LA-1994-859
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-04-28 |
| Publisert: | LA-1994-00859 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1994-00859. Anket til Høyesterett - anken nektet fremmet. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet mot 1. A og 2. B (Aktor: Førstestatsadvokat Edward Dahl Forsvarer for nr. 1.: Advokat Benedict de Vibe, Oslo Forsvarer for nr. 2.: Advokat Helge Sørhaug, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Steinar Thomassen, formann. 2. Eks.ord.lagdommer Bjørn A. Paulson 3. Sorenskriver Odd Nørstebø |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §34, §62, §63, §64, Legemiddelloven (1964), Veitrafikkloven (1965), Straffeprosessloven (1981) §437 |
Statsadvokatene i Agder har den 22. november 1994 satt A og B under tiltalte ved Agder lagmannsrett, Vest-Agder lagsogn.
A er satt under tiltale til fellelse etter:
"Straffeloven §162, første, annet og femte ledd som bestemmer at det er straffbart å tilvirke, innføre, erverve, oppbevare eller overdra stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller å medvirke til dette, og overtredelsen er grov fordi det legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter, jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30. juni 1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, som bestemmer at bl.a. amfetamin skal regnes som narkotika.
Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:
a. Fra våren 1992 - våren 1993 i X, ervervet han tilsammen ca 2 kg. amfetamin slik:
1. Våren 1992 ca 200 gram fra C
2. Høsten 1992 ca 700 gram fra C
3. Januar/februar 1993 ca 500 gram fra bl.a. D
4. Fra mars 1993 ca 600 gram fra C eller deler av dette.
b. Fra våren 1992 - våren 1993 i X, solgte han til forskjellige personer ca 2 kg amfetamin, eller en vesentlig del av dette."
B er satt under tiltale til fellelse etter:
"Straffeloven §162, første, annet og femte ledd som bestemmer at det er straffbart å tilvirke, innføre, erverve, oppbevare eller overdra stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller å medvirke til dette, og overtredelsen er grov fordi det legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter, jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30. juni 1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, som bestemmer at bl.a. amfetamin skal regnes som narkotika.
Grunnlaget er følgende forhold:
a. Fra høsten 1992 - sommeren 1993 i Y, ervervet han tilsammen ca 600 gram amfetamin slik:
1. Høsten 1992 ca 50 gram fra E
2. Februar 1993 ca 200 gram fra F
3. Fra mars 1993 til sommeren s.å. ca 350 gram fra C eller deler av dette.
b. Fra høsten 1992 - sommeren 1993 i Y, solgte han til forskjellige personer ca 500 gram amfetamin, eller en vesentlig del av dette."
Tiltalebeslutningene er gjengitt slik de er rettet av statsadvokaten under forhandlingene for lagmannsretten.
Det heter i begge tiltalebeslutningene at straffeloven §62 første ledd får anvendelse, og det er tatt forbehold om å nedlegge påstand om inndragning av vinning, jfr. straffeloven §34.
A er født xx.xx.1960 og er bosatt i X. Han er uten fast arbeid, er for tiden uten inntekt og har ingen formue. Han er ugift, men har bidragsplikt til et barn. Utover grunnskole har han ingen formell utdannelse.
Han er tidligere straffedømt fire ganger, i 1981 for falsk forklaring, i 1983 for overtredelse av narkotikalovgivningen (legemiddelloven), i 1990 for narkotikaforbrytelse (straffeloven §162, første ledd) og heleri, og i 1991 for promillekjøring.
Tiltalte A har ikke erkjent seg straffskyldig etter tiltalen.
Lagretten er forelagt to hovedspørsmål overensstemmende med tiltalebeslutningen og to tilleggsspørsmål - om det dreier seg om grove narkotikaforbrytelser. Lagretten har besvart samtlige spørsmål med ja, og lagmannsretten - de tre fagdommerne - legger lagrettens kjennelse til grunn. A blir etter dette å dømmes for to forbrytelser mot straffeloven §162 annet ledd, jfr. §. og femte ledd.
