HR-1993-684-K - Rt-1993-1411
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-11-04 |
| Publisert: | HR-1993-00684-K - Rt-1993-1411 (511-93) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Fremleggelse av bevis |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett LH-1993-00070 A - Høyesterett HR-1993-00684 K, jnr 381/1993. |
| Parter: | 1) Sparebanken Nord-Norge m.fl. (10 parter) (advokat Harald Arnkværn) mot 1) Bjørn Helge Hansen m.fl. (7 parter) (advokat Jan B Pettersen). |
| Forfatter: | Hellesylt, Backer, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §250, §253, §135, §252 |
Saken gjelder spørsmålet om fremleggelse av dokumenter i henhold til tvistemålsloven §250, jf §253.
Ved stevning av 26 november 1991 til Bodø byrett reiste Sparebanken Nordland med flere sak mot Bjørn Helge Hansen med flere med krav om tilbakebetaling/erstatning for tapte investeringer i grunnfondsbevis i banken. Grunnlaget for kravene var dels at tegningen ble påstått ugyldig på avtalerettslig grunnlag, dels at det ble hevdet å foreligge erstatningsutløsende uaktsomhet. Sparebanken Nordland er senere fusjonert med Sparebanken Nord-Norge.
Ved Bodø byretts dom av 28 oktober ble Sparebanken Nord-Norge med flere frifunnet. Bjørn Helge Hansen med flere har anket byrettens dom til Hålogaland lagmannsrett. Så vel under saksforberedelsen for byretten som for lagmannsretten har det vært uenighet mellom partene om hvorvidt en provokasjon fra de ankende parter om fremleggelse av dokumenter skulle etterkommes av Sparebanken Nord-Norge og Einar E Nilsen, som er en av ankemotpartene. Hålogaland lagmannsrett avsa den 27 august 1993 kjennelse om fremleggelse av dokumenter og fra slutningen siteres den del som har betydning for dette kjæremål:
"1. Sparebanken Nord-Norge og Einar E. Nilsen pålegges innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelse å fremlegge for retten samtlige dokumenter og bilag i Bodø byretts sak mellom banken og Einar E. Nilsen, sak nr. 91-179 A for Bodø byrett."
Sparebanken Nord-Norge med flere har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse, pkt 1, til Høyesteretts kjæremålsutvalg og i hovedsak anført:
I lagmannsrettens kjennelse heter det at "saken gjelder adgang til å fremlegge skriftlig bevis". Dette er ikke riktig. Spørsmålet gjelder adgangen til å pålegge de kjærende parter å fremlegge skriftlig bevis.
Etter Bodø byretts kjennelse av 10 august 1992 fremgår at byretten har gjennomgått sakens dokumenter i sak 91-179 A og funnet at "det eneste dokument i sak nr. 91-179 A, som ikke tidligere er fremlagt i saken, og som retten finner kan tjene som bevis i sak 91-787 A, er dok. 9 bilag 4 i sak nr 91-179 A - kopi av notat til hovedstyre av 23. mai 89 med tillegg av hovedstyrets vedtak." Dette dokument er senere fremlagt i saken.
Det hevdes at prosesskriftene i motsetning til de andre dokumentene i saken ikke kan kreves fremlagt, da vilkåret for pålegg om fremleggelse må være at dokumentene er bevis, og at de har betydning som bevis, jf tvistemålsloven §250, Schei, Tvistemålsloven, Bind II side 121 og Rt-1992-962 særlig side 965.
Prosesskriftene i Bodø byretts sak 91-179 A gjelder tvist om oppfyllelse av en avtale som er inngått på et tidspunkt etter at tegning og innbetaling av grunnfondsbevis fant sted, og således etter at de forhold som betinger tilbakebetaling/erstatning fant sted. Argumenter og anførsler som gjelder spørsmålet om å fragå fratredelsesavtalen kan ikke ha betydning som bevis i nærværende sak.
Det vises til tvistemålsloven §135 første ledd og anføres at det ikke kan begrunne en rettslig interesse at kjæremålsmotpartene ønsker å få avklaret hvorledes Sparebanken Nord-Norge førte sine argumenter om Einar E Nilsens fratredelsesgodtgjørelse. Det vises til Schei, Bind I side 276.
Det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke foretok en konkret prøvning av om prosesskriftene i sak 91-179 A kunne ha betydning som bevis i nærværende sak. Det vises til Schei, Bind II side 130.
De kjærende parter har nedlagt slik påstand:
"Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 27. august 1993 oppheves forsåvidt den pålegger Sparebanken Nord-Norge og Einar E. Nilsen å fremlegge prosesskrift i Bodø byretts sak mellom banken og Einar E. Nilsen, sak nr. 91/179A for Bodø byrett."
Bjørn Helge Hansen med flere har avgitt kjæremålstilsvar og i hovedsak anført:
Det presiseres at det foreligger nær tilknytning i saksforhold og parallelt tidsforløp mellom den grunnfondsbevisemisjon som er grunnlaget for søksmålet i nærværende sak og bankledelsens egen oppfatning av bankens situasjon i 1989 samt Einar E Nilsens stilling og fratredelse om høsten samme år. Bankens unnlatelse av å oppfylle den inngåtte avtale med Einar E Nilsen inntraff kort tid etter avtalens inngåelse, men nettopp i tilknytning til at det kom ny ledelse i bankens øverste organer.
Det synes å være grunn til å anta at det kan være årsakssammenheng mellom kravet og stevningen fremmet av kjæremålsmotpartene og det forlik som ble inngått mellom banken og Einar E Nilsen som førte til hevning av rettssaken mellom disse, rett etter at stevning i nærværende sak var uttatt.
