HR-1995-15-A - Rt-1995-242

{{|Instans=

Høyesterett - Dom |Dato= 1995-02-08 |Publisert= HR-1995-00015-A - Rt-1995-242 (59-95) |Sammendrag=

|Stikkord= Narkotika, Straffutmåling |Saksgang= Eidsivating Lagmannsrett LE-1994-01164 M - Høyesterett HR-1995-00015 A, snr 205/1994. |Parter= Påtalemyndigheten (Aktor: Statsadvokat Harald Strand) mot A (Forsvarer: Advokat Ole Jakob Bae). |Forfatter= Backer, Aarbakke, Tjomsland, Aasland, Smith |Lovhenvisninger= Straffeloven (1902) §162, §34, §35, §62, §63, Våpenloven (1961) §33, §8 }}

Eidsivating Lagmannsrett avsa 15. september 1994 dom som har slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd, jf femte ledd, straffeloven §162 første ledd og våpenloven §33 første ledd, jf §8 første ledd, jf straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 8 - åtte - år. Til fradrag går 391 - trehundreognittien - dager for utholdt varetektsfengsel.

7. I medhold av straffeloven §34 inndras til fordel for statskassen ... 50000 - femtitusen - kroner hos A.

8. I medhold av straffeloven §35 første ledd inndras til fordel for statskassen 1 Browning pistol og 1 Sten-gun maskinpistol hos A."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.

Domfelte har anket over straffutmålingen. Det anføres at det ikke i tilstrekkelig grad er tatt hensyn til at han ytet politiet en meget omfattende hjelp under etterforskningen.

Jeg er kommet til at anken bør tas til følge. Det sentrale forhold som domfelte ble funnet skyldig i, var innførsel av ca 4 kg amfetamin. Lagmannsretten har lagt til grunn at domfelte var hovedmannen bak denne innførsel, der også flere andre var innblandet. Domfelte er tidligere - i 1993 - dømt for erverv av nærmere 500 gram amfetamin m v til fengsel i 2 år og 9 måneder. Allerede for lagmannsretten var det opplyst at domfelte hadde bistått politiet med oppklaring av saken, og påtalemyndigheten begrenset av den grunn sin påstand til fengsel i 6 år og 6 måneder. Lagmannsretten uttalte imidlertid at bistanden til politiet bare kunne gi en relativt beskjeden reduksjon i straffen.

For Høyesterett er det gitt fyldigere opplysninger om domfeltes meget omfattende hjelp under etterforskningen. Påtalemyndigheten har støttet domfeltes anke, og nedlagt den samme påstand som for lagmannsretten. Det har ved straffutmålingen vært vanlig å ta hensyn til om domfelte har samarbeidet med politiet. Særlig i store narkotikasaker, der en rekke personer er innblandet, er dette ofte helt sentralt for oppklaringen av saken. Det er for politiet viktig at de siktede motiveres for et samarbeid, samtidig som en reduksjon av straffen overfor den siktede kan være en rimelig kompensasjon for den fare han pådrar seg for hevnaksjoner. Jeg viser om dette til den dom som er omhandlet i Rt-1990-1339. Da dommen bare er inntatt i kortreferat, må man imidlertid gå til dommens fullstendige tekst. Jeg viser også til dom avsagt i dag, HR-1995-00013 B.

I det foreliggende tilfellet finner jeg at fengsel i 8 år ville være en passende straff for de handlinger som domfelte er funnet skyldig i, dersom man ikke tar hensyn til den hjelp han har ytet politiet. Når man tar hensyn til denne hjelp, finner jeg at straffen kan settes til fengsel i 6 år og 6 måneder, slik som foreslått av påtalemyndigheten. Siden lagmannsrettens dom har domfelte vært ytterligere 146 dager i varetektsfengsel.

Jeg stemmer for denne dom:

I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 6 - seks - år og 6 - seks - måneder. I straffen fragår i alt 537 - femhundreogtrettisju - dager for varetekts- fengsel.