HR-2009-1193-P - Rt-2009-773

Instans:	Norges Høyesterett
Dato:	2009-06-12
Publisert:	HR-2009-01193-P - Rt-2009-773
Stikkord:
Sammendrag:	Saken gjelder anke over lagmannsrettens dom i en straffesak om blant annet seksualforbrytelser, og reiser særlig spørsmål om det er i samsvar med retten til en rettferdig rettergang og retten til overprøv ing av en straffedom at skyldspørsmålene er avgjort av lagretten – juryen – uten begrunnelse.
Saksgang:	HR-2009-01193-P, (sak nr. 2009/202), straffesak, anke over dom
Parter:	A (advokat Steinar Thomassen – til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet (riksadvokat Tor-Aksel Busch)
Forfatter:	Indreberg, Lund, Gussgard, Tjomsland, Coward, Stabel, Endresen
Lovhenvisninger:	straffeloven § 192, straffeloven § 195, straffeloven § 199, straffeloven § 201, straffeloven § 219, affeloven § 192, straffeloven § 62, straffeprosessloven § 352, straffeloven § 6, straffeloven § 64, sessloven § 321, straffeprosessloven § 331

                                    NORGES HØYESTERETT



         Den 12. juni 2009 avsa Høyesterett dom i

         HR-2009-01193-P, (sak nr. 2009/202), straffesak, anke over dom,


         A                                          (advokat Steinar Thomassen – til prøve)


         mot

         Den offentlige påtalemyndighet             (riksadvokat Tor-Aksel Busch)

G I V N I N G :

(1) Dommer Indreberg: Saken gjelder anke over lagmannsrettens dom i en straffesak om
blant annet seksualforbrytelser, og reiser særlig spørsmål om det er i samsvar med retten

til en rettferdig rettergang og retten til overprøv ing av en straffedom at skyldspørsmålene
er avgjort av lagretten – juryen – uten begrunnelse.

(2) A ble ved tiltalebeslutning utferdiget av Vestfold og Telemark statsadvokatembeter 9. mai

2008 satt under tiltale ved Sandefjord tingrett for følgende forhold:

”I. Straffeloven § 192 første ledd bokstav a
for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang.

Grunnlag:
I tidsrommet sommeren 2004 til desember 2006 i --------- -- og/eller i ---veien --
i X, førte han ved en rekke anledninger sin stesønn Bs penis inn i sin munn og
sugde på denne til tross for at B klart gav uttrykk for at han ikke ønsket dette.
Han skaffet seg den seksuelle omgang ved at han i samme periode, og i
forbindelse med enkelte av de konkrete overgrep, slo og/eller sparket B og
uttalte blant annet at han skulle drepe B og/eller andre i hans familie hvis B 2

ikke gjorde som han ville. Han skapte derved en konstant frykt for ham hos
B, slik at B ikke turde å gjøre større motstand.

II. Straffeloven § 195, første ledd, første straffa lternativ
for å ha hatt seksuell omgang med et barn under 14 år.

Grunnlag:

Til tid og på sted som nevnt i post I, hadde han den der nevnte seksuelle
omgang med sin stesønn B, født 29. oktober 1993.

III. Straffeloven § 199 første ledd
for å ha hatt seksuell omgang med stebarn.

Grunnlag:
Til tid og på sted som nevnt i post I, hadde han den der nevnte seksuelle
omgang med sin stesønn B, født 29. oktober 1993.

IV. Straffeloven § 201 bokstav c

for i handling å ha utvist krenkende eller annen uanstendig atferd overfor
barn under 16 år.

Grunnlag:
Til tid og på sted som nevnt i post I, gjennomførte han flere av de der nevnte

seksuelle overgrep mens C, født 28. februar 1995, v ar tilstede og så på.

