HR-1992-117-A - Rt-1992-1313
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1992-10-30 |
| Publisert: | HR-1992-00117-A - Rt-1992-1313 (472-92) |
| Stikkord: | Vegtrafikkrett |
| Sammendrag: | Dissens: 4-1 |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1992-00117 A, Lnr 117/1992, snr 186/1992. |
| Parter: | Statsadvokat Wenche Fliflet Gjelsten mot A (Forsvarer: Advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Halvorsen, Røstad, Sinding-Larsen, Smith, Mindretall: Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §3, §31, §31 |
Dommer Halvorsen: Eiker, Modum og Sigdal herredsrett avsa 24 juni 1992 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1949, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §3 til en bot på kr 3.000,- - tretusenkroner - subsidiært 6 - seks - dager fengsel."
Dommen er avsagt under dissens, idet en av meddommerne stemte for frifinnelse, da tiltalte etter hennes mening ikke hadde utvist uaktsomhet.
Om saksforholdet viser jeg til herredsrettens dom.
Domfelte har påanket dommen, prinsipalt på grunn av lovanvendelsen, idet han gjør gjeldende at det er anvendt en for streng aktsomhetsnorm og at han således skulle ha vært frifunnet. Subsidiært har han anket over saksbehandlingen - mangelfulle domsgrunner.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge slik at dommen oppheves på grunn av mangelfulle domsgrunner.
Domfelte, som er lensmannsbetjent, er funnet skyldig i under utrykningskjøring ikke å ha opptrådt så aktpågivende og varsomt at det ikke voldes skade eller oppstår fare. I 50-sone hadde han holdt en hastighet på 90-100 km/t, og i sperreområdet på riksveien forsøkt å kjøre forbi en personbil som kjørte foran ham i høyre kjørefelt og herunder kjørt inn i denne bilen bakfra.
Herredsretten har lagt til grunn at lensmannsbetjenten kjørte sin bil i lovlig utrykningskjøring, at han etter loven og trafikkreglene rettmessig kan overtre fartsbestemmelser og andre trafikkregler - også forbudet mot kjøring i sperreområdet. Fører av bil under utrykningskjøring plikter imidlertid å overholde grunnormen i vegtrafikkloven §3 - han plikter således å være aktpågivende og varsom så han ikke volder fare eller skade.
Herredsrettens flertall fant lensmannsbetjenten straffansvarlig etter bestemmelsen i §3.
Hvorvidt han har utvist straffbar uaktsomhet, må prøves ut fra trafikkbildet. Den påtalte kjøring fant sted midnatt, på en tørr vei, rett veistrekning og med gode kjøreforhold. Etter det opplyste, befant det seg på veien bare en annen bil, som kjørte i samme kjøreretning som lensmannsbetjenten. I flertallets begrunnelse for fellelse heter det at "bilen foran etter å ha blinket til høyre, svingte til venstre ut i sperrefeltet". På et annet sted i dommen uttaler retten at den bygger sin avgjørelse på at hele bilen var i sperrefeltet da lensmannsbetjenten kjørte inn i den.
Etter det saksforhold som således er beskrevet, har jeg vanskelig for å se at det her er tilrettelagt et holdbart grunnlag for å fastslå straffbar uaktsomhet hos lensmannsbetjenten. Han har under sin utrykning innrettet kjøringen etter den forankjørendes signaler, og var innstilt på å kjøre videre til venstre for den bil som hadde angitt at den ville kjøre ut en sidevei til høyre. Retten har så lagt til grunn at den forankjørende bil plutselig svingte ut i sperreområdet til venstre og således inn i den del av kjørebanen hvor han etter trafikkreglene ikke skal bevege seg, jf skiltforskriftenes §22, oppmerking nr 1014. Hele bilen befant seg altså, som jeg alt har nevnt, etter herredsrettens bevisvurdering i sperreområdet da kollisjonen inntraff.
Jeg savner da i domsgrunnene en nærmere redegjørelse for hvordan rettens flertall har ment å kunne bebreide lensmannsbetjenten at han ikke var "forberedt også på uventede situasjoner". Den situasjon som oppstod, kunne han vanskelig forutse.
Domsgrunnene har, etter mitt syn, slike mangler at de hindrer en prøvelse av spørsmålet om lensmannsbetjenten har utvist straffbar uaktsomhet.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Tjomsland: Etter min mening gir herredsrettens redegjørelse for sakens faktum et tilstrekkelig grunnlag for å prøve lovanvendelsen.
Når det gjelder anken over lovanvendelsen, har jeg vært i atskillig tvil, men jeg er blitt stående ved at domfeltes opptreden ikke rammes av vegtrafikkloven §3. Jeg nøyer meg for så vidt med å vise til det som er trukket frem av førstvoterende og til avgjørelsen i Rt-1985-939. Jeg stemmer derfor for at domfelte frifinnes.
Dommer Røstad: Jeg er enig med førstvoterende dommer Halvorsen.
Dommer Sinding-Larsen: Likeså.
Justitiarius Smith: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.