HR-1997-37-A - Rt-1997-1010

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1997-06-04
Publisert:	HR-1997-00037-A - Rt-1997-1010 (269-97)
Stikkord:	Selskapsrett
Sammendrag:
Saksgang:	Høyesterett HR-1997-00037 A, nr 7/1996
Parter:	AS Mycron, dets konkursbo (Advokat Kåre I Moljord - til prøve) mot Karl Johan Fonds AS (Advokat Jørgen Stang Heffermehl)
Forfatter:	Dolva, Schei, kst dommer Lødrup, Lund, Holmøy
Lovhenvisninger:	Aksjeloven (1976) §2-3, §2-5, §4-4, §2-4, §4-5, §4-6, §4-9, §44, Aksjeloven (1976), Verdipapirhandelloven (1985) §46, §47, §9

Saken gjelder ansvar i forbindelse med en aksjeemisjon.

AS Mycron, heretter kalt Mycron, gjennomførte i september 1989 en forhøyelse av aksjekapitalen ved en aksjeemisjon rettet mot Invest Securities AS, som deretter i henhold til avtale med Mycron skulle overdra aksjene til andelshavere i KS Mytech AS. Mycron overtok i denne forbindelse etter tidligere avtale andelshavernes KS-andeler. Aksjekapitalforhøyelsen ble formelt gjennomført som en kontantemisjon. Kort tid etter emisjonen gikk Mycron konkurs etter oppbud 27 oktober 1989. Konkursboet mente at det reelt sett var gjennomført en tingsemisjon hvor Mycron hadde utstedt aksjer mot overtakelse av KS-andelene som imidlertid da hadde en negativ verdi. Konkursboet gikk senere til søksmål mot Invest for dets medvirkning som aksjetegner ved emisjonen. Prinsipalt ble det krevet innbetaling av hele den påståtte underkursen ved tegningen, subsidiært begrenset til tegningsbeløpet - aksjenes pålydende.

Invest Securities AS har senere skiftet navn til Karl Johan Fonds AS. I dommen her betegnes ankemotparten likevel som regel fortsatt som Invest.

Oslo byrett avsa 28 desember 1994 dom med denne domsslutning:

"1. Karl Johan Fonds frifinnes.

2. A/S Mycron - dets konkursbo dømmes til å betale saksomkostninger til Karl Johan Fonds med kr 79330,- kronersyttinitusentrehundreogtretti 00/100 - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."

Byretten la til grunn at emisjonen både reelt og formelt var en kontantemisjon hvor kjøpesummen var fullt innbetalt. Konkursboet påanket dommen til Eidsivating - nå Borgarting - lagmannsrett. Boet opprettholdt for lagmannsretten sitt krav på grunnlag av Invests stilling som aksjetegner, men fremmet subsidiært tilsvarende krav på erstatningsgrunnlag. Lagmannsretten avsa 27 september 1995 dom med denne domsslutning:

"1. Byrettens dom stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Mycron AS, dets konkursbo til Karl Johan Fonds AS innen 2 uker fra forkynnelsen av denne dom 79.676 - syttinitusensekshundreogsyttiseks - kroner."

Lagmannsretten hadde en annen begrunnelse for resultatet enn byretten. Lagmannsretten fant at emisjonen ikke kunne anses som en kontantemisjon. Under henvisning til den nære sammenhengen mellom aksjekapitalutvidelsen og Mycrons overtakelse av andelene i KS Mytech AS foretok lagmannsretten en gjennomskjæring, og la til grunn at realiteten var at Mycron utstedte aksjene mot å få oppgjør i KS-andelene. Som en konsekvens av gjennomskjæringen anså lagmannsretten ikke Invest som den reelle aksjetegner.

Partenes anførsler for de tidligere retter framgår av byrettens og lagmannsrettens dommer.

Konkursboet påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken retter seg mot lagmannsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse.

Det er holdt bevisopptak til bruk for Høyesterett, hvor fire vitner avga forklaring. Tre av disse samt sju andre har også avgitt skriftlige forklaringer på grunnlag av omfattende spørsmålsskrift fra partene. Fem av vitnene er nye for Høyesterett. Det er framlagt noen nye dokumenter som jeg finner det unødvendig å spesifisere. Saken står i det vesentlige i samme stilling for Høyesterett som for de tidligere retter. Jeg nevner at den ankende part for Høyesterett ikke har opprettholdt som selvstendig grunnlag en anførsel knyttet til aksjeloven §12-10 daværende siste ledd med forbud mot lån fra selskapet ved erverv av aksjer. Videre er konkursboets påstand om innbetaling av påstått underkurs beløpsmessig redusert som følge av at de tidligere kommandittistene i KS Mytech AS har dekket sitt ansvar overfor Mytech. Konkursboets krav omfatter nå dekning av de regresskrav som de tidligere kommandittistene har rettet mot boet.

