få tatt blodprøve som kunne gi grunnlag for måling. Etter min mening er det tvilsomt i hvilken grad man i en slik situasjon ved straffutmålingen kan la det komme domfelte til gode at promillen kan ha vært lav. Men under enhver omstendighet kan jeg, ut fra det hendelsesforløp jeg har beskrevet, ikke se at det etter de nye reglene er grunnlag for å anvende betinget fengsel med den begrunnelse at domfeltes promille var lav. Etter endringene i vegtrafikkloven §31 annet ledd skal det "som regel" anvendes betinget fengsel med tillegg av en ubetinget bot ved promille på mellom 0,5 og 1,0. Men hvor det foreligger særlige skjerpende omstendigheter, må det være grunnlag for å fravike dette utgangspunktet, jfr. for øvrig vegtrafikkloven §31 tredje ledd.

Jeg er etter dette blitt stående ved at straffen bør settes til ubetinget fengsel i 22 dager. Boten bør, siden straffen utmåles etter de tidligere regler, falle bort. Jeg stemmer for denne dom:

I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til ubetinget fengsel i 22 - tjueto - dager.