V. Straffeloven § 219 første ledd

fra sommeren 2004 til 31.12.2005:

for å ha utsatt noen av hans husstand tilhørende pe rson for nød ved motvillig
å unndra seg den påhvilende forsørgerplikt eller so m ved vanrøkt,
mishandling, eller annen lignende adferd oftere eller grovt krenket sine
plikter mot ektefelle eller barn eller noen av hans husstand tilhørende eller
hans omsorg undergitt person, som på grunn av sykdom, alder eller andre

omstendigheter er ute av stand til å hjelpe seg selv.

fra 01.01.2006 til januar 2008:

for grovt eller gjentatt å ha truet, tvunget, øvet vold mot eller på annen måte

ha krenket eller mishandlet noen i sin husstand eller noen i sin omsorg.

Grunnlag:

I tidsrommet sommeren 2004 til januar 2008 på sted som nevnt i post I, har

han ved en rekke anledninger krenket, truet og øvet vold mot sine stebarn C
og B, blant annet ved:

- gjentatte anledninger å true med å drepe dem,

- gjentatte anledninger å ha truet dem med en kjøtt øks og ved en

anledning å ha løpt etter dem med kjøttøksen og hug get med denne i
en dør de låste seg inne bak,

- gjentatte anledninger å ha slått B, blant annet med et belte

- gjentatte anledninger å ha sparket B,

- gjentatte anledninger å ha slått C med flat og knyttet hånd og med en
stekespade, 3

- å ha tvunget C til å spise mat han hadde spyttet i,

- å ha truet med å hive en fruktkniv på C,

- gjentatte anledninger å ha krenket C verbalt, blant annet ved å si hun
var dum når hun gjorde lekser, og kalle henne hore og andre
krenkende ting.”

(3) Sandefjord tingrett avsa 19. september 2008 dom med slik domsslutning:

”A, født 23.04.1973, dømmes for overtredelse av str affeloven § 192 første ledd bokstav a,
§ 195 første ledd første alternativ, § 199 første l edd, § 201 bokstav c, samt § 219 første
ledd, til fengsel i 3 år. Straffeloven § 62 første ledd og § 64 første ledd er anvendt.

Varetekt kommer til fradrag med 55 dager.

A, født 23.04.1973 dømmes til innen 2 uker fra domm ens forkynnelse å erstatte B
291093 kr 150.000 og C 280295 kr 50.000.

Saksomkostninger idømmes ikke.”

(4) A anket tingrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under

skyldsspørsmålet for samtlige tiltaleposter. Agder lagmannsrett var under
ankeforhandlingen satt med lagrette, jf. straffeprosessloven § 352 første ledd. Lagretten
ble forelagt følgende spørsmål:

”Spørsmål 1 – hovedspørsmål:
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)

Er tiltalte A skyldig i ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang,

ved at han i tidsrommet sommeren 2004 til desember 2005 i ------- --- og/eller i ---veien --
i X, førte sin stesønn Bs penis inn i sin munn og s ugde på den, og skaffet seg den
seksuelle omgangen ved at han i samme periode slo og/eller sparket B og blant annet
uttalte at han skulle drepe B og/eller andre i hans familie hvis B ikke gjorde som han
ville?

Spørsmål 2 – hovedspørsmål:

(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)

Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med et barn under 14 år,

ved at han til tid og på sted som nevnt i spørsmål 1, f ørte sin stesønn Bs, født 29.10.93,
penis inn i sin munn og sugde på den?

Spørsmål 3 – hovedspørsmål:
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)

Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med stebarn,

ved at han til tid og på sted som nevnt i spørsmål 1, hadde den der nevnte seksuelle
omgang med sin stesønn B?

Spørsmål 4 – hovedspørsmål:
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)

Er tiltalte A skyldig i for i handling å ha utvist krenkende eller annen uanstendig atferd
overfor barn under 16 år, 4

ved at han til tid og på sted som nevnt i spørsmål 1, g jennomførte minst ett av de der
nevnte seksuelle overgrep mens C, f. 28.02.95, var til stede og så på?

