Hopp til innhold

HR-1993-101-K - Rt-1993-223

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 08:39 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1993-02-18
Publisert: HR-1993-00101-K - Rt-1993-223 (73-93)
Stikkord: Sivilprosess, Saksomkostninger
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1993-00101 K, jnr 5/1993.
Parter: John Sevild (advokat Leif Middelthon) mot Rogaland Auto A/S dets konkursbo (advokat Fredrik Hie)
Forfatter: Røstad, Backer, Gussgard
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §181, §179, §388, §403, §404


Ved stevning av 20 mars 1992 til Stavanger byrett reiste Rogaland Auto A/S, dets konkursbo, søksmål mot John Sevild med påstand om erstatning i forbindelse med hans styreverv. Stavanger byrett avsa 18 september 1992 dom med slik slutning:

"1. John Sevild frifinnes.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."

John Sevild påkjærte byrettens omkostningsavgjørelse til Gulating lagmannsrett som 27 november 1992 avsa kjennelse med slik slutning:

"1. Stavanger byretts dom av 18 september 1992 i sak 390/92 A forsåvidt gjelder domsslutningens punkt 2 oppheves, og hjemvises til fortsatt behandling for byretten.

2. Saksomkostninger for lagmannsretten utsettes til den avgjørelse som endelig avslutter saken."

John Sevild har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder slutningens pkt 1 forsåvidt gjelder hjemvisningen og pkt 2. Det hevdes å være en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten har hjemvist omkostningsavgjørelsen. Lagmannsretten skulle selv ha avgjort omkostningsspørsmålet. Det er vist til tvistemålsloven §388 og Tore Scheis kommentarer til denne i "Tvistemålsloven" (1990) side 356. Denne bestemmelsen må også kunne anvendes ved kjæremål over omkostningsavgjørelser. Sterke reelle grunner taler imot at underinstansen skal gi en etterbegrunnelse uten hvor dette er absolutt nødvendig, noe det ikke er her. Det bes om at kjæremålsutvalget treffer realitetsavgjørelse i omkostningsspørsmålet. Som støtte for at det bør være adgang til det, er vist til Rt-1988-454.

Den kjærende part har nedlagt slik påstand:

"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves forsåvidt gjelder sakens hjemvisning til byretten og omkostningsavgjørelsen.

2. John Sevild tilkjennes saksomkostninger for byretten i henhold til nedlagt påstand.

3. John Sevild tilkjennes saksomkostninger i kjæremål til lagmannsretten og i kjæremål til Høyesterett.

Rogaland Auto A/S, dets konkursbo, har i tilsvaret anført at det er riktig av lagmannsretten å begrense sin kompetanse under henvisning til tvistemålsloven §181 annet ledd. Den samme begrensningen gjelder for Høyesteretts kjæremålsutvalg. §388 er bare anvendelig hvor både saksbehandling og realitet overprøves. Stavanger byrett har gjort en feil som den selv må korrigere, da overordnede domstoler ikke har tilstrekkelig grunnlag til å gi en nærmere vurdering av hva byrettens tvil går ut på.

Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:

"1. Rogaland Auto A/S dets konkursbo v/bostyrer frifinnes.

2. John Sevild tilpliktes å betale saksomkostninger for Høyesterett med kr. 3.000,-."

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:

Det foreligger et videre kjæremål, der utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens saksbehandling, og denne kan kjæremålsutvalget prøve, jf §404 nr 2.

Lagmannsrettens kompetanse ved overprøvelsen av byrettens omkostningsavgjørelse var begrenset til spørsmålet om omkostningsavgjørelsen var i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Omkostningsavgjørelsen ble opphevet og saken hjemvist fordi byrettens domsgrunner ikke ga et tilstrekkelig grunnlag for å prøve dette spørsmål. Kjæremålsutvalget kan ikke se at denne saksbehandling var feilaktig. Tvistemålsloven §403 annet ledd, jf §388 gir ikke lagmannsretten kompetanse utover bestemmelsen i §181 annet ledd.

Utsettelsen av avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten har hjemmel i tvistemålsloven §179 første ledds tredje punktum. Kjæremålsutvalget kan ikke se at det her foreligger noen saksbehandlingsfeil.

Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Sevild pålegges å betale saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg i samsvar med påstand fra kjæremålsmotparten, kr 3.000.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Kjæremålet forkastes.

2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler John Sevild til Rogaland Auto A/S, dets konkursbo, 3.000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.