Hopp til innhold

HR-2018-267-U

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 24. des. 2018 kl. 19:41 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Norges Høyesterett
Dato: 2018-02-12
Publisert: HR-2018-267-U
Stikkord:
Sammendrag: Saken gjelder særskilt anke over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse.
Saksgang: HR-2018-267-U, (sak nr. 2018/86), sivil sak, anke over kjennelse
Parter: I. LF Eiendom AS (advokat Stian Hatleberg) mot Martin Greftegreff (advokat Svein-Erik Sveen) II. Martin Greftegreff (advokat Svein-Erik Sveen) mot LF Eiendom AS (advokat Stian Hatleberg)
Forfatter:
Lovhenvisninger: tvisteloven § 20-3, tvisteloven § 20-2, tvisteloven § 20-9, tvisteloven § 30-3, tvisteloven § 29-7, tvisteloven § 30-5


                                     NORGES HØYESTERETT




        Den 12. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne
        Matningsdal, Normann og Bergsjø i

        HR-2018-267-U, (sak nr. 2018/86), sivil sak, anke over kjennelse:

        I.

        LF Eiendom AS                                 (advokat Stian Hatleberg)

        mot

        Martin Greftegreff                            (advokat Svein-Erik Sveen)



        II.
        Martin Greftegreff                            (advokat Svein-Erik Sveen)

        mot

        LF Eiendom AS                                 (advokat Stian Hatleberg)




        avsagt slik


                                 
         O G B E S L U T N I N G :


(1)     Saken gjelder særskilt anke over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse.

(2)     Den underliggende saken gjelder tilbakebetalingskrav fra LF Eiendom AS mot Martin
        Greftegreff etter påstått overfakturering i forbindelse med entreprisearbeider foretatt av
        Greftegreffs enkeltpersonforetak Jevnaker Transport Sentral. Kravet fra LF Eiendom AS
        omfattet også erstatning som følge av påstått mangel.


(3)     Forliksrådet i Ringerike avsa 11. november 2015 dom hvor Martin Greftegreff ble dømt til å
        betale 1 676 987 kroner til LF Eiendom AS.                                                           2

(4)      Jevnaker Transport Sentral v/Martin Greftegreff brakte saken inn for Ringerike tingrett og

         påstod seg frifunnet. LF Eiendom AS la ned påstand om betaling av et beløp oppad begrenset
         til 1 800 000 kroner.

(5)      Ringerike tingrett avsa 19. mai 2016 dom med slik domsslutning:


                "1.       Jevnaker Transport Sentral v/Martin Greftegreff betaler innen 2 uker fra
                          dommens forkynnelse 1 100 000 – enmillionetthundretusen – kroner til LF
                          Eiendom AS, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 12. april 2015 og frem til
                          betaling finner sted.

                 2.       Saken heves for så vidt gjelder søksmålet mot Lasse Fægri personlig.

                 3.       Jevnaker Transport Sentral v/Martin Greftegreff betaler innen 2 uker fra
                          dommens forkynnelse 141 750 – etthundreogførtientusensyvhundreogfemti –
                          kroner i erstatning for sakskostnader til LF Eiendom AS."


(6)      Jevnaker Transport Sentral v/Martin Greftegreff anket dommen til Borgarting lagmannsrett og
         påstod seg frifunnet. Det ble også krevd sakskostnader for tingretten og lagmannsretten.
         LF Eiendom AS innga avledet anke, hvor kravet på 1 800 000 kroner ble opprettholdt. Det ble

         også krevd sakskostnader for lagmannsretten.

(7)      Lagmannsretten avholdt 4. januar 2017 rettsmekling. Det ble ikke oppnådd forlik. I
         rettsmeklingsprotokollen ble det protokollert et tilbud fra LF Eiendom AS som gikk ut på at

         Jevnaker Transport Sentral v/Martin Greftegreff betalte til LF Eiendom AS 1 000 000 kroner
         som fullt og endelig oppgjør i saken. Det ble også protokollert et tilbud fra Jevnaker Transport
         Sentral v/Martin Greftegreff som gikk ut på betaling av 350 000 kroner som fullt og endelig

         oppgjør.

(8)      Borgarting lagmannsrett avsa 4. desember 2017 dom med slik domsslutning:


                "1.       Anken forkastes. I tingrettens dom gjøres likevel den endringen at Martin
                          Greftegreff personlig gjøres til pliktsubjekt for betalingsforpliktelsen.

                 2.       Sakskostnader for lagmannsretten tilkjennes ikke."

(9)      Lagmannsretten uttalte for øvrig at den ikke fant grunn til å gjøre endringer i tingrettens
         sakskostnadsavgjørelse.