Spørsmål 5 – hovedspørsmål:
(for å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)

Er tiltalte A skyldig i

fra sommeren 2004 til 31.12.2005
å ha utsatt noen av hans husstand tilhørende person for nød ved motvillig å unndra seg
den påhvilende forsørgelsesplikt eller som ved vanr økt, mishandling, eller annen
lignende adferd oftere eller grovt krenket sine plikter mot ektefelle eller barn eller noen
av hans husstand tilhørende eller hans omsorg under gitt person, som på grunn av
sykdom, alder eller andre omstendigheter er ute av stand til å hjelpe seg selv,

fra 01.01.2006 til januar 2008: for grovt eller gjentatt å ha truet, tvunget, øvet vold mot
eller på annen måte ha krenket eller mishandlet noen i sin husstand eller noen i sin
omsorg,

ved at han i tidsrommet sommeren 2004 til januar 2008 på sted som nevnt i spørsmål 1,
krenket og/eller truet og/eller øvet vold mot sine stebarn C og B, blant annet ved å true
med å drepe dem og/eller å ha løpt etter dem med en kjøttøks og hugget med denne i en
dør de låste seg inne bak og/eller å ha slått B, bl ant annet med et belte, og/eller å ha
sparket B og/eller å ha slått C med flat og/eller knyttet hånd og/eller med en stekespade

og/eller å ha forsøkt å tvinge C til å spise mat ha n hadde spyttet i og/eller ved å ha truet
med å hive en fruktkniv på C og/eller å ha krenket C verbalt, blant annet ved å si hun
var dum når hun gjorde lekser og kalle henne hore og andre krenkende ting, og at en
eller flere av de ovennevnte forhold skjedde gjentatte ganger?”

(5) Lagretten svarte ja på alle spørsmålene, og ret ten godtok kjennelsen. Agder lagmannsrett
avsa 16. januar 2009 dom med slik domsslutning:

”1. A, født 23. april 1973, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første

ledd bokstav a, straffeloven § 195 første ledd førs te straffalternativ,
straffeloven § 199 første ledd, straffeloven § 201 bokstav c og straffeloven
§ 219 første ledd, sammenholdt med straffeloven § 6 2 første ledd og
straffeloven § 64 første ledd, til en straff av fengsel i 5 – fem – år. Til fradrag i
straffen kommer 55 dager for utholdt varetekt.

2. A betaler oppreisning til B, født 29. oktober 1993 med 150.000 –
etthundreogfemtitusen – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.

3. A betaler oppreisning til C, født 28. februar 19 95 med 75.000 – syttifemtusen –
kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.”

(6) A har anket til Høyesterett. Anken gjelder saks behandlingen og straffutmålingen.

Høyesteretts ankeutvalg besluttet 25. februar 2009 å tillate anken over saksbehandlingen
fremmet. For øvrig er anken nektet fremmet.

(7) Ankesaken er etter beslutning av justitiarius 13. mars 2009 behandlet av Høyesterett i
plenum, jf. domstolloven §§ 5 fjerde ledd siste punktum og 6 annet ledd første punktum.
Et habilitetsspørsmål ble avgjort ved kjennelse 3. april 2009. Saken er behandlet sammen

med sak HR-2009-01192-P, (sak nr. 2009/397), D mot Den offentlige påtalemyndighet.
Forsvarerne delte de ulike temaene seg imellom, og aktor behandlet langt på vei sakene

under ett. Det er i dag avsagt dom i sak HR-2009-01192-P, (sak nr. 2009/397).

(8) A har i hovedtrekk gjort gjeldende: 5

(9) Lagmannsrettens domfellelse basert på en ubegrunnet avgjørelse av lagretten, er i strid
med retten til en rettferdig rettergang, som er nedfelt i den europeiske

menneskerettskonvensjonen – EMK – artikkel 6 nr. 1 og den internasjonale konvensjonen
om sivile og politiske rettigheter – SP – artikkel 14 nr. 1, og med den rett til overprøving
som er nedfelt i SP artikkel 14 nr. 5.

