Rt-1990-981
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-10-12 |
| Publisert: | Rt-1990-981 (345-90) |
| Stikkord: | Heleri, Straffutmåling, Lovanvendelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 123B/1990, snr 102/1990 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Lars Frønsdal mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Skåre, Dragsten, Langvand, Sandene, Røstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §317, §318, §34, §52, §53, §54 |
Dommer Røstad: Stavanger byrett avsa 2. mars 1990 dom med denne domsslutning:
"A født xx.xx.1959 dømmes for overtredelse av straffeloven §318 3. straffalternativ første ledd jfr. §317 til fengsel i 7 - sju - måneder.
A har krav på fradrag i straffen med 52 - femtito - dager for utholdt varetektsarrest.
I medhold av straffeloven §34 inndras 5 kartonger Prince sigaretter, 147 pakker rulletobakk, 17 kartonger 20 pakninger sigaretter, 1 kartong Prince mild (10 pakninger), 1 kartong med blandet 20 pakninger, 1 kartong med Rizzla sigarettpapir og 12 pakker med Winston sigaretter (10 pakninger)."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte begjærte prinsipalt fornyet behandling, subsidiært erklærte hun anke.
Høyesteretts kjæremålsutvalg gav ikke samtykke til fornyet behandling. Domfelte hadde for øvrig i byretten tilstått at hun ved to anledninger hadde mottatt stjålne tobakksvarer for å selge dem videre med fortjeneste. Utvalget henviste anken.
Anken gjelder lovanvendelsen under skyldspørsmålet - forståelsen av uttrykket "sedvanemessig heleri" - og straffutmålingen.
Jeg er kommet til at anken over straffutmålingen må gis medhold.
Som begrunnelse for å anse forholdet som "sedvanemessig heleri" har byretten lagt til grunn at "forholdet har pågått i alle fall fra 8. september 1989 fram til julaften 1989, og hun har mottatt tobakksvarer for en betydelig verdi, ca kr 165.000,-. Dette er så store verdier at retten vil bemerke at helerivirksomheten har et profesjonelt preg, og det er denne helerivirksomhet som har dannet grunnlag for de to tobakkstyverier B har foretatt. Retten finner at det derfor av allmennpreventive grunner må reageres særlig strengt mot slik profesjonell helerivirksomhet som dette. Slik helerivirksomhet er en forutsetning for at tyveri skal svare seg idet tyvene har behov for et avtagerledd."
Begrunnelsen for å anvende regelen i straffeloven §318 tredje ledd finner jeg noe snau. Det var etter mitt syn i denne sak foranledning til å foreta en nærmere vurdering av domfeltes virksomhet. Byrettens begrunnelse - med henvisning til verdier, tidsrommet og hyppigheten for helerivirksomheten - gir likevel tilstrekkelig dekning for byrettens subsumsjon. Byretten har - under det saksforhold som den fant bevist og ellers la til grunn for domfellelsen - uttalt at domfelte "ved en rekke anledninger" hadde kjøpt tobakksvarer av B.
Når det gjelder anken over straffutmålingen, bemerker jeg at domfelte var undergitt varetektsfengsel frem til 5. april 1990. Hun har således et samlet varetektsfradrag på 86 dager.
Domfelte har eneansvar og eneomsorg for to barn, en sønn og en datter. Sønnen som er vel 10 år gammel, har hatt betydelige atferdsproblemer på skolen og hjemme. Det er dokumentert erklæring av 14. september 1990 fra Rogaland psykiatrisk sjukehus om domfeltes sønn, C. I erklæringen er uttalt at det vil bli startet opp en observasjon og behandling hvor samspillet i familien blir sentralt. Det heter videre:
"Den frigjøring av emosjonelle konflikter dette ville kunne frambringe, kan helt klart bli forstyrret av en ny separasjon mellom sønn og mor. En ytterligere soning vil m.a.o. være svært belastende og kritisk for C i denne situasjonen".
En gjeninnsettelse i fengsel av domfelte vil kunne utsette domfelte og barna for vesentlige påkjenninger og fare for forverring av sønnens atferdsproblemer. Jeg er ut fra dette kommet til at det her bør være rom for deldom, som innebærer at den ubetingede del av fengselsstraffen anses utholdt ved det samlede varetektsopphold.
Jeg stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres disse endringer:
Av den fastsatte straff utsettes fullbyrdelsen for 120 - etthundreogtjue - dager, etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
Den ubetingede del av fengselsstraffen anses utholdt ved varetektsfengsel.