HR-1997-53-A - Rt-1997-1456
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-09-17 |
| Publisert: | HR-1997-00053-A - Rt-1997-1456 (394-97) |
| Stikkord: | Strafferett, Dokumentfalsk, Lovanvendelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00053 A, snr 22/1997 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Morten Bjone) mot A (Forsvarer: advokat John Christian Elden - til prøve) |
| Forfatter: | Aarbakke, Gjølstad, Gussgard, Matningsdal, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §182, §179, §291, §317, §35, §52, §53, §54, §63, Veitrafikkloven (1965) §13, §14, §15, §16, §24, §31, §5, Veitrafikkloven (1965) |
Saken gjelder spørsmålet om dokumentfalsk i forbindelse med flytting av understellsnummeret på en bil.
Nedre Romerike herredsrett avsa 21 oktober 1996 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1974, dømmes for overtredelse av straffeloven §182, 1. straffalternativ, jf §179, §317 første ledd, §291, vegtrafikkloven §31, jf §13, §14, §15, §16, vegtrafikkloven §31, jf §5, jf skiltforskriftenes §8, jf skilt nr. 362 og vegtrafikkloven §31, jf §24 første ledd, 1. punktum, sammenholdt med straffeloven §63, annet ledd, til en straff av fengsel i 75 - syttifem - dager, hvorav 50 - femti - dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jf straffeloven §52, §53, §54.
2. A frifinnes for tiltalebeslutningens post IV a).
3. A dømmes til å tåle inndragning av en Ford Escort med kjennetegn - - 25907, med hjemmel i straffeloven §35.
4. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 2000,- - kronertotusen 00/100 - innen 14 - fjorten - dager."
Domfelte anket til lagmannsretten over lovanvendelsen for så vidt gjaldt domfellelsen etter straffeloven §182 og dessuten over straffutmålingen og inndragningen, og Eidsivating lagmannsrett avsa 19 mars 1997 dom med slik domsslutning:
"1. Lovanvendelsesanken forkastes.
2. I herredsrettens dom gjøres følgende endringer:
2.1 Fengselsstraffen gjøres i sin helhet betinget.
2.2 Inndragning av Ford Escort med kjennetegn - - 25907 foretas ikke."
Domfelte har påanket lagmannsrettens dom punkt 1 til Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom. Om den delen av saksforholdet som har betydning for lovanvendelsesanken, nevner jeg følgende:
Domfelte eide en Ford Escort stasjonsvogn 1981-modell med 1,3 liters motor. Av en bilopphugger kjøpte han i 1993-94 en avkappet frontdel fra en Ford Escort av nyere årsmodell med 1,6 liters turbomotor. Han kappet frontdelen av sin egen bil, og sveiset den nyinnkjøpte frontdelen på bakdelen av bilen. Understellsnummeret befant seg på den frontdelen som ble avkappet. På den påsveiste frontdelen var det ikke noe understellsnummer, idet understellsnummeret på denne nyere årsmodellen befant seg på bilens bakre del. Domfelte fjernet derfor understellsnummeret fra den frontdelen han hadde kappet av sin egen bil og sveiset det på den nye frontdelen. Biltilsynet hadde ikke gitt samtykke til dette, og bilen i ombygget stand ble ikke fremstilt for biltilsynet, slik kjøretøyforskriften foreskriver.
Domfelte gjør gjeldende at han ikke gjorde seg skyldig i ettergjøring eller forfalskning av understellsnummeret ved å flytte dette. Han hevder at understellsnummeret etter flyttingen befant seg på den samme bilen som det hadde befunnet seg på tidligere. Han har også vist til at biltilsynet etter kjøretøyforskriften ville ha pliktet å sørge for at det samme nummeret ble påført understellet om bilen var blitt fremstilt i samsvar med kjøretøyforskriften.
Under en viss tvil er jeg kommet til at domfeltes anke må tas til følge.
Jeg legger til grunn som uomstridt at domfeltes bil i kjøretøyforskriftens forstand var den samme før og etter ombyttingen av frontdel, altså at det var tale om en ombygging av bilen, ikke om oppbygging av en ny bil. For så vidt skiller saken seg fra den som er omhandlet i Rt-1965-706, hvor et understellsnummer var overført fra en bil til en annen.
