HR-1997-145-K - Rt-1997-495
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-03-13 |
| Publisert: | HR-1997-00145-K - Rt-1997-495 (137-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Anke, Forkynnelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting Lagmannsrett LB-1996-02403 A og LB-1996-02404 A - Høyesterett HR-1997-00145 K, jnr 24/1997 |
| Parter: | Odd Næss (advokat Tom Komnæs) mot Gunnar Maurseth (advokat Jan Magne Styrmoe) |
| Forfatter: | Bugge, Stang Lund, Flock |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §163a, §147, §153, Domstolloven (1915), Tvistemålsloven (1915) §180 |
Saken gjelder spørsmål om en anke skal anses rettidig innkommet.
I sak 94-4360 mellom saksøker Gunnar Maurseth og saksøkte Odd Næss og Øyvor Helle, og i sak 94-4504 mellom saksøker Gunnar Maurseth og saksøkte Odd Næss, avsa Oslo byrett den 26 februar 1996 dom med slik slutning:
"I sak 94-4360
1. Odd Næss og Øyvor Helle frifinnes.
2. Gunnar Maurseth dømmes til innen 2 -to- uker å betale Odd Næss og Øyvor Helle saksomkostninger med kr 173.092- etthundreogsyttitretusenognittito-.
I sak 94-4504
1. Odd Næss frifinnes.
2. Gunnar Maurseth dømmes til innen 2 -to- uker å betale Odd Næss saksomkostninger med kr 127.492- etthundreogsyvogtyvetusenfirehundreognittito-."
Gunnar Maurseth anket den 8 mai 1996 dommen i sin helhet til Borgarting lagmannsrett. Øyvor Helle døde etter at dommen var avsagt. Det var enighet om at Odd Næss heftet for de forpliktelser Øyvor Helle måtte ha overfor Gunnar Maurseth, og han er eneste ankemotpart.
Næss gjorde i anketilsvaret gjeldende at anken var for sent framsatt, og påsto anken avvist. Forberedende dommer i lagmannsretten anså anken for rettidig innkommet og traff den 28 november 1996 beslutning om å fremme den.
Odd Næss har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Næss gjør gjeldende at ankefristen etter tvistemålsloven §360, jf domstolloven §147, jf domstolloven kap 9, er to måneder fra forkynnelse er skjedd. Ved underhåndsforkynnelse følger det av sikker praksis at forkynnelse anses skjedd når adressaten kunne eller burde ha gjort seg kjent med dokumentet. Når Maurseths prosessfullmektig, advokat Styrmoe, var på sitt kontor hver virkedag i perioden 27 februar til 8 mars 1996, vil det i praksis si den dagen utskriften kom inn til advokat Styrmoes kontor, jf Rt-1983-1433.
Lagmannsretten har lagt til grunn at det kan ha vært svikt i rutinene ved Oslo byrett og at posten kan ha vært forsinket. Dette er det ikke grunnlag for. Hva gjelder Oslo byrett, har byrettens kontor bekreftet at forkynnelsesskrivet ble utsendt fra retten den 28 februar 1996. At advokat Komnæs vedtok forkynnelse den 5 mars 1996, betyr ikke at domsutskriften kom inn til hans kontor denne dagen. Utskriften kan ha kommet inn både lørdag 2 og mandag 4 mars 1996. Hva gjelder forsinkelse i posten, blir spørsmålet om postgangen innen Oslo med rimelighet kan antas å ha tatt 10 dager. Det følger av advokat Styrmoes egne opplysninger at B-post tar to til tre dager innen Oslo.
Om rettsanvendelsen anfører Næss at det påhviler Maurseth å godtgjøre at det virkelig foreligger en forsinkelse i postgangen på minst 7 dager. Bare ved de helt små tidsmarginer kan det være snakk om å la tvilen komme den ankende til gode, jf Rt-1990-707 og Rt-1992-942.
Næss anfører videre at når det er åpenbart for prosessfullmektigen at forsinkelse har skjedd, og han likevel venter til fristens siste dag med å reagere, påligger det ham en utvidet plikt til å sikre notoritet for mottakelsesdatoen. Sytemet ville ellers bli for lett å utnytte. I Rt-1980-1686 ble en differanse på to dager fra den ene prosessfullmektigen fikk dommen, til den andre påstod å ha fått den, ikke godtatt. Høyesteretts kjæremålsutvalg fant her enstemmig at den ankende part måtte kunne gi forklaring på en postforsinkelse på to dager. Dette må gjelde enda mer ved 7 dagers forsinkelse.
Næss viser også til Borgarting lagmannsretts kjennelse av 3 desember 1996. Kjennelsen bygger bl a på at det er unormalt at postgangen innen Oslo tar to dager.
Næss har nedlagt slik påstand:
"1. Borgarting lagmannsretts beslutning av 28. november 1996 i sak nr 96-02403 A og sak nr 96-02404 A oppheves.
2. Anken avvises som for sent fremsatt.
3. Odd Næss tilkjennes saksomkostninger."
Omkostningsbeløpet for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg er i prosesskrift 29 januar 1997 oppgitt til 9 000 kroner.
I tilsvaret gjør Gunnar Maurseth gjeldende at lagmannsrettens beslutning om å fremme anken er korrekt. Det anføres at advokat Styrmoe verken kunne eller burde ha gjort seg kjent med dommen før den 8 mars 1996. Det var denne dagen dommen ble stemplet som innkommet ved hans kontor, og "forsinkelsen" må derfor skyldes forsinkelse/rutinesvikt ved Oslo byrett, og/eller forsinket postgang.
