LA-1997-428
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-06-27 |
| Publisert: | LA-1997-00428 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Larvik herredsrett Nr.: 96-00676 M - Agder lagmannsrett LA-1997-00428 M |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokatene i Vestfold og Telemark). Tiltalt: A (Forsvarer: Advokat Johnny Sveen). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen, lagmann Ola Rygg, lagdommer Jan Villum |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §31, §3, Straffeloven (1902) §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §333 |
Larvik herredsrett avsa 25. februar 1997 dom med slik domsslutning:
"A, f. xx.xx.1957, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første, annet og tredje ledd, jfr. §22 første ledd, vegtrafikkloven §31, første og fjerde ledd, jfr. §22, annet ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §3, vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §24 første ledd, 1. punktum, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager, med tillegg av en ubetinget bot på 10000, - titusen - kroner, subsidiært fengsel i 15 - femten - dager.
A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med 1000, - ettusen - kroner."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har påanket dommen til Agder lagmannsrett, prinsipalt forsåvidt gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og subsidiært forsåvidt gjelder straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning 9. april 1997 ble anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet nektet fremmet. Anken over straffutmålingen ble henvist til ankeforhandling. Anken over straffutmålingen er begrunnet med at det skulle vært utmålt en kortere ubetinget fengselsstraff enn den herredsretten har fastsatt og at boten bør reduseres. Lagmannsretten har med partenes samtykke besluttet skriftlig behandling etter straffeprosessloven §333.
Lagmannsretten skal bemerke:
Tiltalte ble dømt etter to tiltalebeslutninger, en hovedtiltalebeslutning datert 13. september 1996 som gjaldt promillekjøring, etterfølgende alkoholnytelse og kjøring uten førerkort, og en tilleggstiltalebeslutning datert 13. desember 1996 som gjaldt promillekjøring, kjøring uten førerkort og overtredelse av veitrafikkloven §3. Forholdene som er omhandlet i hovedtiltalebeslutningen, ble begått 27. juni 1996, og forholdene i tilleggstiltalebeslutningen er begått 28. november 1996. Hovedtiltalebeslutningen ble forkynt for tiltalte 30. september 1996. Blodprøve tatt av tiltalte 5 timer etter den første promillekjøring viser en promille på 2,17 i minsteverdi. Herredsretten har lagt til grunn av promillen under kjøringen har vært mellom 1,0 og 1,5. Blodprøve etter den annen promillekjøring ble tatt ca 1,5 timer etter kjøringen og viser en minsteverdi på 1,76 promille. Lagmannsretten forstår herredsretten slik at den mener at resultatet av blodprøven skriver seg fra alkohol inntatt forut for kjøringen. Ved den annen promillekjøring havnet tiltalte utenfor veien og traff en lyktestolpe som ble brukket. Det er opplyst at veien var glatt og dekket med is og snø.
Siktede ble dømt for bl.a. promillekjøring også i 1990. Etter veitrafikkloven §31 tredje ledd 2. punktum skal det i gjentagelsestilfeller idømmes bot og ubetinget fengsel. Høyesterett har med støtte i uttalelser fra Stortingets justiskomite praktisert bestemmelsen slik at det under særlige omstendigheter er rom for å anvende betinget fengsel til tross for lovens ordlyd. Slike omstendigheter foreligger ikke i saken, og det er heller ikke hevdet fra tiltaltes side at det bør idømmes betinget fengsel.
Høyesteretts praksis gir ikke noe entydig uttrykk for et generelt straffenivå i saker av den foreliggende art. Lagmannsretten er blitt stående ved at fengselsstraffen passende kan settes til 60 dager, hvilket er i samsvar med den oppfatning påtalemyndigheten har gjort gjeldende i ankesaken. Ved utmåling av fengselsstraffen har lagmannsretten, i tillegg til at det dreier seg om et gjentagelsestilfelle, i skjerpende retning særlig lagt vekt på det forhold at tiltalte har promillekjørt på nytt mens han var under straffeforfølgning for en tidligere promillekjøring og etter at tiltalebeslutningen for den første kjøring var forkynt for ham. For begge kjøringene er det tale om en påvirkningsgrad målt i promille som ligger langt over den nedre grense for straffbarhet, og den siste kjøringen resulterte i et uhell som lett kunne ha fått alvorlige følger. Begge kjøringene foregikk over strekninger av ikke ubetydelig lengde. Lagmannsretten kan ikke se at det i nevneverdig grad foreligger formildende omstendigheter i saken.
Lagmannsretten finner ikke grunn til å gjøre endringer i den utmålte bøtestraff. Det er opplyst at siktede har en brutto inntekt i form av trygd på ca 7.500 kroner pr. måned. Lovens forarbeider gir anvisning på å utmåle en bot svarende til ca halvannen gangs brutto månedsinntekt. Det er ikke anført omstendigheter som i forhold til det her nevnte utgangspunkt skulle gi grunn til å redusere den bot herredsretten er blitt stående ved.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I herredsrettens dom gjøres den endring at fengselsstraffen settes til 60 - seksti - dager.