Hopp til innhold

HR-1998-614-K

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 09:10 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1998-10-28
Publisert: HR-1998-00614k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Gulating lagmannsrett - Høyesterett HR-1998-00614K , jnr 169/1998
Parter: Storebrand Skadeforsikring AS (advokat Benedicte Jebsen) mot Roy Schei (advokat Pål Mitsem)
Forfatter: Dolva, Coward, Stang Lund
Lovhenvisninger: Domstolloven (1915) §179, Tvistemålsloven (1915) §175, §180


Gulating lagmannsrett avsa 12 februar 1998 dom i ankesak mellom Storebrand Skade forsikring AS (Storebrand) og Roy Schei om fastsettelse av erstatning etter trafikkuhell.

Dommen ble sendt til partenes prosessfullmektiger 12 februar 1998 med anmodning om vedtakelse av forkynnelse. Storebrands prosessfullmektig har postadresse postboks 1380 Vika, og hun har vedtatt forkynnelse mandag 16 februar 1998.

Storebrand har ved ankeerklæring av 15 april 1998 påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. I anketilsvaret påstod Roy Scheis prosessfullmektig anken avvist som for sent innkommet. Han hadde mottatt dommen fredag 13 februar 1998, og anførte at det ikke var noe som tydet på at dommen kom senere fram til den ankende parts prosessfullmektig. Det ble anført at retten må legge til grunn at dommen kom til den ankende parts prosessfullmektig den 13 februar 1998.

Storebrand har anført at anken ikke er inngitt for sent. Dommen ankom ikke prosessfullmektigens kontor før mandag 16 februar 1998. Hun var på kontoret hele fredag 13 februar 1998, og hun sjekket posthyllen flere ganger, senest ved siste postombæring kl 1530. Hun husker dette fordi hun etter lunsj ble oppringt av to aviser for å få kommentarer til dommen. En mulig forklaring på hvorfor dommen ankom hennes kontor en virkedag senere, kan være at all post til Storebrands hovedkontor først går innom en sentral postavdeling i huset hvor den sorteres for distribusjon til den enkelte fagavdeling.

Det er vist til at som hovedregel skal en utskrift anses forkynt når den er kommet fram til prosessfullmektigens kontor. Hvorvidt den aktuelle dom kom frem til postboks 1380 i Vika fredag, lørdag eller mandag, er uvisst og må under enhver omstendighet være uten betydning i relasjon til ankeffisten. I denne sammenheng må det avgjørende tidspunkt være når dommen er tilgjengelig i posthyllen på juridisk avdeling. Ingen av advokatene i avdelingen eller andre ansatte har fysisk tilgang til postboks 1380 i Vika, som er hele konsernets adresse i Oslo. Dit kommer det daglig post til 1750 mennesker, og den blir kjørt fra postkontoret en gang i døgnet, hver morgen kl 0700. Postkontoret har nektet Storebrand å hente ut post i løpet av dagen, med den begrunnelse at det skaper uorden i sorteringsrutinene deres. Det er heller ikke mulig å gå ned på den interne postsentralen i Storebrand for å få posten tidligere.

Dette er senere presisert slik at Storebrand ikke kan kreve utlevert post som skal være ankommet Vika postkontor, men som ikke er sortert ferdig for ileggelse i boksen. Storebrand kan som alle postbokskunder hente post i postboksen når som helst i postkontorets åpningstid. Storebrand henter posten bare én gang i døgnet fordi Vika postkontor erfaringsmessig legger den samlede posten i postboksen én gang i døgnet.

Det er lagt ned slik påstand:

"1. Ankeerklæring i sak 169/98 er rettidig.

2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Roy Schei til Storebrand Skadeforsikring AS kr. 2.500."

Roy Schei har vist til at det ikke er grunnlag for et skille mellom kontoret til arbeidsgiveren, Storebrand, og prosessfullmektigens eget kontor. Dokumentet må anses framkommet til prosessfullmektigen når det er levert arbeidsgiveren. Hvordan postgangen er ordnet internt kan ikke være av betydning for spørsmålet om når forkynnelse skal anses å ha skjedd. Roy Scheis prosessfullmektig har ved henvendelse pr telefon til postkontoret fått opplyst at Storebrand, som alle andre postbokskunder, kan hente ut post når som helst mellom kl 0700 og postkontorets stengningstid.

Det er lagt ned slik påstand:

"1. Anken avvises.

2. Storebrand Skadeforsikring AS betaler saksomkostninger til Roy Schei v/advokat Pål Mitsem."

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Ved forkynnelse etter domstolloven §179 er utgangspunktet at forkynnelse anses skjedd når skriftet kommer fram til advokatens kontor. Likestilt med dette er at skriftet er lagt i advokatens postboks, jf Rt-1979-1273. Fra dette tidspunkt begynner ankefristen å løpe uten hensyn til om advokaten først vedtar forkynnelse på et senere tidspunkt. Unntak fra dette utgangspunkt gjøres i en viss utstrekning ved fravær fra kontoret på grunn av reiser, rettsmøter og vanlig ferie slike forhold er ikke påberopt her.

I denne saken dreier det seg om forkynnelse av en dom for en advokat i Storebrands juridiske avdeling. Post til denne avdelingen behandles etter det opplyste på samme måte som annen post til Storebrand. Etter sortering legges posten i Storebrands postboks på Vika postkontor.

Der hentes den én gang om dagen kl 0700 og bringes til Storebrands interne postsentral. Etter ny sortering der bringes den rundt til posthyllene samme dag.

Det forhold at advokaten i dette tilfelle arbeider innen en stor enhet, kan etter utvalgets mening ikke føre til at det vanlige utgangspunkt endres. Også her må forkynnelse som utgangspunkt anses skjedd når skriftet legges i Storebrands postboks på postkontoret. Den interne postgang innen Storebrand må være uten betydning. Det avgjørende tidspunkt kan derfor ikke slik Storebrands prosessfullmektig anfører avhenge av når skriftet legges i advokatens egen interne posthylle. Det må også her som utgangspunkt legges til grunn at forkynnelse anses skjedd når skriftet legges i Storebrands postboks på postkontoret. Selv om Storebrand har valgt å hente posten bare én gang pr dag kl 0700 er det på det rene at postbokskunder når som helst i åpningstiden kan hente den post som etter postvesenets sortering er lagt i deres postboks.

Avgjørende i den foreliggende sak må det derfor bli om dommen var tilgjengelig for advokaten i Storebrands postboks på postkontoret før Storebrands kontortid var slutt fredag 13 februar. Dersom den ble lagt i postboksen senere, ville det på grunn av lørdagsstengning være tilstrekkelig at forkynnelsen ble vedtatt mandag 16 februar slik det skjedde.

Etter det opplyste kom utskriften til motpartens prosessfullmektig i Stavanger tidlig på fredag 13 februar. Det er ikke opplysninger om forhold som tyder på at dette ikke også var tilfelle ved Vika postkontor, og heller ikke om sorteringsrutiner der som ville være til hinder for at posten ble lagt i Storebrands postboks i tide. Utvalget finner etter dette at det må legges til grunn at dommen var kommet fram til Storebrands prosessfullmektig på slik måte at forkynnelse anses skjedd fredag 13 februar, og ankefristen utløper tirsdag 14 april.

Anken er da fremsatt for sent, slik at den må avvises.

Ankemotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger. Kravet tas til følge med 2.000 kroner, jf hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd jf §175.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning.

Anken avvises.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Storebrand Skadeforsikring AS til Roy Schei 2.000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.