(10) Den europeiske menneskerettsdomstol – EMD – har i en rekke saker uttalt at retten til en
rettferdig rettergang blant annet omfatter rett til begrunnelse for rettens avgjørelser, se for

eksempel Kjølbro: Den europæiske menneskerettigheds konvention – for praktikere,
2. udgave, side 424 flg. med videre henvisninger. I jurysaker har EMD riktignok lenge
lagt til grunn at spørsmålene til juryen – forutsat t at de er tilstrekkelig presise – kan
kompensere for manglende begrunnelse, se for eksempel Den europeiske
menneskerettskommisjonens avgjørelse i Zarouali mot Belgia fra 1994 og EMDs
avvisningsavgjørelse i saken Papon mot Frankrike fr a 2001. I dommen 13. januar 2009 i

saken Taxquet mot Belgia kom imidlertid EMD enstemmig til at artikkel 6 nr. 1 var
krenket da Taxquet ble domfelt på grunnlag av juryens nakne ja-svar. Taxquet-dommen
er ikke endelig, men det svekker ikke dens betydning. Dommen peker på grunnleggende
hensyn for begrunnelse, som også svarer til norske verdiprioriteringer slik de er kommet
til uttrykk i en rekke utredninger og innlegg i debatten om juryordningen. Det følger av

dette at juryordningen i Norge slik den er praktisert i saken mot A, er i strid EMK artikkel
6 nr. 1, jf. SP artikkel 14 nr. 1.

(11) Begrunnelsesplikten som følger av SP artikkel 14 nr. 5, var tema for FNs
menneskerettskomitØs uttalelse 17. juli 2008 i densåkalte restauratørsaken. I
storkammeravgjørelsen i Rt. 2008 side 1764 avsnitt 90 og 91 gjør Høyesterett rede for sin

forståelse av komiteens premisser. Det påpekes at et krav om begrunnelse er en
nødvendig sikkerhetsforanstaltning for at det foret as en reell overprøving, og gjør det
også mulig å etterprøve at det har funnet sted en r eell overprøving av anken. Avgjørelsen
gjaldt ankesiling, men synspunktene må ha vel så stort gjennomslag ved en
ankebehandling. FNs menneskerettskomitØ har også uttalt at der konvensjonsstatens

lovgivning gir anledning til overprøving i mer enn Øn instans, må dommer som kan
påankes, være skriftlige og begrunnet (”duly reasoned”) slik at ankeadgangen blir
effektiv. Det vises til komiteens generelle kommentar 32 (2007) avsnitt 45 til 49 og til
uttalelser i individklagesaker, for eksempel Morrison mot Jamaica (sak nr. 663/1995)
avsnitt 8.5.

(12) A har lagt ned slik påstand:

”Lagmannsrettens dom med ankeforhandling oppheves.”

(13) Påtalemyndigheten har i hovedtrekk gjort gjeldende:

(14) Manglende begrunnelse for avgjørelsen av skyld spørsmålet er en svakhet ved

juryordningen, men den norske juryordningen er ikke i strid med menneskerettighetene.

(15) Det kan ikke utledes noen slik begrunnelsesplikt av SP artikkel 14 nr. 5 eller av
Høyesteretts storkammers avgjørelse om begrunnelses plikt ved ankesiling i Rt. 2008 side
1764. Ved ankesiling er det et poeng at det gis begrunnelse for å vise at det er skjedd en

reell overprøving. Ved lagmannsrettens behandling a v anker med lagrette behandles 6

saken på ny, basert på bevisumiddelbarhet, og det følger dermed av straffeprosesslovens
system at det skjer en reell overprøving av tingret tens dom.

(16) I og med at Høyesterett ikke kan prøve bevisbe dømmelsen under skyldspørsmålet ved
anke over lagmannsrettens dom, er det ikke behov for begrunnelse for å sikre effektiv
ankeadgang. Det er ingen forskjell på de tilfellene hvor det skjer domfellelse og
frifinnelse i første instans i så måte.