Partene er for Høyesterett i det vesentlige enige om de faktiske forhold i saken slik de framgår av byrettens og lagmannsrettens dommer. Mycron var et børsnotert firma i databransjen. Som ledd i finansiering av en videreutvikling av firmaets produkter ble det 10 juni 1986 opprettet et kommandittaksjeselskap, KS Mytech AS, med Mycrons heleide datterselskap, Mytech AS, som komplementar. Ved avtale 12 november 1986 ble det inngått en opsjonsavtale mellom kommandittistene i KS Mytech AS og Mycron som inneholdt dels en konverteringsgaranti - kommandittistene fikk "opsjon til å konvertere K/S-andelene til Mycronaksjer i perioden fra 1.1.1989 til 1.11.1991", dels en kursgaranti ved at konverteringen skulle skje til et avtalt bytteforhold samtidig som Mycron garanterte at Mytech i konverteringsperioden ville ha "tilstrekkelig formuesverdier til at opsjonen selskapsrettslig kan gjennomføres". På ekstraordinær generalforsamling i Mycron samme dag ble styret gitt fullmakt til å beslutte forhøyelse av aksjekapitalen "til bruk ved konvertering av kommandittandeler i K/S Mytech A/S". Mytech opparbeidet seg etter hvert en betydelig gjeld, og det ble aktuelt å innkalle ytterligere ansvarskapital. Dette førte til at en vesentlig del av kommandittistene benyttet seg av sine rettigheter etter opsjonsavtalen. Opsjonsavtalen forutsatte en rettet emisjon mot kommandittistene mot vederlag i KS-andeler. Dette lot seg imidlertid ikke gjennomføre, idet KS-andelene på dette tidspunkt ble ansett å ha negativ verdi og ikke kunne benyttes som tingsinnskudd etter aksjeloven §4-5 jf §2-4. Styret i Mycron anså seg bundet av opsjonsavtalen og utredet forskjellige framgangsmåter for å få gjennomført avtalen etter aksjeloven bestemmelser. Etter å ha konsultert advokat og selskapets revisor vedtok Mycrons styre våren 1989 å gjennomføre konverteringen i form av en emisjon rettet til Invest. Opplegget ble forelagt for Oslo Børs som avga en betinget uttalelse. Styret ga 28 juni 1989 administrasjonen fullmakt til å "gjennomføre den opprinnelig avtalefestede utstedelse av aksjer til andelseiere som har konvertert sine K/S-andeler til aksjer i A/S MYCRON."

Det ble deretter 20 september 1989 inngått avtale mellom Invest og Mycron "i forbindelse med andelshavere i K/S Mytech A/S's konvertering av andeler til aksjer i Mycron A/S". I avtalens punkt 1 heter det at "Invest opptrer som mellommann" ved en rettet emisjon til Invest for 35 525 aksjer pålydende kr 10 - pari kurs, og at "Invest selger aksjer videre til andelshavere i K/S Mytech A/S i henhold til vedlagte liste ...". I punkt 2 heter det at "Invest har ansvar kun for den tekniske gjennomføringen av transaksjonene" mens ansvaret for øvrige forhold, blant annet aksjeloven bestemmelser med hensyn til kapitalutvidelse "hviler i sin helhet på Mycron og deres rådgivere". Invest betinget seg garanti fra Kreditkassen for å bli holdt skadesløs i forbindelse med avtalen. Til avtalen var det knyttet en tidsplan for de forskjellige ledd i transaksjonen som i hvert fall i det vesentlige ble fulgt. Ved gjennomføringen av avtalen skjedde følgende pengeoverføringer mellom Mycron og Invest: I brev 19 september 1989 fra Mycron til Invest heter det:

"A/S MYCRON utbetaler på vegne av andelshavere i K/S Mytech A/S, idag kr 355250,- til Invest Securities A/S. Beløpet er forskudd på oppgjør for 35.525 aksjer a kr 10,-, som Invest Securities A/S selger til andelseiere i K/S Mytech A/S."

