Rt-1991-325
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-03-07 |
| Publisert: | Rt-1991-325 (84-91) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Rettslig interesse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 113 K/1991, jnr 75/1991 |
| Parter: | Arthur Reinertsen, Leif Jensen, (advokat Kirsten Clausen) mot Nordin Ørland (advokat K. Tengs-Pedersen). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54, §404 |
Ved stevning av 11. april 1989 til Sandnes herredsrett reiste Nordin Ørland søksmål mot Arthur Reinertsen og Leif Jensen med påstand om at de ikke hadde rett til adkomst eller parkering med bil på gnr 81 bnr 116 i Sandnes. I tilsvaret la Arthur Reinertsen og Leif Jensen ned påstand om avvisning av saken. De viste til at Nordin Ørland ved skjøter datert 19. februar 1988, tinglyst 11. juli 1988, hadde overført eiendommen til sine barn og svigerbarn. Under henvisning til tvistemålsloven §54 hevdet de at Nordin Ørland ikke hadde den nødvendige rettslige interesse. Herredsretten avsa 24. september 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken avvises.
2. I saksomkostninger betaler Nordin Ørland til Arthur Reinertsen og Leif Jensen kr 8.500 - kroner åtte tusenfemhundre - innen 2 - to - uker fra denne kjennelses forkynnelse."
Nordin Ørland påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 7. januar 1991 avsa kjennelse med slik slutning:
"Saken fremmes for herredsretten."
Det nærmere saksforhold og partenes anførsler fremgår av de avsagte kjennelser.
Arthur Reinertsen og Leif Jensen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkingen, jf tvistemålsloven §404 nr 2 og 3. Det hevdes at lagmannsrettens kjennelse lider av mangelfulle kjennelsesgrunner. Lagmannsretten uttaler først at det i et grensetilfelle (som dette) må være avgjørende om det er naturlig og rimelig at saksøkeren får anledning til å bringe den aktuelle tvist inn for domstolene. Lagmannsretten beskriver så ikke mer detaljert hva som anses for naturlig og rimelig, ut over å fastslå at begge parter utvilsomt har en tilknytning og interesse i saken. Det blir da ikke mulig å prøve om tolkingen er riktig all den tid faktum ikke er nærmere beskrevet. Det gjøres videre gjeldende at det er en saksbehandlingsfeil, som må ha betydning, at det er lagt til grunn en innsendt erklæring, som ikke ble forelagt de kjærende parter til uttalelse før kjennelsen ble avsagt. Det hevdes at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §54 altfor vidt. Nordin Ørland kunne heller ikke ha erklært intervensjon hvis saken var anlagt av hans barn og svigerbarn. Det er påstått mulig vanhjemmelsansvar, men dette er åpenbart uriktig slik denne saken står.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Prinsipalt: Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Subsidiært: Sandnes Herredsretts kjennelse av 24. september stadfestes.
3. Felles: Arthur Reinertsen og Leif Jensen tilkjennes saksomkostninger for Lagmannsrett og Høyesterett med kr 10.000,-."
Nordin Ørland har i tilsvaret gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er korrekt, og at det ikke er gjort feil i saksbehandling eller lovtolking. Det bestrides at lagmannsretten har ansett saken som et grensetilfelle, og kjennelsesgrunnene må anses tilstrekkelige. Lagmannsretten har ikke bygget avgjørelsen på nye faktiske opplysninger. Erklæringen ble sendt inn etter anmodning fra retten som dokumentasjon for tidligere opplysninger i saken. Det er ikke grunnlag for å hevde at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §54 feil. Vurderingene om intervensjon er uten betydning i denne sak. Nordin Ørland har overdratt eiendommen uten hefte av de rettigheter som er påberopt.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 7. januar 1991 stadfestes.
2. Nordin Ørland tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.
3. Subsidiært:
Dersom Høyesterett tar standpunkt til omkostningsspørsmålet for de øvrige instanser:
Nordin Ørland tilkjennes saksomkostninger vedr. avvisningsspørsmålet for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Etter tvistemålsloven §54 er det et vilkår for fastsettelsessøkmål at saksøkeren har en rettslig interesse i søkmålet. Det er uten betydning i forhold til §54 om andre som har rettslig interesse i søksmålet, er enige i at søksmålet blir reist og erklærer at de vil anse dommen som bindende for seg. Søksmålet må reises av den som selv har den rettslige interesse. Det beror således på en uriktig lovtolking når lagmannsretten har lagt vekt på erklæringen av 20. desember 1990. Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å oppheve.
Motpartenes påstand om saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg må tas til følge. Omkostningene settes til kr 8.000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
I saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Nordin Ørland til Arthur Reinertsen og Leif Jensen i fellesskap 8.000 - åttetusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.