Kjæremålsmotpartenes prosessfullmektig har siden desember 1991 søkt å oppnå innsyn i saksdokumentene i rettssaken mellom banken og Einar E Nilsen og også foreslått en gjennomgang av dokumentene på advokat Arnkværns kontor, men har blitt bestemt avvist.
Til tross for at at det var meddelt fra de kjærende parters side at alle bilag og brev i saken var fremlagt, fremgikk det av avhøret av Einar E Nilsen under hovedforhandlingen i byretten at det var korrespondanse i saken mellom banken og ham som ikke var fremlagt i denne saken.
Anførslene om at prosesskriftene i sak 91-179 A ikke kan ha betydning som bevis i nærværende sak bestrides. Det foreligger relevant forbindelse mellom de to saker, og det er grunn til å tro at det er relevant bevismateriale blant de dokumenter det er nektet innsyn i.
Det var nettopp den situasjon banken i 1989 befant seg i, som danner grunnlaget for påstanden om at emisjonen ikke skulle eller burde ha vært gjennomført og enn mindre skulle blitt presentert slik den ble, og dette medfører at emisjonen er ugyldig og at erstatningsansvar utløses.
Kjæremålsmotpartene kan ikke se at nærværende spørsmål om fremleggelse av dokumenter løses av tvistemålsloven §135.
Det er et spesielt behov i denne saken for å få innsikt i hva den nye ledelse kan ha anført om den tidligere ledelse i 1989. Dette gjelder både bankens økonomi, ledelsens handlinger eller unnlatelser og konsekvenser av dette. Motpartens nektelse av å imøtekomme fremleggelseskravet gjør det enn mer påkrevet at alle dokumenter i saken fremlegges. Det er ikke anført relevante hensyn som taler mot fremleggelse.
Kjæremålsmotpartene har nedlagt slik påstand:
"Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 27. august 93 stadfestes og kjæremålsmotpartene tilkjennes saksomkostningene."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker innledningsvis at tvisten gjelder krav om at Sparebanken Nord-Norge og tidligere administrerende direktør Einar E Nilsen skal fremlegge dokumentbevis de har i sin besittelse. De dokumenter tvisten nå er begrenset til, er prosesskriftene i sak mellom Sparebanken Nord-Norge og Nilsen.
Fremleggelseskravet må avgjøres etter tvistemålsloven §250. Spørsmålet er om prosesskriftene i saken mellom banken og Nilsen er bevis i den saken som nå verserer for Hålogaland lagmannsrett. Utgjør de bevis, kan de kreves fremlagt. Det tilføyes at unntaket for dokumenter som inneholder taushetsbelagte opplysninger eller opplysninger parten er fritatt for å forklare seg om, ikke er påberopt.
Skal dokumentene utgjøre bevis i loven forstand, må de inneholde faktiske opplysninger som kan tjene til klarlegging av saksforholdet i den tvist som nå skal avgjøres. Det må være en rimelig sannsynlighet for at prosesskriftene har slike opplysninger, før de kan kreves fremlagt. Ved denne sannsynlighetsvurderingen må stå sentralt hva tvisten mellom banken og Nilsen gjaldt og derfor hvilke oppysninger man kan forvente å finne i prosesskriftene. Hva man kan forvente å finne, vil man for øvrig ha holdepunkter for i de dokumentbevis som allerede er fremlagt fra denne saken.
I seg selv kan det ikke utelukke fremleggelse at kravet gjelder prosesskrift. Det er ikke uvanlig at prosesskrift inneholder faktiske opysninger ut over det som finnes i vedlagte dokumentbevis. Det kan f eks være beskrivelse av et faktisk forhold med angivelse av at dette vil bli godtgjort med parts- eller vitneforklaringer.
Men prosesskrift kan også være rent argumenterende uten at det inneholder noe som gir faktiske opplysninger ut over fremlagte dokumentbevis. I så fall utgjør det ikke bevis i saken.
Hvis retten er i tvil om prosesskriftene utgjør bevis eller om bare deler av dem kan være det, og dette bare kan avklares dersom retten får innsyn i prosesskriftene, kan retten beslutte at disse skal sendes retten til gjennomgang og vurdering, jf tvistemålsloven §252 annet ledd. Som eksempel kan vises til Rt-1977-1383.
Den begrunnelse lagmannsretten har gitt, viser nokså klart at retten ikke har foretatt en korrekt rettslig og faktisk vurdering av fremleggelseskravet. Kjæremålsutvalget har full kompetanse ved avgjørelsen, men utvalget finner at fremleggelseskravet først bør undergis en vurdering ut fra riktige rettslige utgangspunkter av den rett som har hovedsaken, før det eventuelt kan være aktuelt for kjæremålsutvalget å gå inn på en konkret vurdering av om prosesskriftene skal fremlegges. Av hensyn til den videre behandling i lagmannsretten tilføyer utvalget at tvistemålsloven §135 ikke er til hinder for fremleggelse, hvis prosesskriftene først utgjør bevis.
Det er fra den kjærende part ikke krevet saksomkostninger spesielt for kjæremålet. Omkostningene for dette må da avgjøres i forbindelse med hovedsaken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Hålogaland lagmannsretts kjennelse oppheves, og saken hjemvises til fortsatt behandling i lagmannsretten så langt Sparebanken Nord-Norge er pålagt å fremlegge prosesskrift i Bodø byretts sak 91/179A.