Maurseth gjør videre gjeldende at notoritet for mottakelsesdatoen ble sikret ved de rutiner som er etablert på advokat Styrmoes kontor. Etter disse rutinene vil morgenens innkomne post bli påført mottaksstempel av en sekretær og deretter bli lagt inn til advokaten, som altså først på dette tidspunkt blir kjent med posten. Det er ikke grunnlag for å anta at det forelå rutinesvikt her, slik at dommen skulle ha innkommet kontoret tidligere. I og med stemplet av den 8 mars 1996, har man et dokumentert utgangspunkt for mottaket.
Forsinkelse ved Oslo byrett kan ha forekommet. I følge opplysninger innhentet fra byrettens kontor, eksisterer det ingen postjournal eller annet som kan dokumentere tidspunktet for faktisk utsendelse. Post fra retten inneholdende dommer m m er ikke påført poststempel, og det benyttes ikke frankeringsmaskin. Kontorets bekreftelse til advokat Komnæs om at utsendelse skjedde dagen etter forkynnelsesskjemaets datering, kan ikke tillegges avgjørende vekt. Bekreftelsen bygde på den forutsetning at utsendelsen skjedde i overensstemmelse med kontorets rutiner. Det må således kunne antas at utsendelse skjedde dagen etter datoen på forkynnelsesskjemaet. Verken lagmannsretten eller byretten har noen kopi av forkynnelsesskjemaet til Maurseths advokat. Byretten har riktignok kopi av forkynnelsesskjemaet til advokat Komnæs, men selv om skjemaene er datert samtidig, er det ikke noe som viser at de også ble sendt samtidig. I så fall ville det vært naturlig å ta en kopi av skjemaet også til advokat Styrmoe.
Det anføres videre at dersom posten virkelig ble sendt fra byretten den 28 februar 1996, burde den etter mønster for B-post ha vært mottatt hos advokat Komnæs senest den 4 mars 1996. At advokat Komnæs anfører at han godt kan ha mottatt skjemaet tidligere, kan ikke tillegges vekt. Han har ikke kunnet dokumentere at dommen ble mottatt før den 5 mars 1996.
De dommer Næss har vist til taler ikke på noen måte for avvisning hvor det foreligger et mottaksstempel, og advokaten var til stede hele den angjeldende perioden.
For det tilfelle at ankefristen skulle anses oversittet, krever Maurseth oppreisning i henhold til domstolloven §153. Det gjøres gjeldende at forsinkelsen ikke kan legges ham eller hans prosessfullmektig til last. Eventuell forsømmelse var ikke forsettlig, og særlige omstendigeter taler for oppreisning. Blant annet pga sakens komplekse faktum, er det av stor betydning for Maurseth å få prøve den foretatte bevisbedømmelsen.
Maurseth krever saksomkostninger dekket for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg med i alt kr 10 000, - hvorav kr 8 900 gjelder behandlingen for lagmannsretten.
Maurseth har nedlagt slik påstand:
"1. Borgarting lagmannsretts beslutning av 28. november 1996 stadfestes.
2. Gunnar Maurseth tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens beslutning om å fremme ankesaken, og utvalget har full kompetanse.
Rettsavgjørelser forkynt etter domstolloven §163a anses for å være mottatt den dag forsendelsen er kommet fram. Regelmessig godtas som utgangspunkt for beregning av fristen for å bruke rettsmiddler, den dag da prosessfullmektigen skriftlig vedtar forkynnelsen, jf Rt-1990-707 og Rt-1992-942. Spørsmålet i saken er når kjæremotpartens prosessfullmektig mottok utskrift av dommen.
Oslo byretts skjema for forkynnelse ble underskrevet tirsdag 27 februar 1996. Rutinen ved byrettens kontor er at postforkynnelser sendes ut dagen etter at de er undertegnet. Det foreligger ikke postbok, frankeringstempel eller annen dokumentasjon for når utsendelsene fant sted.
Den kjærende parts prosessfullmektig har vedtatt forkynnelse tirsdag 5 mars 1996, og har på skjemaet opplyst at utskriften kom inn til hans kontor samme dag. Kjæremotpartens prosessfullmektig har vedtatt forkynnelse fredag 8 mars 1996, og opplyste på skjemaet at utskriften ble mottatt samme dag. Postforkynnelsen er stemplet mottatt 8 mars 1996 av den sekretær ved prosessfullmektigens kontor som fordelte posten.
Forsinkelser i postgangen kan forekomme for én adressat, mens andre på samme ombæringsrute kan få post i tide, uten at dette fullt ut lar seg dokumentere. Forberedende dommer i lagmannsretten har lagt til grunn at det har skjedd en forsinkelse ved utsendelsen eller i postgangen, og at den tvil som foreligger om når forsendelsen kom fram til kjæremotpartens prosessfullmektig må komme kjæremotparten til gode.
Utvalget bemerker at det ikke foreligger noen nærmere opplysninger om når utsendelsene fra byretten fant sted, og at postveiene til de to adressater har vært forskjellige. Selv om prosessfullmektigen for kjæremotparten mottok postforkynnelsen tre dager etter at den kjærende parts prosessfullmektig i skjemaet for postforkynnelsen opplyste at forsendelsen kom til hans kontor, finner utvalget slik saken er opplyst, at det ikke kan legges til grunn at anken til lagmannsretten i dette tilfellet ikke er tatt ut innen utløpet av ankefristen.
Lagmannsrettens beslutning om å fremme anken må etter dette stadfestes.
Kjæremålet har ikke ført fram. Kjæremotparten tilkjennes 1 100 kroner i saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg, jf tvistemålsloven §180 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens beslutning i ankesaker 96-02403 A og 96-02404 A om å fremme anken stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Odd Næss til Gunnar Maurseth 1100 - ellevehundrede - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.