Ved den strafferettslige vurdering tar jeg utgangspunkt i at domfeltes unnlatelse av å fremstille bilen for biltilsynet rammes av veitrafikkloven med tilhørende kjøretøyforskrift, og at han er straffedømt for overtredelse av bestemmelser i disse. Spørsmålet er om straffeloven §182 kommer til anvendelse ved siden av veitrafikkloven og kjøretøyforskriften. Siden det straffverdige i domfeltes forhold iallfall langt på vei er fanget opp av spesialbestemmelsene, er det reelle behovet for å anvende straffeloven §182, slik jeg ser det, ikke så sterkt at det kan tale for å strekke bestemmelsen lenger enn ordlyden etter en rimelig lesemåte tilsier.
I saken er det ikke bestridt at understellsnummeret anbrakt på bilens understell var et dokument, slik straffeloven §179 definerer dette begrepet. Et understellsnummer er et "Tilkjendegivende" fra bilens produsent eller fra biltilsynet, og det fremtrer som bestemt til å tjene som bevis for understellets - og dermed iallfall et stykke på vei også bilens - identitet, jf uttalelser i Rt-1965-706 om understellsnummerets betydning i forbindelse med myndighetenes identifikasjonsregister for biler.
Understellsnummeret på domfeltes Ford Escort 1981-modell var som dokument utferdiget av bilens produsent. Men det fremgår av kjøretøyforskriften at biltilsynet har kompetanse til å treffe senere bestemmelse over understellsnummeret. Spørsmålet er således om domfelte ved sin handlemåte har forfalsket det dokumentet understellsnummeret påført bilen representerte, og dermed har brukt dokumentet i forfalsket stand.
Etter min mening må dette spørsmålet besvares med nei. Avgjørende for så vidt må etter min mening være at bilen ikke endret identitet i kjøretøyforskriftens forstand ved påsveisingen av den nye frontdelen. Rettslig sett var bilen den samme før og etter at domfelte sveiset på den nye frontdelen og flyttet understellsnummeret. Domfeltes forgåelse var at han unnlot å innhente samtykke til det han gjorde fra biltilsynet, slik kjøretøyforskriften 25 januar 1990 nr 91 §4 nr 5.1 foreskrev (og som den någjeldende kjøretøyforskrift 4 oktober 1994 nr 918 §7-2 nr 5.1 foreskriver). Jeg tilføyer at jeg forstår kjøretøyforskriften §4 nr 5.2 (någjeldende §7-2 nr 5.2) slik at om en slik ombygging av en bil som den domfelte har foretatt, medfører at understellsnummeret blir fjernet, skal det samme understellsnummeret påføres understellet etter ombyggingen.
Det som likevel har skapt en viss tvil hos meg, er at domfelte har flyttet understellsnummeret uten at biltilsynet var inne i bildet. Men jeg er kommet til at dette ikke kan være avgjørende. Av kjøretøyforskriften fremgår at det er biltilsynet som kan bestemme over understellsnummeret etter at bilen er levert fra produsenten. Det fremgår ikke at biltilsynet rent fysisk skal ta hånd om en eventuell flytting av et understellsnummer. Domfelte har derfor ikke foretatt noe som det etter kjøretøyforskriften tilligger biltilsynet å foreta. Slik jeg ser det, kan han derfor ikke ved å flytte platen med understellsnummer sies å ha forfalsket det dokumentet som var utferdiget av bilens produsent. At domfelte har brutt kjøretøyforskriften ved ikke å innhente samtykke og ved ikke å forevise bilen etter ombyggingen, er ikke dokumentfalsk.
Når domfelte etter dette må frifinnes for overtredelse av straffeloven §182, må straffen nedsettes. I betraktning av at domfellelsen fortsatt gjelder alvorlige forhold og at domfelte er straffet tidligere, finner jeg at straffen passende kan settes til fengsel i 60 dager, og slik at fullbyrdelsen av straffen utstår i samsvar med lagmannsrettens dom.
Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres disse endringer:
1. A, født xx.xx.1974, frifinnes for overtredelse av straffeloven §182.
2. Den betingede fengselsstraffen settes til 60 - seksti - dager.