RG-1997-131
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-02-07 |
| Publisert: | RG-1997-131 (22-97) |
| Stikkord: | Ekspropriasjonsrett, Avtaleskjønn etter servituttloven |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1996-00036 B. |
| Parter: | Numedalslaagens Fellesfløtningsforening (advokat Olav Felland) mot Treschow-Fritzøe AS (advokat Helge Jakob Kolrud). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §37, Servituttlova (1968) §19, §6, §7, Tvistemålsloven (1915) §176, §2, §42, §5 |
Larvik herredsrett - som uriktig har betegnet seg som byrett - avsa 26. september 1995 skjønn med fastsettelse av erstatning i flere alternativer for anlegg og rettigheter som Numedalslaagens Fellesfløtningsforening - heretter kalt Fellesfløtningen - har på eiendom tilhørende Treschow-Fritzøe AS. Skjønnet var fremmet som avtaleskjønn. Det heter i herredsrettens premisser at partene var enige om at saken skulle avgjøres etter servituttloven §5 §6 §7, og retten bemerker at erstatningsfastsettelsen er foretatt på grunnlag av loven §6 og §7.
Treschow-Fritzøe AS har fremmet begjæring om overskjønn ved Agder lagmannsrett. I sitt tilsvar nedla Fellesfløtningen prinsipal påstand om avvisning av overskjønnsbegjæringen, og begrunnet dette standpunkt med at herredsrettens avgjørelse var å anse som en voldgiftsavgjørelse.
Lagmannsretten har av eget tiltak reist spørsmålet om herredstettens skjønn må oppheves fordi saken i første instans skulle vært behandlet som lensmannsskjønn, jf. servituttloven §19.
Treschow-Fritzøe AS er kommet til at lagmannsretten i medhold av skjønnsloven §37 annet ledd må oppheve skjønnet og avvise saken fra herredsretten. Også for den slags avtaleskjønn som her foreligger må man følge servituttlovens krav om at førsteinstansskjønnet skal være et lensmannsskjønn.
Fellesfløtningen motsetter seg opphevelse av herredsrettens skjønn. Skjønnet må anses som en voldgiftsavgjørelse uten bindende virkning for partene. Partene var enige om at den av dem som ikke ville akseptere resultatet, måtte starte med et lensmannsskjønn for så å gå veien om overskjønn ved Larvik herredsrett. Det er altså ikke tale om et ordinært skjønn. Partene må kunne avtale innholdet og omfanget av rettskraften. Forøvrig lar det seg ikke lett lese ut av lovens forarbeider at det ikke er adgang for partene til å bli enige om rettslig skjønn i stedet for lensmannsskjønn.
Lagmannsretten skal bemerke:
Begge parter er av den oppfatning at saken kan fremmes som lensmannsskjønn. Forskjellen mellom dem er at Treschow-Fritzøe AS mener at det avsagte skjønn må oppheves, mens Fellesfløtningen antar at skjønnet må kunne bli stående og at det således er den som er misfornøyd med dette som må begjære lensmannsskjønn. Lagmannsretten kan ikke følge den oppfatning Fellesfløtningen gjør gjeldende. Det er
Side:132
intet i dokumentene som gir grunnlag for å anse herredsrettens skjønn som en voldgiftsavgjørelse eller for at avgjørelsen ikke skulle ha bindende virkning mellom partene. Et slikt syn innebærer forøvrig en indre motstrid; poenget med en voldgiftsavtale er nettopp at den avgjørelse som treffes skal være endelig. At begjæringen ble fremmet for herredsretten som et avtaleskjønn, kan ikke sette saken i noen annen stilling enn ved et regulært skjønn. I betegnelsen avtaleskjønn ligger såvidt skjønnes ikke annet enn at partene er enige om å be retten fastsette erstatning og om hvilke alternativer verdsettelsen skal knytte seg til.
Herredsretten har knyttet sin vurdering til servituttlovens bestemmelser, og dette innebærer etter lagmannsrettens oppfatning at man er bundet til også å følge den prosessuelle fremgangsmåte som loven gir anvisning på. Det aktuelle område ligger i Larvik lensmannsdistrikt, og etter servituttloven §19 1. punktum skal skjønn i første instans da holdes som lensmannsskjønn. Det er ikke adgang for partene til å avtale at skjønnet skal holdes for herredsretten, jf. Dragsten og Vislie, Skjønnsloven s. 56. Etter skjønnsloven §37 annet ledd må lagmannsretten etter dette oppheve herredsrettens skjønn og avvise saken fra herredsretten. Herredsretten er bare kompetent etter at saken er avgjort ved lensmannsskjønn og eventuelt bringes inn for herredsretten med begjæring om overskjønn.
Fellesfløtningen har krevet erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten med 7.500 kroner. Saksomkostningsspørsmålet reguleres av skjønnsloven §42. I forhold til denne bestemmelse antar lagmannsretten at Treschow-Fritzøe AS er den part som har interesse av de aktuelle inngrep. Det er opplyst at saken skyldes at Treschow-Fritzøe AS har inngått avtale med NSB og kommunen om vedkommende grunnarealer. Treschow-Fritzøe AS bør etter dette erstatte Fellesfløtningens utgifter for lagmannsretten etter hovedbestemmelsen i skjønnsloven §42. Erstatningen fastsettes skjønnsmessig til 4.500 kroner, jf. skjønnsloven §2 jf. tvistemålsloven §176 1. punktum.
For ordens skyld bemerkes at forberedende dommer ved lagmannsretten i egenskap av skjønnsstyrer har kompetanse til å avsi kjennelse om avvisning alene, jf. Rt-1985-232.
Slutning:
Herredsrettens skjønn oppheves og saken avvises fra herredsretten.
Treschow-Fritzøe AS plikter innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse å betale til Numedalslaagens Fellesfløtningsforening 4.500 - firetusenfemhundre - kroner som erstatning for saksomkostninger.