LA-1993-942
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-02-09 |
| Publisert: | LA-1993-00942 |
| Stikkord: | Tinglysning, Privat beslagsforbud |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Mandal herredsrett - Agder lagmannsrett LA-1993-00942 K. |
| Parter: | Kjærende part: Per Egil Tingvand Tønnessen, Doris Lill Tønnessen (Prosessfullmektig: advokat Odd K. Einstabland). Motpart: Mandal sorenskriverembete. |
| Forfatter: | Lagdommer Åse Berg, kst. lagdommer Anne Cathrine Frøstrup, førstelagmann Arne Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Tinglysingsloven (1935) §12, Dekningsloven (1984) §3-1, §3-3 |
Den 18. november 1993 besluttet Mandal herredsrett å avvise fra tinglysning et testament og en erklæring hvorved den arv en av testators to livsarvinger skulle ta etter dem, skulle være undergitt privat beslagsforbud, jfr. dekningslovens §3-1. Tinglysning ble nektet under henvisning til at testator ennå lever. Tinglysning var da utelukket etter tinglysningslovens §12.
Når det gjelder sakens bakgrunn og herredsrettens nærmere avgjørelsesgrunner, vises til herredsrettens beslutning.
Per Egil Tingvand Tønnessen og Doris Lill Tønnessen har påkjært avgjørelsen til Agder lagmannsrett og har anført:
«De kjærende parter vil gjøre gjeldende at det er uriktig å avvise testamentet fra tinglysning. Beslagsforbudet knyttet til fast eiendom må tinglyses for å få rettsvern og dekningsloven §3-3 gir særskilt hjemmel herfor.»
Det er nedlagt slik påstand:
1. Nektelse av tinglysning av privat beslagsforbud inntatt i testament og erklæring av 1.10.93 fra Per Egil Tingvand Tønnessen og Doris Lill Tønnessen oppheves.
2. De kjærende parter tilkjennes saksomkostninger.
Lagmannsretten er enig med herredsretten og tiltrer dens begrunnelse. Det tilføyes at testamentarisk bestemte beslagsforbud har rettsvern fra arvefallet og så lenge boet er under offentlig skiftebehandling, eventuelt inntil boet overtas til privat skifte, jfr. dekningslovens §3-3 annet ledd siste punktum. Videre nevnes at det synes å fremgå av forarbeidene at det ikke har vært lovgivers mening å åpne adgang for tinglysning av testament som inneholder bestemmelser om privat beslagsforbud, så lenge testator lever, se Ot.prp.nr.50 (1980-81), s. 147 annen spalte hvor det uttales: «Det vil ofte ikke være mulig å foreta de registreringer og overføringer som er nevnt i bestemmelsen på et tidligere tidspunkt... Vernet mot illojale transaksjoner sikres med at eierrådigheten i disse tilfellene ikke er gått over på arvingene.» Det antas at det ville ha blitt annerledes uttrykt om lovgiver hadde ment det var rettslig adgang til å tinglyse testament med beslagsforbud på fast eiendom før arvefallet.
Herredsrettens beslutning blir etter dette å stadfeste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Herredsrettens beslutning stadfestes.