(17) Heller ikke av EMK artikkel 6 nr. 1 om retten til rettferdig rettergang kan det utledes noen

begrunnelsesplikt. Den sentrale avgjørelsen, Taxque t mot Belgia, er ikke endelig. Den er
dessuten uklar og dens generelle rekkevidde tvilsom. Det er også betydelige forskjeller
både mellom det belgiske og norske systemet, og mellom den belgiske Taxquet-saken og
As sak. I en slik situasjon bør Høyesterett være ti lbakeholden med å konstatere
konvensjonsbrudd.

(18) Påtalemyndigheten har lagt ned slik påstand:

”Anken forkastes.”

(19) Jeg er kommet til at anken ikke fører fram.

(20) Som det fremgår av dagens dom i sak HR-2009-01192-P, (sak nr. 2009/397), kan det ikke
utledes av konvensjonsorganenes praksis at en straffedom som er basert på et ubegrunnet
ja-svar fra lagretten, er uforenlig med rettighetene som er nedfelt i EMK artikkel 6 nr. 1,
SP artikkel 14 nr. 1 eller SP artikkel 14 nr. 5 for så vidt den sistnevnte bestemmelsen
stiller krav om begrunnelse for at ankeinstansen – Høyesterett – skal kunne overprøve
dommen. Det avgjørende er om formålene bak begrunne lseskravet blir tilfredsstillende

ivaretatt på annen måte. Det er videre konkludert med at den norske juryordningen har
mekanismer for å ivareta disse formålene, og at saker behandlet i tråd med
straffeprosesslovens krav normalt vil oppfylle kravet til en rettferdig rettergang. Jeg
kommer tilbake til om dette er tilfelle i As sak, men vurderer først As anførsel om at
lagrettens manglende begrunnelse innebærer en krenkelse av SP artikkel 14 nr. 5 fordi det

uten begrunnelse ikke er noen sikkerhet for at lagmannsrettens overprøving har vært reell.
Også EMK protokoll 7 artikkel 2 inneholder en rett til overprøving av straffedommer,
men jeg finner det unødvendig å gå nærmere inn på d enne bestemmelsen, som er mer
begrenset enn SP artikkel 14 nr. 5.

(21) SP artikkel 14 nr. 5 lyder:

”Everyone convicted of a crime shall have the right to his conviction and sentence being
reviewed by a higher tribunal according to law.”

(22) Bestemmelsens krav til begrunnelse for å sikre en reell overprøving, var tema i
Menneskerettskomiteens uttalelse 17. juli 2008 (kommunikasjon nr. 1542/2007) – den
såkalte restauratørsaken. Saken gjaldt en norsk restauratør som var domfelt i tingretten.
Hans anke til lagmannsretten var nektet fremmet, uten annen begrunnelse enn at det var

klart at anken ikke ville føre fram, jf. straffepro sessloven § 321 annet ledd. Komiteen fant
at Norge hadde krenket SP artikkel 14 nr. 5. Den viste til at statene etter artikkel 14 nr. 5
har en plikt til å foreta en reell – ”substantial” – overprøving. Fraværet av en begrunnelse
for hvorfor det var åpenbart at anken ikke ville fø re fram, gjorde at det kunne stilles
spørsmål ved om det var skjedd en reell overprøving av domfellelsen og straffutmålingen. 7

Uttalelsen og dens konsekvenser for lagmannsrettenes ankesiling er behandlet i Rt. 2008
side 1764. Det pekes i avsnitt 90 og 91 på at begrunnelsen dels skal sikre at avgjørelsen er
truffet etter en grundig og gjennomtenkt vurdering, dels at det skal være mulig å

etterprøve at det har funnet sted en reell overprøv ing, både for den domfelte selv og for et
eventuelt overordnet kontrollorgan.

(23) A har anført at restauratørsaken har betydelig overføringsverdi til hans sak. Etter mitt syn
har restauratørsaken liten overføringsverdi til sak er der anken er henvist til
ankeforhandling. Der ankeforhandling skal omfatte bevisbedømmelsen under

skyldspørsmålet, foretar lagmannsretten en fullsten dig ny behandling av straffesaken,
jf. straffeprosessloven § 331. Avgjørelser i lagman nsretten skal utelukkende baseres på
det som fremkommer i hovedforhandlingen i denne instansen, og før lagretten har avsagt
sin kjennelse, skal som regel bare slutningen i den påankede dommen leses opp, jf. § 362
siste ledd. Det følger dermed av lovens system at d et skjer en reell overprøving slik SP
artikkel 14 nr. 5 krever.

(24) I As anke er det også gjort gjeldende som stridende mot SP artikkel 14 nr. 5 at vår
lagretteordning gjør det umulig for domfelte å kont rollere at lagretten har vurdert hans
anførsler på en forsvarlig måte, og stilt riktig kr av til bevisets styrke eller om den har
bygget sin avgjørelse på et faktum som er i strid m ed vitterlige kjensgjerninger eller av

andre grunner klart og uomtvistelig er uriktig. Dette er etter mitt skjønn et spørsmål om
vår juryordning har mekanismer for å ivareta behovet for etterprøvbarhet. I sak HR-2009-
01192-P, (sak nr. 2009/397), er dette drøftet og be svart bekreftende, se særlig avsnitt 69-
78.

(25) Jeg går så over til en konkret vurdering av As sak.

(26) Det fremgår av lagmannsrettens rettsbok at forhandlingen varte i fire dager. Det ble ført ni
vitner, avspilt videoopptak av dommeravhør av den e ne fornærmede, og fremlagt enkelte
andre bevis. For øvrig ble forhandlingene gjennomfø rt i samsvar med de rettsregler som
er beskrevet i dommen avsagt i dag i sak HR-2009-01192-P, (sak nr. 2009/397).

Spørsmålene beskrev de straffebud tiltalen gjaldt o g de faktiske forhold lagretten skulle ta
stilling til om A hadde gjort seg skyldig i. Det var riktignok slik at flere av disse
forholdene var bundet sammen med ”og/eller”, slik at man ikke av lagrettens ja-svar fikk
informasjon om hvilke han var funnet skyldig i. Som det fremgår av redegjørelsen i sak
HR-2009-01192-P, (sak nr. 2009/397) skal dette i vårt system avgjøres i forbindelse med
reaksjonsfastsettelsen, hvilket også er gjort. Domsgrunnene for straffutmålingen

inneholder en utførlig beskrivelse av de handlingene som ligger til grunn for
straffutmålingen.

(27) Jeg kan på denne bakgrunn ikke se at det er noe som tilsier at lagmannsretten ikke har
foretatt en reell overprøving av tingrettens dom, e ller at de formålene en begrunnelse for

øvrig skulle ivaretatt, ikke på tilfredsstillende m åte er ivaretatt ved lagmannsrettens
behandling av As anke. Det foreligger derfor ingen krenkelse av EMK eller SP.

(28) Jeg stemmer for denne

D O M :

Anken forkastes. 8

(29) Dommer Gjølstad: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med

førstvoterende.

(30) Dommer Lund: Likeså.

(31) Dommer Gussgard: Likeså.

(32) Dommer Tjomsland: Likeså.

(33) Dommer Coward: Likeså.

(34) Dommer Stang Lund: Likeså.

(35) Dommer Bruzelius: Likeså.

(36) Dommer Skoghøy: Likeså.

(37) Dommar Utgård: Det same.

(38) Dommer Stabel: Likeså.

(39) Dommer Øie: Likeså.

(40) Dommer Tønder: Likeså.

(41) Dommer Endresen: Likeså.

(42) Dommer Bårdsen: Likeså.

(43) Kst. dommer Falkanger: Likeså.

(44) Justitiarius Schei: Likeså.

(45) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne

D O M :

Anken forkastes.

Riktig utskrift bekreftes: