HR-1996-69-A - Rt-1996-1477
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-11-15 |
| Publisert: | HR-1996-00069-A - Rt-1996-1477 (433-96) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Strafferett, Sedelighetsforbrytelse, Lovanvendelse, Straffutmåling, Oppreisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00069 A, snr 18/1996 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Wenche F Gjelsten) mot A (Forsvarer: advokat Markus Andresen) |
| Forfatter: | Flock, Lund, Hellesylt, Schei, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §212, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, Straffeprosessloven (1981) §348, §196, §62, §3-5 |
Hålogaland lagmannsrett avsa den 8 mai 1996 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1942, frifinnes i henhold til tiltalebeslutningens post I og II for overtredelse av straffeloven §195 første ledd og §196.
2. A dømmes for overtredelse av straffeloven §212 annet ledds 2. straffalternativ til fengsel i 120 - etthundreogtyve - dager.
3. A dømmes til, innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse, å betale oppreisning til B med 20.000 - tyvetusen - kroner.
4. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Dommen gjaldt anke over Rana herredsretts dom av 29 desember 1995. I denne dommen ble A dømt for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, straffeloven §196 første ledd og straffeloven §212 annet ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i ett år og ni måneder. Han ble samtidig dømt til å betale oppreisning til fornærmede med kr 75 000.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommene.
Domfelte har anket over lagmannsrettens saksbehandling, lovanvendelse og straffutmåling samt spørsmålet om oppreisning.
Jeg behandler først saksbehandlingsanken. Domfelte gjør her gjeldende at han i herredsretten ble dømt etter straffeloven §212 annet ledd, uten at det ble angitt hvilket straffalternativ herredsretten anvendte. Domspremissene viser imidlertid at herredsrettens dom gjaldt overtredelse av §212 annet ledd 1. punktum. Lagmannsretten har subsumert forholdet under §212 annet ledd 2. punktum, og har dermed gått utenfor sin kompetanse.
Jeg er kommet til at denne del av anken ikke kan føre frem. Domfeltes anke til lagmannsretten gjaldt bare de to alvorligste punktene i tiltalebeslutningen, overtredelsene av straffeloven §195 og §196 og ikke domfellelsen for overtredelse av straffeloven §212 annet ledd. Når lagmannsretten frifant domfelte for disse to alvorligste forholdene, måtte retten samtidig fastsette straff for overtredelsen av §212. Dette følger av straffeprosessloven §348 første ledd 2. punktum. Bedømmelsen av om utuktige handlinger er begått under særdeles skjerpende omstendigheter, jf straffeloven §212 annet ledd 2. punktum, hører inn under straffutmålingen. Når lagmannsretten utmåler straff i den situasjon som er omhandlet i straffeprosessloven §348 første ledd 2. punktum, må retten selvstendig kunne bedømme spørsmålet om særdeles skjerpende omstendigheter. Lagmannsretten har her således ikke gått utenfor sin kompetanse.
Anken over lovanvendelsen gjelder lagmannsrettens anvendelse av bestemmelsen om særdeles skjerpende omstendigheter i straffeloven §212 annet ledd 2. punktum. Domfelte gjør her gjeldende at dette straffalternativet må forbeholdes mer graverende utuktige handlinger enn de han er domfelt for. Aktor har på dette punkt støttet domfeltes syn og har fremholdt at de forhold som lagmannsretten har lagt vekt på, snarere må kunne bedømmes som generelle straffskjerpende momenter.
Herredsretten har gitt slik beskrivelse av det straffbare forhold:
"Retten legger imidlertid til grunn, som forklart av fornærmede, at den første beføling fant sted allerede påsken 1992. Tiltalte med familie kom da på besøk på familien Bs hytte på - - -fjellet og ved en anledning da tiltalte og fornærmede var alene, befølte tiltalte fornærmedes bryster innenfor klærne. Hun ba han om å slutte med det, men han brydde seg ikke om det, men sa at hun likte dette. Det tok først slutt da andre kom til.
Fornærmede har forklart og retten legger til grunn at slike befølinger skjedde en god del ganger."
Det fremgår av dommen at overgrepene skjedde i en periode på vel to år.
Lagmannsretten har i sin vurdering av spørsmålet om det foreligger skjerpende omstendigheter lagt vekt på at overgrepene skjedde over et ikke ubetydelig tidsrom, at domfelte som nær venn av familien utnyttet et tillitsforhold, at fornærmede første gang var 11 år gammel og at overgrepene måtte anses å være en vesentlig faktor ved bedømmelsen av årsaken til hennes betydelige psykiske problemer. Jeg er enig i at alle disse momenter har naturlig vekt ved avgjørelsen av om første eller 2. punktum i §212 annet ledd skal anvendes. Tatt i betraktning at det i 2. punktum er tale om et straffalternativ som hever maksimumsstraffen fra 3 til 6 års fengsel, er jeg enig i at forholdene i den foreliggende sak ikke er slik at dette strengeste alternativet, bør få anvendelse.
Jeg finner at den straff som lagmannsretten har utmålt er for streng. De straffutmålingsmomenter som jeg allerede har nevnt, tilsier at det utmåles en ubetinget fengselsstraff. Jeg finner at straffen passende kan utmåles til fengsel i 60 dager.
I og med at domfellelsen nå gjelder straffeloven §212 annet ledd 1. punktum, vil det ikke være adgang til å pålegge domfelte å betale oppreisning til fornærmede, jf skadeserstatningsloven §3-3 og §3-5.
Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres disse endringer:
1. A, født xx.xx.1942, dømmes for overtredelse av straffeloven §212 annet ledd 1. punktum til fengsel i 60 - seksti - dager.
2. A frifinnes for kravet om oppreisning.