Rt-1989-1029
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-09-07 |
| Publisert: | Rt-1989-1029 (337-89) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 378 K/1989, jnr 195/1989. |
| Parter: | Viggo Andreassen (advokat Kjell V Andorsen) mot Videopart A/S (advokat Arne Steen Arnesen). |
| Forfatter: | Røstad, Dolva, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, §384, §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §2, §32, §40 |
Arnfinn Moe solgte ved kjøpekontrakt 15. desember 1987 eiendommen Otersteinvegen 11, gnr 50 bnr 768 i Harstad, til Guri og Viggo Andreassen. Skjøte ble utstedt samtidig, men ble først tinglyst 3. mai 1988.
Namsmannen i Harstad holdt 10. februar 1988 utleggsforretning mot Arnfinn Moe for et krav på kr 28.521,09, fremsatt av Big Partner Video A/S. Utlegg ble tatt blant annet i gnr 50 bnr 768, subsidiært i salgssummen. Utleggsforretningen ble tinglyst 7. april 1988.
Viggo Andreassen påklaget utleggsforretningen til Trondenes namsrett 2. november 1988 på grunn av saksbehandlingsfeil fordi utleggsforretningen ikke var blitt fremmet der godset befant seg.
Trondenes namsrett avsa 16. mars 1989 kjennelse med slik slutning:
"1. Klagen forkastes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Viggo Andreassen påkjærte namsrettens kjennelse til Hålogaland lagmannsrett som 8. juni 1989 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. Viggo Andreassen betaler innen 2 -to- uker fra kjennelsens forkynnelse til Videopart A/S sakens omkostninger for lagmannsretten med kr 500,-, femhundrede kroneroo/100-."
Det nærmere saksforhold fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelsesgrunner.
Viggo Andreassen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil saksbehandling ved lagmannsretten.
Han har i den forbindelse vist til at verken namsretten eller lagmannsretten har vurdert betydningen av at Arnfinn Moe ikke ble varslet til utleggsforretningen. Hvis han var blitt varslet, ville han opplyst at gnr 50 bnr 768 var solgt. Prinsippet i tvistemålsloven §384 første ledd får tilsvarende anvendelse på feil begått av namsmannen. Det fremgår ikke av utleggsprotokollen om betingelsene for å unnlate varsel til saksøkte var til stede, jf tvangsfullbyrdelsesloven §32 annet ledd fjerde punktum jf §40. En etterfølgende tinglysning kan ikke reparere feil ved selve det rettserverv som utleggsforretningen innebærer.
Viggo Andreassen har nedlagt slik påstand:
"1. Namsrettens og lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til namsretten for fortsatt behandling.
2. Viggo Andreassen tilkjennes saksomkostninger for namsrett, lagmannsrett og Høyesterett."
Videopart A/S, som nå er kjæremålsmotpartens navn etter vedtak på selskapets generalforsamling 7. oktober 1988, har tatt til motmæle i kjæremålet. Videopart A/S har vist til at verken namsrett eller lagmannsrett har begått noen saksbehandlingsfeil og har nedlagt slik påstand:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Videopart A/S tilkjennes saksomkostninger for namsrett, lagmannsrett og Høyesterett.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det dreier seg her om et såkalt videre kjæremål, hvor utvalgets kompetanse etter tvistemålsloven §404 er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og tolking av lovforskrifter.
Den kjærende part gjør gjeldende at det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Den feil som påberopes er at lagmannsretten i sin kjennelse ikke har behandlet betydningen av at saksøkte ikke var blitt varslet til utleggsforretningen, jf tvangsfullbyrdelsesloven §32 annet ledd. Han har derfor ikke fått anledning til å uttale seg om hva det skulle tas utlegg i, jf §83. Dersom varsel unnlates etter §32 annet ledd, skal grunnen til det innføres i tvangsprotokollen, jf §40, men det er ikke gjort.
Kjæremålsutvalget bemerker at denne anførsel ikke tidligere har vært gjort gjeldende i saken. Kjæremålet må da avvises av utvalget.
Kjæremålet har ikke ført fram, og utvalget finner at kjæremålsmotparten må tilkjennes saksomkostninger etter tvangsfullbyrdelsesloven §2 jf hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Saksomkostningsbeløpet settes til kr 1.500,- for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg samlet. For namsretten ble det ikke nedlagt påstand om saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.