Beløpet gikk inn på Invests konto 20 september 1989 sammen med kr 13 552,50 som utgjorde Invests honorar og kommisjon, og samme dag ble kontoen belastet ved overføring av kr 355 250 til Mycron som oppgjør for tegningen. Samme dag bekreftet Mycrons revisor at emisjonen var gjennomført ved kontant innbetaling til selskapet. Kapitalforhøyelsen ble deretter registrert i Foretaksregisteret. Ifølge tidsplanen skjedde registreringen av de nye aksjene i Verdipapirsentralen, salg av aksjene til andelseierne og oppgjør for aksjene "ved trekk på det beløp Mycron har innbetalt" den påfølgende dag.

Opsjonsavtalen 12 november 1986 og avtalen 20 september 1989 med tilhørende tidsplan er i sin helhet inntatt i byrettens dom.

Den ankende part, AS Mycron, dets konkursbo, har kort gjengitt, anført:

Grunnlaget for konkursboets krav mot Invest er Invests ansvar som aksjetegner, alternativt er Invest erstatningsansvarlig etter vanlige erstatningsregler.

Lagmannsretten har riktig skåret igjennom og lagt til grunn at aksjekapitalforhøyelsen i Mycron skjedde mot innskudd av KS-andelene i KS Mytech AS. Helt fra 1986 og framover gir en rekke vedtak og dokumenter klart uttrykk for at konverteringen skulle skje mot oppgjør i aksjer. Det er en omgåelse av aksjeloven regler når kapitalforhøyelsen her er gitt skinn av å være gjennomført som kontantemisjon. Selv om aksjeloven og dens forarbeider ikke inneholder direkte regler om dette, må man kunne reagere mot en slik omgåelse når det foreligger en så nær saklig og tidsmessig sammenheng som her. Dette støttes av teori og rettspraksis, særlig Rt-1995-441. Dersom transaksjoner av denne typen godtas, vil det uthule vernet om aksjekapitalen som sikkerhet for kreditorene.

Ankemotpartens anførsel om at transaksjonen bestod av to prinsipielt forskjellige deler - en kontantemisjon rettet mot Invest og et kjøpsforhold mellom Mycron og andelseierne - kan ikke føre fram. Det foreligger intet om kontakt med andelseierne om kjøp. Og selv om man skulle se det slik, hindrer ikke det gjennomskjæring. Det foreligger heller ingen innbetaling av innskuddsbeløpet i kontanter slik revisor har bekreftet. Den fram- og tilbakeføring av penger som ble gjennomført 20 september 1989, skjedde i realiteten med Mycrons egne midler og medførte ingen økning av Mycrons egenkapital. Emisjonen ble gjennomført ved at Invest stod som tegner av aksjene i eget navn. Det var nettopp et poeng at tegningen skjedde i Invests eget navn og ikke på vegne av andelseierne. Hensynet til klarhet tilsier at selskapet kan holde seg til den som står som aksjetegner ved innkalling av aksjekapitalen. Det er derfor feil av lagmannsretten å legge vekt på at tegningen reelt skjedde for andelseierne, og at det var dem som faktisk ytet tingsinnskuddet - KS-andelene.

Dette ansvaret som aksjetegner kan Invest ikke fri seg fra. Under enhver omstendighet kan Invest ikke erklære seg ubundet av tegningen etter at aksjekapitalforhøyelsen er registrert, jf aksjeloven §2-5, de to siste ledd. Dette gjelder selv om det foreligger flere feil ved styrevedtaket 28 juni 1989 om emisjon og ellers. Heller ikke ankemotpartens anførsler om ansvarsfrihet under henvisning til verdipapirhandelloven §47 kan føre fram. Reglene her gjelder ikke ved emisjon.

For så vidt gjelder ansvarets størrelse må Invest under enhver omstendighet svare for selve tegningsbeløpet. Men i og med at transaksjonen reelt innebærer at aksjetegningen er skjedd til underkurs, har tegneren plikt til å innbetale hele underkursen, aksjeloven §4-4 jf §2-3 tredje ledd 2. punktum. Underkursen omfattet udekket gjeld i KS Mytech AS med ca 7 millioner kroner. Ved en senere voldgiftsdom ble det imidlertid fastslått at de tidligere andelseierne i KS Mytech AS fortsatt heftet for uinnkalt ansvarskapital til tross for overføringen av andelene til Mycron, og andelseierne har som følge av voldgiftsdommen måttet gjøre opp sitt ansvar overfor selskapet. Dette har medført at KS Mytech AS har frafalt sin anmeldte fordring i Mycrons konkursbo, mens det i stedet av andelseierne er anmeldt regresskrav i anledning innbetalingen på til sammen kr 1 743 750. Dette beløp må Invest ha ansvar for.

