Rt-1946-925
| Instans: | Eidsivating - kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1946-10-26 |
| Publisert: | Rt-1946-925 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 96/1946: |
| Parter: | Oslo kommune (kommuneadvokaten v/overrettssakfører A. Blehr) mot John Sand (overrettssakfører Helge Jordan). |
| Forfatter: | Lagmann Krog, lagdommerne Gaden, Hassel |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, §156, §154 |
Rettens medlemmer: Lagmann Krog, lagdommerne Gaden og Hassel.
Den 31 mai 1946 avsa Aker herredsrett kjennelse med slutning:
Side:926
«John Sand gis oppreisning for oversittelse av ankefristen i sak nr. 588/1945 for Akers herredsrett.»
Om sakens sammenheng henvises til kjennelsesgrunnene.
Oslo kommune har i rett tid påkjæret kjennelsen til lagmannsretten med sådan påstand:
«Herredsrettens kjennelse oppheves. Oppreisning gis ikke. Den ankende part bærer omkostningene i anledning forhandlingene om oppreisning.»
Den kjærende hevder at der ikke er adgang til å gi oppreisning i et tilfelle som dette. Det fremgår av begjæringen om oppreisning at oversittelse av fristen må legges den ankende part til last. Ankefristen over dommer i husleiesaker er 14 dager, og denne frist har nå vært praktisert i lengere tid og burde være vel kjent. Det foreligger heller ikke i saken noen særlige omstendigheter ellers som taler for oppreisning. Der henvises til en kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg avsagt 29 juni 1940, hvorved Oslo skjønnskommisjons kjennelse av 27 mai s. å. ble stadfestet.
Kjæremålsmotparten har ikke avgitt noen uttalelse.
Lagmannsretten skal bemerke:
Det fremgår av herredsrettens kjennelsesgrunner at retten har foretatt en vurdering av hvorvidt det må sies at det kan legges overrettssakfører Jordan til last at han ikke var oppmerksom på bestemmelsene i lov av 4 november 1943 nr. 4, og retten har etter omstendighetene funnet å burde besvare spørsmålet benektende.
Domstollovens §156, annet ledd, bestemmer at blir oppreisning gitt, kan avgjørelsen ikke angripes ved kjæremål eller anke uten på det grunnlag at der etter loven ikke er adgang til å gi oppreisning (f. eks. hvis en frist som er fastsatt i domstollovens §154 er oversittet). Lagmannsretten har således ikke lovlig adgang til å overprøve den vurdering herredsretten i denne sak har foretatt etter domstollovens §153.
Etter det resultat herredsretten i så henseende er kommet til, behøver den ikke å uttale seg om hvorvidt der forelå «særlige omstendigheter» som nevnt i domstollovens §153, første ledd i. f.
Kjæremålet må etter det anførte bli å avvise.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.