HR-2006-933-U - Rt-2006-667
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2006-05-29 |
| Publisert: | HR-2006-00933-U - Rt-2006-667 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Tvistemålsloven, Ankegjenstandens verdi |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens kjennelse om avvisning av anke fordi kravet til ankesum ikke var oppfylt. Spørsmålet er om det skal gjøres fradrag for ekspropriasjons- erstatning som ble tilkjent i tingretten, når den ankende part prinsipalt påstår opphevelse av tingrettens dom og frifinnelse, jf. tvistemålsloven § 358 andre ledd, jf. skjønnsprosessloven § 2. |
| Saksgang: | Midhordland tingrett - Gulating lagmannsrett - Høyesterett HR-2006-00933-U, (sak nr. 2006/650), sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Edvin Foldnes (advokat Frode S. Halvorsen) mot Morten Vevletveit Storesund (advokat Helge Tveit) |
| Forfatter: | Gussgard, Øie, Kaasen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §15, §179, §356 |
(1) Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens kjennelse om avvisning av anke fordi kravet til ankesum ikke var oppfylt. Spørsmålet er om det skal gjøres fradrag for ekspropriasjons- erstatning som ble tilkjent i tingretten, når den ankende part prinsipalt påstår opphevelse av tingrettens dom og frifinnelse, jf. tvistemålsloven § 358 andre ledd, jf. skjønnsprosessloven § 2.
(2) Midhordland tingrett avsa skjønn 30. juni 2005 med slik slutning:
- ”1) Morten Storesund Vevletveit vert for sin eigedom gnr. 36 bnr. 217 og bnr. 599 i Fjell kommune gitt rett til å oreigne bruksrett til grunn for og etablere 3 meter brei køyreveg med tillegg av naudsynt skjæring og fylling over gnr. 36 bnr. 204 og bnr. 44 i trase som synt i saksdokumenta. Han vert vidare gitt rett til å oreigne rett til å knyte vegen til og bruke eksisterande avkøyring på gnr. 36 bnr. 204 og bnr. 44. Inngrepet skal skje i samsvar med dei føresetnadane som er stilt opp i premissane. Som vederlag for inngrepet skal Morten Storesund Vevletveit betale kroner 30 000 - trettitusen.
- 2) I sakskostnader skal Morten Storesund Vevletveit betale kroner 46 568 - førtisekstusenfemhundreogsekstiåtte - innan 2 - to - veker frå skjønnet vert forkynt.”
(3) Edvin Foldnes påanket domsslutningen punkt 1 til opphevelse og påsto seg frifunnet. Subsidiært anførte han at erstatningen var betydelig for lav. Morten Vevletveit Storesund påsto anken avvist. Gulating lagmannsrett avsa kjennelse 24. februar 2006 med slik slutning:
- ”1. Anken avvises.
- 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Edvin Foldnes til Morten Storesund Vevletveit kr 14.783,50 - fjortentusensyvhundreogåttitrekronerogfemtiøre - innen to uker fra forkynnelse av denne kjennelse. Ved betaling etter forfall påløper lovens forsinkelsesrente.”
(4) Lagmannsretten tok utgangspunkt i at verditapet ved ekspropriasjonen var 50 000 kroner, men at man ved fastsettelsen av ankegjenstandens verdi måtte gjøre fradrag for beløpet på 30 000 kroner som tingretten hadde tilkjent Foldnes i ekspropriasjonserstatning. Kravet til ankesum - som for lagmannsretten er 50 000 kroner - var dermed ikke oppfylt, jf. tvistemålsloven § 356, jf. § 358 andre ledd, jf. skjønnsprosessloven § 2.
(5) Edvin Foldnes har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg og har i korte trekk anført:
(6) I begjæringen om overskjønn ble det prinsipalt gjort gjeldende at vilkårene for ekspropriasjon ikke var oppfylt. I slike tilfeller må tvistemålsloven § 358 andre ledd forstås slik at det ved beregningen av ankegjenstandens verdi ikke skal gjøres fradrag for ekspropriasjonserstatning som ble tilkjent i tingretten. Spørsmålet om erstatningens størrelse er ikke del av tvistetemaet; om det skal gis tillatelse til ekspropriasjon eller ikke. Tvistegjenstandens verdi skal i dette tilfellet vurderes til differansen mellom 0 kroner og den verdien som er pretendert av kjærende part; 50 000 kroner. Det er lagt ned slik påstand:
- ”1. Gulating lagmannsretts kjennelse 24. februar 2006 oppheves.
- 2. Edvin Foldnes tilkjennes sakens omkostninger.”
(7) Morten Vevletveit Storesund har i korte trekk anført:
(8) Når det er direkte ekspropriasjonshjemmel i loven, skal det ved beregningen av ankegjenstandens verdi tas utgangspunkt i tingrettens resultat. Spørsmålet om skjønnets fremme er uten betydning for hvordan tvistegjenstandens verdi skal vurderes.
(9) Subsidiært anføres at det uansett skal gjøres fradrag for den erstatningen som ble tilkjent i tingretten. Kjærende parts eiendom er påført et hefte som er verdsatt til 30 000 kroner av tingretten. Dette vil den kjærende part miste dersom han skulle få medhold i at skjønnet nektes fremmet. Pretensjonen om at eiendommen er verdt 50 000 kroner innebærer at kjærende part mener at eiendommen er påført en verdiforringelse som ikke er erstattet fullt ut.
Det er lagt ned slik påstand:
- ”1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
- 2. Morten V. Storesund tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.”
(10) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalget har full kompetanse.
(11) Kjæremålet gjelder lagmannsrettens tolkning av tvistemålsloven § 358 andre ledd om beregningen av ankegjenstandens verdi. Bestemmelsen ”faar tilsvarende anvendelse paa skjønnssaker”, jf. skjønnsprosessloven § 2.
(12) Det følger av tvistemålsloven § 358 andre ledd at ”det som er tilkjendt den ankende part” i underinstansen, skal holdes utenfor ved beregningen av ankegjenstandens verdi. Spørsmålet er om det skal gjøres fradrag for ekspropriasjonserstatning som ble tilkjent i tingretten, når den ankende part prinsipalt påstår opphevelse av tingrettens dom og frifinnelse.3
(13) Utgangspunktet ved beregning av ankegjenstandens verdi er den økonomiske interesse den ankende part har i å vinne ankesaken, jf. for eksempel Rt-1998-108.
(14) Det er i praksis og teori lagt til grunn at det ved beregningen av tvistegjenstandens verdi ved tvist om eiendomsrett til et formuesgode, ikke skal gjøres fradrag for den kjøpesum som den som gjør krav på eller taper eiendomsrett til formuesgodet, må betale eller har krav på, se Skoghøy, Tvistemål (2. utgave) side 228 med videre henvisninger. Etter utvalgets syn må tilsvarende gjelde i saker som den foreliggende. Dersom det i ekspropriasjonssaker skal gjøres fradrag for det som er tilkjent, vil det begrense den saksøktes mulighet til å få overprøvd spørsmålet om det er grunnlag for ekspropriasjon når den tilkjente ekspropriasjons- erstatningen ikke er for lav. Løsningen synes også å være lagt til grunn i Dragsten og Vislie, Skjønnsprosessloven side 190.
(15) Lagmannsretten har etter dette tolket § 358 andre ledd feil når den har gjort fradrag for 30 000 kroner.
(16) Den ankende parts pretensjon om at verdien av det eksproprierte utgjør 50 000 kroner, må i utgangspunktet legges til grunn, jf. tvistemålsloven § 15. Verdsettelsen, som oppfyller kravet i § 356 med minst mulig margin, ble bestridt for lagmannsretten. Da utvalget ikke har tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til riktigheten av pretensjonen, blir lagmannsrettens kjennelse å oppheve.
(17) Edvin Foldnes har påstått seg tilkjent saksomkostninger. Kravet er ikke spesifisert. Etter utvalgets syn bør saksomkostningsavgjørelsen utsettes til den avgjørelsen som avslutter saken, jf. tvistemålsloven § 179 første ledd siste punktum.
(18) Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G:
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utsettes, jf. tvistemålsloven § 179 første ledd siste punktum.