Hopp til innhold

HR-1993-128-K - Rt-1993-337

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 08:41 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1993-03-04
Publisert: HR-1993-00128-K - Rt-1993-337 (108-93)
Stikkord: Sivilprosess, Rettslig interesse, Deling av sak
Sammendrag:
Saksgang: Nord-Troms herredsrett nr 1488/92 A - Hålogaland lagmannsrett LH-1993-00004 - Høyesterett HR-1993-00128 K, jnr 59/1993.
Parter: Rutebileiernes Forsikringsselskap Gjensidig (advokat Even Sveen) mot Maria Hanssen v/verge Helene Hanssen (advokat Sølvi Wold Bønaa).
Forfatter: Røstad, Backer, Gussgard
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §151, §54, §404


Ved stevning av 29 juli 1992 til Nord-Troms herredsrett gikk Maria Hanssen v/verge Helene Hanssen til søksmål mot Rutebileiernes Forsikringsselskap Gjensidig med slik påstand:

"1. Rutebileiernes Forsikringsselskap Gjensidig er ansvarlig for skader påført Maria Hanssen ved trafikkuhell 29. desember 1981."

2. Saksøkte betaler sakens omkostninger."

Maria Hanssen er født xx.xx.1977 og det ble anført at hun sannsynligvis var påført en nakkeslengskade ved trafikkuhellet. Det ble kun nedlagt påstand om fastsettelsesdom idet man ikke hadde tilstrekkelig oversikt over skadens omfang.

Rutebileiernes Forsikringsselskap Gjensidig erkjente ansvar for eventuell personskade. Tvistespørsmålene var hvorvidt et eventuelt erstatningskrav var foreldet, og om det var årsakssammenheng mellom biluhellet og de plager som ble påberopt. Det ble anført at Maria Hanssen ikke hadde rettslig interesse i fastsettelsessøksmål, jf tvistemålsloven §54, når ansvarsspørsmålet i snever forstand var på det rene. Spørsmålene om foreldelse og årsakssammenheng burde behandles samtidig med erstatningsutmålingen. Det ble lagt ned prinsipal påstand om avvisning av saken.

Herredsretten avsa 4 november 1992 beslutning med slik slutning:

"1. Saken fremmes.

2. Rutebileiernes Forsikringsselskap Gjensidig dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra forkynning å betale saksomkostninger til Maria Hanssen v/verge Helene Hanssen med kr 4.000,- - firetusen 00/100."

Rutebileiernes Forsikringsselskap Gjensidig påkjærte herredsrettens beslutning til Hålogaland lagmannsrett som 8 januar 1993 avsa kjennelse med slik slutning:

"1. Herredsrettens beslutning stadfestes.

2. Rutebileiernes Forsikringsselskap Gjensidig tilpliktes å erstatte Maria Hanssen v/verge Helene Hanssen saksomkostninger for lagmannsretten med kr 500,- - kronerfemhundre 00/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."

Rutebileiernes Forsikringsselskap Gjensidig har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Selskapet har i hovedtrekk anført: Maria Hanssen har ikke rettslig interesse av fastsettelsessøksmål, jf tvistemålsloven §54. Foreldelse og årsakssammenheng er underliggende spørsmål i forhold til erstatningskravet og de ulike poster et erstatningskrav er bygget opp av. Det er vanskelig å se hvordan man praktisk skal behandle foreldelse og årssakssammenheng på annen måte enn i relasjon til de enkelte erstatningsposter. Fullbyrdelsessøksmål kunne vært reist. Realiteten er at foreldelse og årsakssammenheng må behandles på ny i fullbyrdelsessøksmålet. Det vil ikke være mulig å få fastsettelsesdom for årsakssammenheng mellom skaden og konkrete fysiske plager. Hvorvidt det er årsakssammenheng, må bedømmes som en helhet i relasjon til det enkelte tap. Også en oppdeling av en sak i medhold av tvistemålsloven §151 kan være uheldig. De betenkeligheter som kan anføres, må tas i betraktning i vurderingen av hvorvidt søksmålet i denne saken bør oppdeles. Etter tvistemålsloven §151 har domstolene tross alt en kontroll på om delingen er hensiktsmessig. Rettskraftvirkningene av den første dommen blir også uklare. Rekkevidden av avgjørelsen bør i alle fall begrenses til ansvarsspørsmålet i snever forstand.

I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:

"1. Saken avvises.

2. Maria Hanssen v/verge Helene Hanssen tilpliktes å betale saksomkostninger for herredsretten, lagmannsretten og Høyesterett."

Maria Hanssen v/verge Helena Hanssen har fastholdt at hun har rettslig interesse i fastsettelsessøksmålet, og at lagmannsrettens tolkning er korrekt. De praktiske problemer overdrives. En fastsettelsesdom vil i denne saken ikke være dom for faktum, men kun for erstatningsplikt.

I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:

"1. Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 8. januar 1993 stadfestes.

2. Maria Hanssen tilkjennes sakens omkostninger for Høyesteretts Kjæremålsutvalg."

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:

Det foreligger et videre kjæremål, der utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404. Lagmannsrettens kjennelse er påkjært under henvisning til §404 nr 3, som gir utvalget adgang til å prøve lagmannsrettens lovtolkning, her tvistemålsloven §54 om rettslig interesse som et krav ved fastsettelsessøksmål. Selv om utvalget kan prøve selve lovtolkingen, kan det imidlertid ikke prøve den konkrete rettsanvendelse.

Utvalget kan ikke se at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §54 feil. Tolkingen er overensstemmende med avgjørelsen i Rt-1981-1333, der det uttales: "Utvalget er således enig med lagmannsretten i at det etter tvistemålsloven §54 er anledning til å reise søksmål til fastsettelse av erstatningsplikt, uten at det samtidig kreves dom for erstatningens størrelse." I saken fra 1981 var det særlig argumentert mot en slik adgang ut fra bestemmelsen i tvistemålsloven §151 annet ledd, som den kjærende part også i den foreliggende sak har vært inne på, men det var underforstått at kravet til rettslig interesse ikke var til hinder for et fastsettelsessøksmål. Med henblikk på den foreliggende sak bemerkes at årsaksforhold og foreldelsesspørsmål inngår i det erstatningsrettslige ansvarsforhold. Utvalget finner det ikke nødvendig å gå inn på spørsmålet om det kan tenkes å oppstå praktiske vanskeligheter i forbindelse med et senere fullbyrdelsessøksmål, og hvordan disse i tilfelle må løses. En skadelidt må under enhver omstendighet anses å ha den nødvendige rettslige interesse i et fastsettelsessøksmål når ansvarsforholdet er bestridt.

Kjæremålet blir etter dette å forkaste.

Den kjærende part må på vanlig måte betale saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Kjæremålet forkastes.

2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Rutebileiernes Forsikringsselskap Gjensidig til Maria Hanssen v/verge Helene Hanssen 1.500,- - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.