HR-1992-518-K - Rt-1992-1211
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1992-09-24 |
| Publisert: | HR-1992-00518-K - Rt-1992-1211 (422-92) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger, Ekspropriasjonsskjønn |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1992-00518 K, Lnr 518 K/1992, jnr 251/1992. |
| Parter: | Kristian Arvesen) Kjell Wirkola) (advokat Nils Aga) mot Staten v/Samferdselsdepartementet (Regj.adv. v/advokat Caroline Lund Meltvedt). |
| Forfatter: | Aasland, Halvorsen, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §181 |
Hålogaland lagmannsrett avhjemlet 5 juni 1992 overskjønn med slik slutning:
"1. De saksøkte tilkjennes erstatning slik det fremgår av erstatningsfastsettelsene foran.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler staten v/Samferdselsdepartementet til Kristian Arnesen og Kjell Wirkola v/advokat Nils Aga kr 15.800,- - femtentusenåttehundre.
3. Staten v/Samferdselsdepartementet bærer de lovbestemte utgiftene ved skjønnet.
4. Oppfyllelsesfristen for pkt. 1 og 2 er 2 - to - uker fra forkynnelsen av overskjønnet."
Kristian Arnesen og Kjell Wirkola har ved sin prosessfullmektig, advokat Nils Aga rettidig påkjært punkt 2 i overskjønnets slutning. Advokat Aga innga for overskjønnet en omkostningsoppgave hvor salæret utgjorde kroner 20 000,-. Når overskjønnsretten har funnet at det i oppgaven oppgitte salær overstiger hva som har vært nødvendig for å få saken betryggende utført, har den ifølge de kjærende parter gjort seg skyldig i feil saksbehandling og rettsanvendelse. I kjæremålet heter det bl.a.:
"Undertegnede innleverte under skjønnssakens avslutning - før rettsmøtets avslutning - omkostningsoppgave med gjenpart også til Regjeringsadvokaten hvorav fremkom krav om omkostninger kr. 20.000,-. Herpå fremkom fra Regjeringsadvokaten ingen merknader. Undertegnede ble da heller ikke anmodet om nærmere orientering om bakgrunn for salærkravets størrelse -ei heller i senere henvendelse fra lagmannsretten. Jeg mener dette burde vært gitt anledning til, idet saken på mange måter har vært spesiell. ........... Lagmansretten begrunner forøvrig på side 12 i sin saksomkostningsavgjørelse nedsettelse av salær således: "Overskjønnet kan ikke sies å ha reist spesielt vanskelige spørsmål." Når det samme overskjønn i salærfastsettelsen - inntatt i overskjønnets siste side - begrunner salær til skjønnsretten medlemmer bl.a. således:
"Overskjønnet har reist tildels vanskelige rettslige spørsmål, og det har vært fremlagt et betydelig materiale. Oppdraget må derfor antas å ha medført et visst arbeid for skjønnsmennene utenom rettsmøtene" kan de kjærende parter ikke annerledes forstå enn at her er en motsigelse. ...... Nevnte utsagn burde under enhver omstendighet vært nærmere presisert, idet der er vanskelig å trekke konklusjon for kjærende parter ut fra nevnte - hvilket uansett må være en saksbehandlingsfeil."
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Hålogaland lagmannsretts avgjørelse i overskjønn 57/1991 B av saksomkostninger, slutningens pkt. 2, oppheves, og omkostningsspørsmålet hjemvises til lagmannsretten.
2. Staten v/samferdselsdepartementet betaler saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg - som forutenom gebyr utgjør kr. 2.000."
Regjeringsadvokaten har i tilsvar gjort gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet er korrekt såvel i resultat som i begrunnelse. Regjeringsadvokaten har nedlagt slik påstand: "Hålogaland lagmannsretts avgjørelse i overskjønn 57/1991 B om saksomkostninger slutningens pkt 2 stadfestes."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse om saksomkostninger, og utvalgets kompetanse er begrenset slik det fremgår av tvistemålsloven §181 annet ledd. Utvalget kan bare prøve om omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, herunder om begrunnelsen er mangelfull eller om det foreligger andre saksbehandlingsfeil.
Lagmannsretten har ut fra en skjønnsmessig vurdering redusert salæret i forhold til omkostningsoppgaven, idet den har funnet at det oppgitte salær oversteg hva som var nødvendig for å få saken betryggende utført. Retten har herunder pekt på at skjønnsforforhandlingen varte i en dag og omfattet to takstnumre, at prosessfullmektigen representerte de samme parter ved underskjønnet, og at overskjønnet ikke kan sies å ha reist spesielt vanskelige spørsmål. Utvalget kan ikke se at begrunnelsen er mangelfull eller at den tyder på at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven. Lagmannsrettens skjønnsmessige vurdering av hvilke omkostninger som var nødvendige for å få saken betryggende utført, kan utvalget ikke prøve, med mindre det må legges til grunn at vurderingen er klart uforsvarlig, og det har utvalget ikke grunnlag for å anta.
De kjærende parter har særskilt fremholdt at lagmannsrettens begrunnelse i saksomkostningsavgjørelsen synes å stå i strid med det rettens formann har uttalt i salærfastsettelsen for skjønnsmedlemmene, idet det her er uttalt at overskjønnet "har reist til dels vanskelige rettslige spørsmål". Til dette er imidlertid å si at målestokken for hva som er vanskelige rettslige spørsmål må bli en annen i forhold til skjønnsmedlemmene enn når det er tale om hvor meget arbeid saken krever fra den advokat som er prosessfullmektig.
Det forhold at lagmannsretten reduserte salæret i forhold til omkostningsoppgaven uten først å gi prosessfullmektigen anledning til å uttale seg, er i dette tilfelle ingen saksbehandlingsfeil, jf avgjørelsen i Rt-1985-833 og Schei, Tvistemålsloven, bind I, side 372.
Kjæremålet må etter dette forkastes. Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg er ikke påstått.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.