Hopp til innhold

Rettspraksis-saken

Fra Rettspraksis

I vårt forsøk på å frigjøre rettsavgjørelser ble vi saksøkt av Lovdata. Siden Rettspraksis.no er et dugnadsprosjekt ville det enkleste vært å bare legge ned prosjektet, men i stedet valgte vi å ta kampen for å gi alle tilgang til rettsavgjørelser. Her kan du lese om striden mellom Lovdata og Rettspraksis.no.

Det mest interessante spørsmålet saken reiser er om (høyeste)rettsavgjørelser, som er offentlige dokumenter og gir innsikt i gjeldende- og historisk rett, er beskyttet av databasevern.

Kort om opphavsrett

Med opphavsrett menes den tidsbegrensede retten opphavsmannen har til å råde over sine verk. Vernet av opphavsmannens interesser kan sies å være forankret i alminnelige rettferdighetsbetraktninger: Den som har skapt et verk, bør også høste fruktene av sitt arbeid.

I Norge er det hovedsaklig Åndsverkloven som beskytter disse rettighetene.

Samtidig skal Åndsverkloven også sikre samfunnets behov for å få tilgang til de verk som blir skapt. Dette er viktig av hensyn til bl.a. forskning, offentlig debatt, kunnskap og demokrati. Opphavsmannens rettigheter må derfor balanseres mot samfunnsmessige hensyn. Denne interesseavveiningen gjøres ved at Åndsverklovens bestemmelser om allmennhetens tilgang er likeverdig med opphavsmannens rettigheter, selv om de er begrunnet ut fra forskjellige hensyn.

Åndsverkloven § 14

Det fremgår av Åndsverkloven § 14 at lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter Åndsverkloven.

Bakgrunnen for denne bestemmelsen er ønsket om at slike offentlige dokumenter fritt skal kunne spres blant allmennheten, uten noen opphavsrettslige hindringer. På den måten kan borgerne følge med på hva staten driver med og ha grunnlag for å kritisere myndighetsutøvelsen. Offentlige dokumenter er dessuten produsert på grunnlag av borgernes skattepenger og det er da rimelig at de skal kunne bruke dem fritt og gratis.

Offentlige dokumenter som er uten vern etter Åndsverkloven § 14 kan fritt kopieres og tilgjengeliggjøres for allmennheten, uten samtykke fra opphavsmannen.

Åndsverkloven § 24

Bestemmelsen består av en rekke regler, men det mest sentrale i vår sak er at den gir vern ved uttrekk av hele eller vesentlige deler av en database når innsamling, kontroll eller presentasjon av innholdet innebærer en vesentlig investering. Dette vernet varer dessuten i 15 år etter utløpet av det året databasen første gang ble offentliggjort.

Bestemmelsen fremstår som et tohodet troll, som prøver å gjøre flere ting samtidig, uten helt å bli fullkommen i noen retning. Dette skyldes flere forhold, bl.a. ordlyden, forarbeidene, begrenset rettspraksis og EU-direktivet den delvis er basert på. Den er derfor krevende å få helt taket på og lett å konstruere problemstillinger rundt.

Les hele Åndsverkloven § 24 her.

Begjæringen 31.05.2018

Lovdata begjærte såkalt midlertidig forføyning, som vil si å få hurtigbehandlet et krav som ellers vil kunne føre til uopprettelig skade. Den som ber om midlertidig forføyning må sannsynliggjøre et hovedkrav og en sikringsgrunn. Reglene om midlertidig forføyning går frem av Tvisteloven kapittel 34.

Hovedkrav

I begjæringen den 31. mai 2018 gjorde Lovdata det klart at vi hadde lastet ned store mengder rettsavgjørelser fra Lovdata.no. Siden dette ikke hadde blitt oppdaget av Lovdata sine sikkerhetssystemer måtte dette ha blitt gjort over mange år, med nettroboter/crawlere. Mer konkret mente Lovdata vi hadde opprettet flere brukerkontoer for å få tilgang bak betalingsmuren (Lovdata Pro) og via disse brukerkontoene brukt et dataprogram/skript til systematisk å laste ned én og én rettsavgjørelse, tilsammen over 40.000.

Lovdata mente dermed vi hadde stjålet rettsavgjørelser fra nettsiden til Lovdata, selv om de ikke klarte å legge frem bevis for at dette var den faktiske fremgangsmåten.

Videre hevdet Lovdata de hadde bearbeidet rettsavgjørelsene med anonymisering og metadata (lenking til lover, sammendrag og andre fakta fra innholdet i avgjørelsene). Dette innebar at de hadde gjort en betydelig investering i rettsavgjørelsene (52 årsverk) og derfor hadde databasevern etter Åndsverkloven § 43 (nå § 24).

Sikringsgrunn

Lovdata hevdet det forelå sikringsgrunn fordi tilgjengeliggjøring på Rettspraksis.no kunne føre til at kommersielle tredjeparter kunne massenedlaste og bruke rettsavgjørelsene i sin virksomhet, slik at skaden ved å ikke stenge Rettspraksis.no ville være uopprettelig.

I forarbeidene til Tvisteloven går det frem at kravet til at en skade er uopprettelig er at skaden ikke kan kompenseres økonomisk i ettertid. Det står også at stort sett alle skader kan kompenseres økonomisk i ettertid.

Les hele begjæringen fra Lovdata her (PDF, 12,06 MB).