B er født xx.xx.1963 og er hjemmehørende i Y. Han er uten fast arbeid, for tiden uten inntekt og har ingen formue. Han er ugift, men har bidragsplikt til et barn. Utover grunnskole har han gjennomført 1-årig maskin/mekaniker kurs ved yrkesskole og har en del kurs i forbindelse med sitt tidligere arbeid som sveiser.
B er tidligere straffedømt syv ganger, i 1984 for grovt tyveri, simpelt tyveri, legemsfornærmelse, vold mot offentlig tjenestemann og promillekjøring, i 1985 for grovt tyveri og overtredelser av vegtrafikkloven, videre i 1985 for grovt tyveri, brukstyveri av motorvogn og grovt skadeverk, i 1987 for forsøk på grovt tyveri, heleri og narkotikaforbrytelse, videre i 1987 for grovt tyveri, i 1990 for narkotikaforbrytelse (straffeloven §62, første jfr. femte ledd) og overtredelse av legemiddelloven, i 1993 for legemsbeskadigelse med særlig farlig redskap, to legemsfornærmelser hvorav en med særlig farlig redskap, trusler, vold mot offentlig tjenestemann og uforsiktig omgang med skytevåpen.
B har erkjent seg straffskyldig etter tiltalens post a 1), men har ellers ikke erkjent seg straffskyldig etter tiltalen.
Lagretten er forelagt to hovedspørsmål overensstemmende med tiltalebeslutningen, og to tilleggsspørsmål - om det dreier seg om grove narkotikaforbrytelser.
Lagretten har besvart samtlige spørsmål med ja, og lagmannsretten - de tre fagdommerne - legger lagrettens kjennelse til grunn. B blir etter dette å dømme for to forbrytelser mot straffeloven §162 annet ledd, jfr. første og femte ledd.
Lagmannsretten, bestående av de tre fagdommerne, lagrettens ordfører og de tre uttrukne lagrettemedlemmene, legger følgende faktiske forhold til grunn:
Våren 1992 innførte bl.a. E, C, G og F ca 2,5 kg. amfetamin og ca 50 gram kokain fra Amsterdam til Norge. Narkotikaen kom med lastebåten "Tarco Sea", hvor G var forhyret som matros, og ble av ham droppet i sjøen utenfor Lindesnes. Her ble narkotikaen plukket opp av C og H, og brakt inn til land. Av dette narkotikapartiet overtok tiltalte A ca 200 gram hvorav det vesentligste ble solgt til flere brukere på Sørlandet.
Høsten 1992 ble det innført et parti på ca 20 kg amfetamin. Narkotikaen, som var kjøpt i Amsterdam, ble innført til Norge med småfly, og droppet i et vann i nærheten av Kaldvellfjorden øst for Lillesand. Sentralt ved denne innførselen sto E. Av narkotikapartiet ble 17 kg overtatt av andre og brakt til Oslo, mens 3 kg ble gravet ned i nærheten av droppstedet. Foruten E deltok C og G i salg av dette amfetaminpartiet.
I oktober/november 1992 fikk tiltalte B ca 50 gram av partiet på kreditt. Meningen var at han skulle operere som selger for E.
G og C solgte ca 500 gram av amfetaminpartiet til A. Narkotikaen ble levert etterhvert i 100 grams pakninger, som ble gjemt ute i naturen og hentet av A på avtalt sted.
Senere høsten/vinteren 1992 solgte C ytterligere ca 200 gram av amfetaminpartiet til A, først ca 100 gram som var lagt ut i skogen i nærheten av Kjevik, og senere ca 100 gram som var gjemt i terrenget i Søgne.
C ble kort etter dette pågrepet og fengslet. Mens han satt i varetekt ble en del av amfetaminpartiet, som nå var gjemt ved Birkeland, tatt hånd om av F og D, som fikk frie hender til å selge av denne narkotikaen. Det leggges etter bevisførselen til grunn at tiltalte A overtok ca 500 gram og at B overtok ca 200 gram. Også denne amfetaminen ble overlevert i flere omganger, i 100-grams pakninger, og ble betalt etter hvert som amfetaminen ble solgt.