(10)     LF Eiendom AS har anket lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse til Høyesterett. Det er i
         korte trekk anført:


(11)     Det foreligger en saksbehandlingsfeil ved at lagmannsretten ikke tok i betraktning det tilbudet
         som LF Eiendom AS fremsatte under rettsmeklingen. Ved å akseptere tilbudet ville
         Greftegreff ha kommet bedre ut av det enn det resultatet han oppnådde i dommen. Det

         foreligger dermed "tungtveiende grunner" for å tilkjenne LF Eiendom AS sakskostnader,
         jf. tvisteloven § 20-3. Det alt vesentlige av sakskostnader for lagmannsretten påløp etter
         rettsmeklingen.


(12)     Høyesterett vil ha tilstrekkelig grunnlag for å tilkjenne LF Eiendom AS sakskostnader for
         lagmannsretten.                                                           3

(13)      Det kreves videre at sakskostnader for lagmannsretten tilkjennes med merverdiavgift. Dette

          ble ved en feil ikke krevd i lagmannsretten. I ettertid er det blitt kjent at LF Eiendom AS ikke
          er berettiget til fradrag for inngående merverdiavgift.

(14)      Det er nedlagt slik påstand:


                "1.       Martin Greftegreff betaler sakskostnader for lagmannsretten med kr 439 698 til
                          LF Eiendom AS.

                 2.       Martin Greftegreff betaler sakskostnader til LF Eiendom AS for Høyesterett med
                          kr 12 500 inkl. mva., samt ankegebyr for Høyesterett."

(15)      Martin Greftegreff har inngitt tilsvar og samtidig erklært avledet anke.


(16)      I tilsvaret er det i korte trekk anført: Lagmannsretten har ikke begått slike feil som anføres i
          anken. At det ble fremsatt et forlikstilbud, er bare en del av vurderingen etter tvisteloven
          § 20-3. I denne saken er ikke forlikstilbudet relevant. Det vises til at det samlete kravet fra

          LF Eiendom AS var på 1 800 000 kroner, noe som måtte fremstå som urealistisk. Greftegreff
          hadde videre god grunn til å anke tingrettens dom. På tidspunktet for rettsmeklingen var
          dessuten betydelige kostnader pådratt.


(17)      Det anføres at det uansett ikke er adgang til å legge til merverdiavgift i sakskostnadene nå.
          Dette er et nytt krav.

(18)      I den avledete anken er det i korte trekk anført: Greftegreff skulle ha vært tilkjent

          sakskostnader for lagmannsretten fordi han må anses å ha fått "medhold fullt ut eller i det
          vesentlige", jf. tvisteloven § 20-2 andre ledd. Det vises til at LF Eiendom AS' avledete anke
          ikke førte fram.


(19)      Det er videre anført at også tingrettens sakskostnadsavgjørelse er feil. LF Eiendom AS kan
          ikke anses å ha fått medhold "i det vesentlige", jf. tvisteloven § 20-2 andre ledd. Det vises til
          at LF Eiendom AS i tingretten fikk redusert sitt krav med kroner 581 270 i forhold til det som
          ble tilkjent av forliksrådet. Denne reduksjonen gjaldt i det vesentlige udokumenterte

          tilleggskrav.

(20)      Det er nedlagt slik påstand:


                "1.       Martin Greftegreff frikjennes for sakskostnadsansvaret for tingretten med krav
                          på forsinkelsesrenter fra 26.12.17 til tilbakebetaling skjer.

                 2.       Martin Greftegreff tilkjennes sakskostnader fastsatt etter rettens skjønn
                          vedrørende avledet anke for øvrig stadfestes lagmannsrettens avgjørelse om
                          saksomkostningene.

                 3.       LF Eiendom AS betaler til Martin Greftegreff kr 15.000,- med tillegg av rettsgebyr
                          samt ankegebyr for Høyesterett."

(21)      LF Eiendom AS har i tilsvar til den avledete anken i korte trekk anført: Det var ikke grunnlag

          for å tilkjenne Greftegreff sakskostnader for lagmannsretten, da det er det samlete utfallet som
          er avgjørende, jf. tvisteloven § 20-2 andre ledd. Lagmannsretten hadde heller ikke grunnlag
          for å endre tingrettens sakskostnadsavgjørelse.


(22)      I tilsvar til den avledete anken er det nedlagt slik påstand:                                                         4


               "1.       Den avledede anken avvises.

                2.       Martin Greftegreff betaler sakskostnader til LF Eiendom AS for Høyesterett med
                         kr 5 625 inkl. mva."

(23)     Høyesteretts ankeutvalg bemerker:


(24)     Etter tvisteloven § 20-9 tredje ledd kan ankedomstolen ved en særskilt anke over
         sakskostnadsavgjørelsen bare prøve lovanvendelsen og saksbehandlingen, samt
         bevisvurderingen så langt den utelukkende gjelder sakskostnadsavgjørelsen.

(25)     Ankeutvalget har kommet til at lagmannsrettens dom, domsslutningen punkt 2, må oppheves

         som følge av saksbehandlingsfeil.