Under forutsetning av at Invest ikke finnes ansvarlig som aksjetegner, anføres det at det foreligger erstatningsansvar av tilsvarende størrelse. Ansvaret kan bygges på flere forskjellige grunnlag - som arbeidsgiver, aksjeeier og fondsmegler, jf verdipapirhandelloven §46.

Culpanormen vil i det vesentlige være den samme. For så vidt gjelder ansvaret som fondsmegler må det imidlertid legges vekt på at Invest som autorisert fondsmeglerforetak hadde en særlig innsikt som medfører et strengt profesjonsansvar. Det må legges til grunn at det hersket betydelig usikkerhet hos alle sentrale aktører med hensyn både til jus og fakta. Invest hadde likevel slik innsikt i forholdene at det var erstatningsbetingende uaktsomt av selskapet å medvirke som skjedd. Invest har et selvstendig ansvar her. Lagmannsretten har feilaktig tillagt Mycrons eget forhold avgjørende betydning. Det er imidlertid en ulovfestet regel om at feil fra selskapets tillitsmenn i forbindelse med aksjeutvidelse ikke kan pådra selskapet ansvar. Invests ansvar overfor Mycrons konkursbo kan derfor verken avskjæres eller reduseres på dette grunnlag, jf Rt-1993-1399. Invest kan heller ikke fritas for ansvar ved henvisning til at andre rådgivere har godtatt den valgte framgangsmåten. Det foreligger for øvrig ikke slik godkjennelse når det gjelder den måten transaksjonen faktisk ble gjennomført på. For så vidt gjelder forholdet til Oslo Børs, er det et viktig poeng at børsen på dette tidspunkt bare hadde en begrenset undersøkelsesplikt etter verdipapirhandelloven §9.

AS Mycron, dets konkursbo, har nedlagt denne påstand:

"1. Karl Johan Fonds AS dømmes til å betale til AS Mycron, dets konkursbo, NOK 355250,- med tillegg av 18 - atten - prosent rente fra og med den 20. september 1989 frem til 31. desember 1993, og deretter med tillegg av 12 - tolv - prosent rente fra og med den 1. januar 1994 og til betaling skjer.

2. Karl Johan Fonds AS dømmes til å betale til AS Mycron, dets konkursbo, NOK 1 743750,- med tillegg av 18 - atten - prosent rente fra og med den 20. september 1989 frem til 31. desember 1993, og deretter med tillegg av 12 - tolv - prosent rente fra og med den 1. januar 1994 og til betaling skjer.

3. AS Mycron, dets konkursbo tilkjennes saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesterett, med tillegg av 12 - tolv - prosent rente fra forfall og til betaling skjer."

Ankemotparten, Karl Johan Fonds AS, har i det vesentlige anført:

Invest har etter avtalen 20 september 1989 bare hatt rollen som mellommann ved gjennomføringen av emisjonen, og har som sådan ikke selvstendig plikt til å gjøre opp for aksjeinnskuddet uansett om forholdet anses som tings- eller kontantemisjon. Dette følger både av alminnelig avtalerett, verdipapirhandelloven §47 annet ledd og forholdet til aksjeloven.

Forholdet var at konverteringsgarantien ikke kunne oppfylles som opprinnelig forutsatt, og styret hadde slik situasjonen var, verken rett eller legitimasjon til å gjennomføre det opprinnelige opplegg. Styret kunne derfor trolig si seg fri fra dette ansvaret. På den annen side var Mycron bundet av kursgarantien og det ansvar den medførte.

Invest kom først inn i opplegget på et sent tidspunkt kort før avtalen 20 september 1989. Det framgår klart også av de øvrige forhold i saken at Invest bare var mellommann ved aksjetegningen, og ikke hadde noe med KS-andelene å gjøre. At Mycron skulle kjøpe andelene av andelseierne, lå utenfor Invests oppdrag og må anses som en selvstendig del av transaksjonen. Ansvarsfrihet for Invest framgår direkte av verdipapirhandelloven §47 annet ledd, idet oppdragsgiveren Mycron klart anviste hvem aksjene skulle overdras til. Det stemmer også med det som følger av alminnelige avtalerettslige prinsipper. Som spesialregel for denne situasjon går reglene her foran aksjeloven regler.

Ved den rettslige vurdering av transaksjonen er det viktig å fastholde at oppgjøret mellom Invest og Mycron rent fysisk foregikk i penger. Invest stod helt utenfor overtakelsen av KS-andelene, og hvorvidt andelene hadde en negativ verdi, har da ikke betydning.

Selv om det må erkjennes at Mycron i en viss forstand deltok ved å finansiere transaksjonen, forelå det ikke noen motstrid mot aksjeloven §12-10, jf at paragrafen den gang - i motsetning til i dag - bare inneholdt forbud mot lån og ikke stengte for enhver finansieringsform. Det ble for øvrig i Ot.prp.nr.19 (1974-75) side 35 spalte 1 lagt til grunn at de alminnelige ansvarsreglene ga tilstrekkelig vern ved selskapets overtakelse av innskudd med annet enn penger, og at det i den forbindelse ville ha betydning at forholdet var lagt åpent fram.

Selv om det foretas gjennomskjæring, kan ikke Invest bli ansvarlig, idet Invest aldri har vært eier av aksjene. Slik har også andelseierne sett det ved å anmelde sine krav i Mycrons konkursbo. Under enhver omstendighet kan det ikke gjøres krav på dekning av underkursen. Dette blir en altfor indirekte følge av den foreliggende avtale.

Mycrons krav kan heller ikke føre fram på erstatningsmessig grunnlag. Invest hadde bare vanlig ansvar som mellommann for den praktiske gjennomføring av transaksjonen. Det er ikke slik som den ankende part gir inntrykk av, at Invest var rådgiver for Mycron. Tvert om framgår det av avtaleforholdet at risikoen var klart fordelt mellom partene, slik at den i det vesentlige påhvilte Mycron. Det som pålå Invest, har blitt tilfredsstillende fulgt opp.

Invest hadde heller ikke slik innsikt i de økonomiske forhold at det kan medføre erstatningsansvar. For så vidt gjelder forholdet ved kontantemisjonen, anså både den rådspurte advokat, Mycrons revisor og Oslo Børs den som lovlig. Dessuten har den ikke påført Mycron noe erstatningsmessig tap ved fram- og tilbakeføring av det involverte pengebeløp. Den økonomiske risikoen ved konverteringen av KS-andelene var knyttet til Mytechs og Mycrons økonomiske stilling som Invest ikke hadde særlig kjennskap til. Mytechs økonomiske problemer var ikke offentlig kjent. Det er videre på det rene at Mycrons regnskaper var misvisende ved at forpliktelsene etter opsjonsavtalen ikke framgikk.

Dersom man likevel skulle finne at Invest har opptrådt uaktsomt, må medvirkningen fra Mycrons styre være ansvarsbefriende, slik lagmannsretten har lagt til grunn. Det er ikke tenkelig at Invest kunne pådra seg uaktsomhetsansvar hvis ikke også Mycrons styre gjorde det.

Invest må også frifinnes for erstatningskravet fordi det ikke foreligger økonomisk tap. Selve det forhold at det registreres en noe høyere aksjekapital, påfører ikke selskapet tap. Når det gjelder konverteringen av KS-andelene, medfører heller ikke den større økonomisk ansvar for Mycron enn det som allerede påhvilte selskapet etter opsjonsavtalen. Styret kunne imidlertid sagt seg ubundet, og da bør dette ansvaret ikke kunne veltes over på andre.

Karl Johan Fonds AS har nedlagt denne påstand:

"1. Karl Johan Fonds AS frifinnes.

2. Karl Johan Fonds AS tilkjennes saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett, med tillegg av 12% rente fra forfall og til betaling skjer."

Jeg har funnet saken tvilsom, men er kommet til et noe annet resultat enn byretten og lagmannsretten. Jeg er blitt stående ved at Invest har ansvar som aksjetegner i eget navn, men at ansvaret er begrenset til innbetaling av tegningsbeløpet - aksjenes pålydende. Mycron gis således ikke medhold i kravet om innbetaling av den påståtte underkursen ved emisjonen.

Det er opsjonsavtalen av 1986 som er bakgrunnen for saken. Avtalen inneholdt som nevnt både en konverteringsgaranti fra Mycron til andelseierne i KS Mytech AS og en kursgaranti. Da en rekke andelseiere krevde konvertering i begynnelsen av 1989, var imidlertid forholdet at konverteringen ikke lot seg gjennomføre som forutsatt. Konverteringen var tenkt gjennomført som en tingsemisjon - aksjekapitalforhøyelsen skulle skje ved at KS-andelene ble byttet i aksjer. Da KS-andelene ble antatt å ha negativ verdi, støtte en slik emisjon an mot aksjeloven §44 første ledd nr 6 som viser til §2-3 tredje ledd om at tingsinnskudd ikke kan overtas for høyere beløp enn de kan oppføres med i selskapets balanse.

Etter kursgarantien var andelseierne garantert et bestemt bytteforhold ved konverteringen. Kursgarantien skulle om nødvendig oppfylles ved at Mycron enten tilførte Mytech tilstrekkelige midler eller etterga gjeld. Jeg legger til grunn at garantien etter sitt innhold må anses å stride mot aksjeloven alminnelige regler om finansiering av aksjekapitalen, og at den som sådan var uforbindende for selskapet. Det foreligger ikke opplysninger om at Mycrons styre overveide å si seg ubundet av kursgarantien. Det ble i stedet undersøkt hvordan opsjonsavtalen slik situasjonen var, best kunne oppfylles. Dette ledet fram til avtalen 20 september 1989 mellom Mycron og Invest, hvor transaksjonen er formet som en kontantemisjon.

Som lagmannsretten finner jeg imidlertid at realiteten i transaksjonen - det som faktisk skjedde ved aksjekapitalforhøyelsen i Mycron som avtalen 20 september 1989 er et ledd i - var at de andelseierne som benyttet seg av opsjonsavtalen, gjennom opplegget fikk det antall aksjer som de skulle ha etter opsjonsavtalen, og Mycron overtok de tilsvarende KS-andelene.

Jeg er enig med lagmannsretten i at selv om transaksjonen i det ytre var søkt lagt opp som en kontantemisjon, så fant det i realiteten sted en emisjon med oppgjør i KS-andeler. Jeg viser her til lagmannsrettens framstilling som viser at det helt fram til avtalen 20 september 1989 har vært siktemålet å oppfylle Mycrons forpliktelse til å konvertere KS-andelene til Mycronaksjer. Dette framgår også av overskriften til 1989avtalen, hvor det heter at den er inngått "i forbindelse med andelshavere i K/S Mytech A/S's konvertering av andeler til aksjer i Mycron A/S". Jeg er derfor enig med lagmannsretten i at "det var en så nær og bindende sammenheng mellom aksjekapitalutvidelsen og Mycrons overtakelse av KS-andelene at det er grunn til å skjære gjennom det skinn av kontantemisjon som transaksjonen var søkt ikledd". Jeg trekker imidlertid noe andre konsekvenser av dette.

Etter min mening kan dette ikke medføre at Invest ikke blir ansvarlig for det tegnete beløp i forhold til Mycrons konkursbo. Det var nettopp et poeng ved opplegget som Mycron la vekt på ved avtalen med Invest, at det måtte bringes inn en tredjemann. I en fase ble det overveid om Kreditkassen skulle inneha denne rollen, men ved avtalen 20 september 1989 ble det altså Invest som emisjonen skulle rettes mot.

Det framgår riktignok av avtalens utforming at Invest har søkt å begrense sin rolle. Invests rolle ved emisjon og videresalg er betegnet som å være "mellommann", og det presiseres at dets ansvar bare gjaldt "den tekniske gjennomføringen av transaksjonene". Det var imidlertid et helt avgjørende poeng at aksjekapitalforhøyelsen skulle gjennomføres ved en emisjon rettet mot Invest. Dette innebar at Invest utad skulle stå som aksjetegner og innehaver av aksjene i eget navn både ved registreringen av de nye aksjene i Verdipapirsentralen og ved videresalget til andelshaverne, noe som etter tidsplanen skulle skje samme dag.

Det følger av dette at Invest har hatt en mer omfattende rolle ved transaksjonen enn den vanlige meglerrollen ved aksjesalg. Jeg behøver da ikke gå inn på partenes argumentasjon i tilknytning til verdipapirhandelloven §47.