I februar 1993 bl C løslatt fra varetekt. Av amfetaminpartiet var det nå tilbake ca 1 kg, som fremdeles lå gjemt ved Kaldvellfjorden. Av dette restpartiet solgte C ca 600 gram til A, fordelt på to leveranser, mens B overtok ca 350 gram.
Av det kvantum amfetamin som A overtok, tilsammen ca 2 kg, legges det til grunn at han videresolgte det vesentligste, men at en mindre del kan ha gått med til eget bruk. Amfetaminen kjøpte han for kr 500,- pr. gram, mens prisen ved videresalg vanligvis lå på ca kr 600,- pr. gram. Det er ikke opplyst om han hadde noen faste kjøpere av større partier, eller om salget skjedde til en rekke brukere med mindre kvanta av gangen. Amfetaminen var blandet ut med ca 10% druesukker, hvilket øket antallet brukerdoser.
Når det gjelder B, legges til grunn at han videresolgte ca 500 gram, og at resten er gått med til eget bruk.
For A fastsettes straffen til fengsel i 4 - fire - år og 6 - seks - måneder. Straffeloven §62 første ledd er iakttatt. Til fradrag i straffen kommer 334 dager for utholdt varetektsfengsel. For B fastsettes straffen til fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder. Straffen er fastsatt som særskilt dom i forhold til Mandal forhørsretts dom av 20. oktober 1993, som er delvis sonet. Ved straffutmålingen er straffeloven §63 første ledd jfr. §62 første ledd iakttatt. Til fradrag i straffen kommer 254 dager for utholdt varetektsfengsel.
Det er i straffskjerpende retning lagt vekt på at det dreier seg om et stort kvantum amfetamin. Dette gjør seg i særlig grad gjeldende for A. Ved sin salgsvirksomhet har de tiltalte spredt narkotika til et stort antall brukere, og har skapt fare for ytterligere spredning og etablering av nye brukermiljøer. De tiltalte har vært villige til å selge videre narkotika som andre har innført. Slik salgvirksomhet er med på å skape forutsetninger for ulovlig innførsel av narkotika.
Det er i straffskjerpende retning tatt hensyn til at de tiltalte tidligere er straffet for narkotikaforbrytelser, for B vedkommende også grov narkotikaforbrytelse. B er ellers den av de tiltalte som er hardest kriminelt belastet, med dommer som også omfatter grov voldskriminalitet.
Ved straffbare handlinger som det her er tale om, vil også almenpreventive hensyn kreve strenge straffereaksjoner.
I formildende retning vites intet særskilt å burde fremholdes.
Statsadvokaten har under henvisning til straffeloven §34 påstått inndragning av vinning, for tiltalte A med kr 200000,- og for tiltalte B med kr 100000,-. På grunnlag av de opplysninger som foreligger om de priser amfetaminen er solgt for, legges til grunn at de tiltalte må ha hatt et vesentlig utbytte, langt høyere enn de beløp statsadvokaten har påstått inndragning av. Selv om de tiltalte i dag er ubemidlede, finner lagmannsretten at det bør gis dom for inndragning. Beløpene må fastsettes etter skjønn, og lagmannsretten finner å kunne ta statsadvokatens påstand til følge.
Sksomkostninger er ikke påstått, og idømmes ikke, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1960, dømmes for to forbrytelser mot straffeloven §162 annet ledd, jfr. første og femte ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd - til en straff av fengsel i 4 - fire - år og 6 - seks - måneder, med fradrag av 334 - trehundreogtrettifire - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A dømmes til å tåle inndragning til fordel for statskassen av vinning med kr 200000,- - tohundre- tusen - jfr. straffeloven §34.
3. B, født xx.xx.1963 dømmes for to forbrytelser mot straffeloven §162 annet ledd, jfr. første og femte ledd og - sammenholdt med straffeloven §64 første ledd §62 første ledd - til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder, med fradrag av 254 - tohundreogfemtifire - dager for utholdt varetektsfengsel. Dommen er fastsatt som særskilt dom i forhold til Mandal forhørsretts dom av 20. oktober 1993.
4. B dømmes til å tåle inndragning til fordel for statskassen av vinning med kr 100000,- -etthundretusen - jfr. straffeloven §34.