(26)     Lagmannsretten kom til at ingen av partene hadde vunnet saken, slik at sakskostnadene måtte
         avgjøres etter tvisteloven § 20-3. I slike tilfeller er terskelen for å bli tilkjent sakskostnader
         relativt høy, jf. blant annet Rt-2010-623 avsnitt 24 med henvisning til lovens forarbeider. Som

         ledd i vurderingen av om det helt eller delvis skal tilkjennes sakskostnader i slike saker, viser
         § 20-3 andre punktum til "momentene i § 20-2 tredje ledd annet punktum".

(27)     Etter § 20-2 tredje ledd andre punktum skal det når en part har vunnet saken, som ledd i
         vurderingen av om det skal gjøres unntak fra utgangspunktet om sakskostnadsplikt for den

         tapende parten, legges vekt på "om den vinnende part kan bebreides at det kom til sak eller
         har avslått et rimelig forlikstilbud". I dette tilfellet var det, som nevnt, protokollert at
         LF Eiendom AS under rettsmeklingsmøtet tilbød Greftegreff 1 000 000 kroner som "fullt og
         endelig oppgjør". Dette tilbudet var altså 100 000 kroner lavere enn det Greftegreff i
         lagmannsretten ble pålagt å betale.


(28)     I anken er det uimotsagt opplyst at begge prosessfullmektigene under innledningsforedragene
         viste til sine respektive og protokollerte forlikstilbud. At forlikstilbudet ble gjort kjent for
         lagmannsretten, fremgår videre av at LF Eiendom AS' prosessfullmektig, advokat Hatleberg, i
         prosedyredisposisjonen under det avsluttende punktet om sakskostnader uttrykkelig viste til
         det protokollerte forlikstilbudet. Tilsvarende gjelder for øvrig også for motpartens disposisjon

         som viser til et mottilbud på 350 000 kroner.

(29)     Det tilbudet som LF Eiendom AS hadde fremsatt var, som allerede nevnt, lavere enn det
         beløpet som Greftegreff ble pålagt å betale. Lagmannsrettens begrunnelse i
         sakskostnadsspørsmålet er da mangelfull når forlikstilbudet overhodet ikke er nevnt,

         jf. Rt-2004-1272 avsnitt 18 og 19 og Rt-2010-1262 avsnitt 22 og 23. Høyesteretts ankeutvalg
         har etter dette kommet til at lagmannsrettens dom, domsslutningen punkt 2, må oppheves, idet
         det er "nærliggende" at feilen kan ha fått betydning for avgjørelsen, jf. tvisteloven § 30-3
         første ledd sammenholdt med § 29-21 første ledd.


(30)     Når det gjelder den avledete anken, bemerkes at den er oppgitt å gjelde lagmannsrettens
         saksbehandling. I realiteten gjelder den imidlertid også lagmannsrettens lovanvendelse, idet
         det anføres at forlikstilbudet må utgjøre "tungtveiende grunner" etter tvisteloven § 20-3.
         Ankeutvalget har etter dette kommet til at den avledete anken ikke er avskåret etter
         tvisteloven § 29-7 første ledd. Med det utfallet som anken får, er det imidlertid ikke grunn til å

         gå inn på den avledete anken for så vidt det anføres at Greftegreff skulle ha vært tilkjent
         sakskostnader for lagmannsretten.                                                        5

(31)     Den avledete anken over lagmannsrettens avgjørelse av tingrettens sakskostnadsavgjørelse
         reiser ikke spørsmål av betydning utenfor den foreliggende sak, og det er heller ikke andre
         hensyn som taler for at denne del av den avledete anken bør prøves. Denne del av den
         avledete anken blir derfor nektet fremmet, jf. tvisteloven § 30-5.


(32)     Anken har ført fram, og LF Eiendom AS må tilkjennes sakskostnader for behandlingen i
         Høyesterett, jf. tvisteloven § 20-2. Advokat Hatleberg har oppgitt at han vil avkreve sin klient
         et salær på 18 125 kroner inklusive merverdiavgift som tilkjennes. I tillegg kommer rettens
         gebyr med 6 780 kroner.


(33)     Kjennelsen og beslutningen er enstemmig.


                                                S L U T N I N G :

         1.      Lagmannsrettens dom, domsslutningen punkt 2, oppheves.


         2.      I sakskostnader for Høyesterett betaler Martin Greftegreff til LF Eiendom AS 24 905 –
                 tjuefiretusennihundreogfem – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne
                 kjennelsen.


         3.      Den avledete anken nektes fremmet for så vidt gjelder lagmannsrettens avgjørelse av
                 sakskostnadene for tingretten.


                 Kristin Normann               Magnus Matningsdal                Per Erik Bergsjø
                      (sign.)                         (sign.)                         (sign.)



         Riktig utskrift: