Hopp til innhold

HR-1994-489-K

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 08:59 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


{{Expansion depth limit exceeded|Instans=

Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |Dato= 1994-09-15 |Publisert= HR-1994-00489k |Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang= Eidsivating lagmannsrett LE-1992-02317 A - Høyesterett HR-1994-00489K , jnr 269/1994. |Parter= A og B (advokat Elsbeth Bergsland) mot C, D (Regjeringsadvokaten v/advokat Staten v/Justisdepartementet). |Forfatter= Dolva, Backer, Schei |Lovhenvisninger= Tvistemålsloven (1915) §357, §359 }}

A og B har søkt om tillatelse til å bringe inn for Høyesterett uten hensyn til ankegjenstandens verdi anke over Eidsivating lagmannsretts dom av 5 april 1994 i sak mot C og Staten v/Justisdepartementet, jf tvistemålsloven §357 jf §359.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å gi samtykke. Det vises blant annet til den opplyste avtalen om betaling av kr 10000 i tillegg til budet. Anken ville derfor etter realitetsbehandling i Høyesterett vanskelig kunne føre fram.

Ankemotpartene har nedlagt påstand om saksomkostninger. Påstanden tas til følge. Omkostningene settes til kr 3000.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

Anke til Høyesterett uten hensyn til ankegjenstandens verdi nektes.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A og B en for begge og begge for en til C og Staten v/Justisdepartemetet i fellesskap 3000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.