HR-1997-573-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-12-04 |
| Publisert: | HR-1997-00573s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00573S , jnr 374/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Lund, Stang Lund, Matningsdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §321, Straffeloven (1902) §257, §258, §317, Veitrafikkloven (1965) §31, §5, Teleloven (1995) §10-4, §5-3 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens beslutning om å nekte fremme av anke i straffesak, jf straffeprosessloven §321 annet ledd, jf sjette ledd.
A, født xx.xx.1972, ble ved Solør herredsretts dom 21 juli 1997 dømt for overtredelser av straffeloven §258, jf §257, straffeloven §317 første ledd, veitrafikkloven §31 første ledd, jf §5 første ledd og telekommunikasjonsloven §10-4, jf §5-3 til en straff av fengsel i fem måneder. Han ble videre dømt til å betale erstatning med kr 57 783, samt til å tåle inndragning av politiradio. Hans anke over Solør herredsretts dom ble ved Eidsivating lagmannsretts beslutning 5 september 1997 nektet fremmet i medhold av straffeprosessloven §321 annet ledd.
A påkjærte lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg idet det ble vist til at det av rettsboken syntes å fremkomme at lagmannsrettens hadde truffet sin beslutning ut fra at det kun var anket over straffutmålingen. Dette medførte imidlertid ikke riktighet idet anken var rettet såvel mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og lovanvendelsen som mot straffutmålingen.
På bakgrunn av kjæremålet fant lagmannsretten grunn til å ta saken opp til ny fullstendig prøving. Ved beslutning 8 oktober 1997 ble anken igjen nektet fremmet.
I prosesskriv 10 november 1997 opprettholder A kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at herredsretten har hatt et for dårlig grunnlag for sine avgjørelser, samt at erstatningskravet var fremsatt svært sent og i en generell form som vanskeliggjorde forsvarers mulighet til å forberede dette på en nødvendig måte. Det pekes videre på at det synes uheldig at en av lagmannsrettens dommere deltok under behandlingen både av beslutningen 5 september 1997 og beslutningen 8 oktober 1997.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at lagmannsrettens beslutning bare kan påkjæres på grunnlag av feil i lagmannsrettens saksbehandlingen, jf straffeprosessloven §321 sjette ledd. Det som er anført i kjæremålet om saksbehandlingen i herredsretten, kan således ikke prøves av utvalget som heller ikke kan se at det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Utvalget tilføyer at de samme dommerne som nektet anken fremmet, kan delta ved behandlingen av spørsmålet om å omgjøre beslutningen, jf Rt-1996-1322 og Rt-1997-137.
Kjæremålet må da forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.