Kjennelsen 01.06.2018

Uten å svare på våre henvendelser og uten å høre vår side av saken avgjorde Oslo byfogdembete den 1. juni at Lovdata fikk fullt medhold i sine påstander, som innebar at:

  • Rettspraksis.no må slette alle rettsavgjørelser fra 1836-2018.
  • Rettspraksis.no må slette alle metadata (stikkord, sammendrag, lovhenvisninger etc.).
  • Rettspraksis.no må betale Lovdata sine sakskostnader på kr 102.825.

Les hele kjennelsen her (PDF, 1,61 MB).

Krav om muntlige forhandlinger 08.06.2018

Vi var mildt sagt overrasket over at Oslo byfogdembete valgte å avsi kjennelse, som i praksis innebar å slette hele Rettspraksis.no, uten å høre vår side av saken.

Kjennelsen var dessuten mangefullt begrunnet på flere områder. Dermed fremstod kjennelsen med feil faktum og feil i saksbehandlingen.

Vi startet så arbeidet med å kreve muntlige forhandlinger (anken) og sendte denne til Oslo byfogdembete den 8. juni.

I vårt prosesskriv ble det påpekt at vi ikke hadde hacket oss inn på serveren til Lovdata og brukt nettroboter/crawlere, slik Lovdata påstod. Vi hadde derimot lånt CD/DVD på Nasjonalbiblioteket, eksportert alle høyesterettsavgjørelser fra 1836-2005, bearbeidet dataene og importert dem i vårt eget system. Rettsavgjørelsene fra 2008-2018 opplyste vi å ha fått fra Høyesterett selv.

Videre argumenterte vi for at databasevernet i Åndsverkloven § 24 (tidl. § 43) må tolkes innskrenkende fordi rettsavgjørelser er offentlige dokumenter og er unntatt loven, jf. Åndsverkloven § 14 (tidl. § 9). Vi anførte også at kravet om sletting av rettsavgjørelser vil være et inngrep mot ytringsfriheten, hjemlet i Grunnloven § 100/EMK art. 10, slik at retten skulle gjort en selvstendig vurderingen av dette.

Les hele prosesskrivet (anken) her (PDF, 4,04 MB).

Ventetiden frem mot muntlige forhandlinger

Det viste seg ikke å være like viktig for Oslo byfogdembete å høre vår side av saken og det skulle ta 3 mnd. før byfogden fant tid i kalenderen til å gjennomføre muntlige forhandlinger.

Frem mot forhandlingene gjorde adv. Manshaus og hans kolleger i Advokatfirmaet Schjødt en formidabel jobb med å bygge opp saken. Vi fikk bl.a. dokumentert at Lovdata hadde monopol på å motta rettsavgjørelser fra tingretter, lagmannsretter og Høyesterett frem til 2008, noe som skulle vise seg å bli sentralt i vår rettslige argumentasjon. Sammenholdt med at Høyesterett tidligere hadde gitt oss avslag på innsyn i høyesterettsavgjørelser for 2006-2007, fremsto Lovdata dermed som primærkilde for rettsavgjørelser frem til 2008. Således er det klare holdepunkter for at Lovdata, hvert fall frem til 2008, er omfattet av Offentleglova sine regler om innsyn/deling av offentlig informasjon (rettsavgjørelser).

Muntlige forhandlinger 30.-31.08.2018

Allerede første dag i retten frafalt Lovdata hoveddelen av kravet, slik at rettsavgjørelser for 166 år ble frigjort (1836-2002).

Saken stod dermed om rettsavgjørelser fra 2003-2007. I tillegg kom Lovdata med et nytt krav om at de også har enerett til sammendrag.

Innledningsvis ble partene også enig om å forholde oss til den nye Åndsverkloven som hadde trådt i kraft 1. juli 2018 og var enig om å tolke bestemmelsen til å være fullt ut i overensstemmelse med EUs databasedirektiv (direktivkonform fortolkning).

Lydopptak fra Oslo Tinghus

Dag 1, Innledninger:

  • Lovdata
- Adv. Jon Wessel-Aas (1:02,53)
- Adv. Jon Wessel-Aas (0:35,25)
  • Rettspraksis.no
- Adv. Halvor Manshaus (1:12,39)
- Adv. Halvor Manshaus (0:45,35)

Dag 1, Partsforklaringer:

Dag 2, Prosedyrer:

  • Lovdata
- Adv. Jon Wessel-Aas (2:09,32)
  • Rettspraksis.no
- Adv. Halvor Manshaus (1:35,49)

Dag 2, Replikker til prosedyrer:

  • Lovdata og Rettspraksis.no
- Adv. Jon Wessel-Aas og adv. Halvor Manshaus (0:57,37)

Kjennelsen 21.09.2018

Den nye kjennelsen gav Lovdata fullt medhold, som innebærer at:

  • Rettspraksis.no må slette alle høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007.
  • Rettspraksis.no må slette alle sammendrag.
  • Rettspraksis.no må betale Lovdata sine sakskostnader på kr 370.000 (+egne sakskostnader).

Les hele kjennelsen her (PDF, 0,4 MB).

Vi anker 19.10.2018

Les prosesskrivet for anken her (PDF, 0,9 MB).

  • Her kommer det mer...

Se også

Hentet fra «https://rettspraksis.no/w/index.php?title=Rettspraksis-saken&oldid=206260»