Ved aksjekapitalforhøyelsen og registreringen av den er det utad gitt til kjenne at selskapet er tilført frisk kapital - til sammen kr 355 250. Det vil etter mitt syn stride mot aksjeloven regler til vern om aksjekapitalen om den som utad står som aksjetegner ikke også har ansvar for betalingen av aksjene. Jeg viser blant annet til det syn på aksjekapi talens stilling som ligger til grunn for dommen i Rt-1993-1399. Hensynet til kreditorene kommer her sentralt inn. I hvert fall ved konkurs må konkursboet kunne rette krav om innbetaling av vederlaget for aksjene mot den som utad står som aksjetegner.

Jeg nevner at det i dette tilfelle er flere formelle mangler både med hensyn til styrets beslutning om emisjon og selve aksjetegningen i forhold til aksjeloven §4-9 jf §4-6. Jeg anser det likevel ikke som tvilsomt at Invest når det gjelder tegningsbeløpet, ikke kan påberope seg dette etter at registrering er skjedd, sml aksjeloven §2-5 tredje ledd om avskjæring av aksjetegneres innvendinger etter registreringen.

Invest hevder riktignok at aksjene er betalt, og henviser til den fram- og tilbakeføring av beløp den 20 september 1989 som jeg har redegjort for innledningsvis. Det er vist til at Mycron ved overføringen av beløpet til Invest anga at betalingen skjedde på vegne av andelshaverne, - som forskudd på KS-andelene. Dette må imidlertid anses som en ren konstruksjon - noe slikt beløp er ikke avtalt i forholdet mellom Mycron og andelshaverne. I realiteten er Mycron ikke blitt tilført den friske egenkapitalen som aksjetegningen forutsatte.

Jeg finner etter dette at Mycrons krav mot Invest på innbetaling av tegningsbeløpet - aksjenes pålydende - må tas til følge. Det er ikke framsatt innvendinger mot rentekravet etter påstanden.

Jeg går så over til å behandle konkursboets krav på innbetaling av påstått underkurs.

Kravet bygger som nevnt på at KS-andelene ved konverteringen hadde negativ verdi. Det er i denne forbindelse vist til aksjeloven §4-4 første ledd nr 6 som ved henvisning til §2-3 tredje ledd sier at hvis aksjer tegnes mot et lavere vederlag enn aksjenes pålydende, skal pålydende likevel innskytes.

Selv om avtalen 20 september 1989 mellom Mycron og Invest viser bakgrunnen for emisjonen, er Invests funksjon etter avtalen knyttet til emisjonen og ikke direkte til overtakelsen av KS-andelene. Det er forhøyelsen av selve aksjekapitalen som framtrer utad i denne forbindelse. Tilknytningen til overtakelsen av KS-andelene med bakgrunn i den tidligere avtalen er noe fjernere. Mulighetene for gjennomskjæring på dette område er lite avklart, men det må legges stor vekt på nærhet og sammenheng i de enkelte ledd. Under noen tvil antar jeg at sammenhengen her ikke er tilstrekkelig til å påføre Invest ansvar også for den del av kravet som knytter seg mer direkte til overtakelsen av KS-andelene. Forholdene i saken er spesielle. Jeg legger vekt på utformingen av avtalen mellom Mycron og Invest, sammenhengen med opsjonsavtalen og hvordan forholdet framtrer utad. For denne del av kravet tiltrer jeg også lagmannsrettens understreking av den dominerende rolle som Mycrons styre har hatt ved opplegg og gjennomføring av transaksjonen.

Kravet kan heller ikke føre fram på grunnlag av erstatningsbetingende opptreden fra Invests side. Jeg legger til grunn at Invest ikke hadde noen direkte oppgave som rådgiver ved opplegg og gjennomføring av transaksjonen. Selv om Invest var en profesjonell aktør, og aktsomhetskravet må stilles deretter, må dets forhold under enhver omstendighet komme i bakgrunnen i forhold til den dominerende rolle som Mycrons styre har hatt.

Det er etter dette bare Mycrons krav på innbetaling av kjøpesummen for aksjene som tas til følge.

Saken er dels vunnet, dels tapt, og partene bør derfor bære sine egne saksomkostninger for alle retter.

Jeg stemmer for denne dom:

1. Karl Johan Fonds AS betaler til AS Mycron, dets konkursbo, 355 250 - trehundreogfemtifemtusentohundreogfemti - kroner med tillegg av 18 - atten - prosent årlig rente fra 20 september 1989 til 31 desember 1993 og deretter 12 - tolv - prosent årlig rente fra 1 januar 1994 til betaling skjer.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.