HR-2006-1271-U - Rt-2006-919
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2006-07-12 |
| Publisert: | HR-2006-01271-U - Rt-2006-919 |
| Stikkord: | Selskapsrett, Innløsning av passive andelseiere, Fremme av overskjønn |
| Sammendrag: | Saken gjaldt fremme av overskjønn. |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-2006-01271-U, (sak nr. 2006/914), sivil sak, kjæremål |
| Parter: | TINE BA (advokat Magnus Hellesylt) mot Arnstein Martin Aarum m.fl. (advokat Jørgen Stang Heffermehl) |
| Forfatter: | Lund, Stang Lund, Skoghøy |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54, §384, §386, Skjønnsprosessloven (1917) §2, §26, Meieriselskapsloven. (1936) §4, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Foreldelsesloven (1979) §3, §14 |
(1) Saken gjelder fremme av overskjønn.
(2) Styret i Tine Østfoldmeieriet BA (nå TINE BA) besluttet 5. september 2001 å innløse passive andelseiere som ikke hadde levert melk de siste årene. Vederlaget skulle være andelenes pålydende 100 kroner. Et stort antall andelseiere aksepterte ikke innløsning til pålydende, og gjorde gjeldende at innløsningssummen skulle fastsettes ved rettslig skjønn i medhold av meieriselskapsloven § 4.
(3) Ved Sarpsborg tingretts kjennelse 29. mars 2003 ble skjønnene nektet fremmet. Etter kjæremål fra andelseierne fremmet Borgarting lagmannsrett skjønnene i kjennelse 27. juni 2003. Videre kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg ble forkastet ved kjennelse 11. september 2003.
(4) Tingretten avhjemlet skjønn 13. juni 2005 der innløsningsbeløpet ble fastsatt til andelenes pålydende 100 kroner. Andelseierne begjærte overskjønn.
(5) Overskjønnet var berammet til 20. mars 2006. I prosesskrift 9. mars 2006 hevdet imidlertid TINE BA at andelseiernes krav på innløsning var foreldet, og at skjønnet måtte nektes fremmet. Forhandlingene ble utsatt, og det ble holdt eget rettsmøte om fremme av skjønnet.
(6) Forberedende dommer i Borgarting lagmannsrett i egenskap av skjønnsstyrer besluttet 27. mars 2006 at overskjønnet skulle fremmes. Han kom til at foreldelsesfristen ble avbrutt ved de skjønnsbegjæringer som er tatt ut, og at kravene da ikke var foreldet. Den nødvendige rettslige interesse var således til stede.
(7) TINE BA har påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet retter seg mot rettsanvendelsen.
(8) Det er gjort gjeldende at skjønnsbegjæringene ikke avbryter foreldelsesfristen for krav på innløsningsvederlag. I så tilfelle mangler kjæremotpartene rettslig interesse i et skjønn som skal fastsette andelenes verdi fordi kravet nå er foreldet. Skjønnet må da nektes fremmet. Spørsmålet om rettslig interesse avgjøres av retten etter eget tiltak.
(9) Lagmannsretten har korrekt kommet til at kravet foreldes etter vanlige regler, og at fristen begynner å løpe fra underretningen om innløsningen. Retten har på riktig måte lagt til grunn at skjønnet ikke avgjør om fordringen er til eller ikke, men tar feil når skjønnsbegjæringen anses for fristavbrytende. Et skjønn som ikke avgjør fordringens rettskraft, kan ikke avbryte foreldelsesfristen for vedkommende krav.
(10) Det bestrides at kravet er erkjent i medhold av foreldelsesfristen § 14.
(11) TINE BA har nedlagt slik påstand:
- ”1. Skjønnet nektes fremmet.
- 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.”
(12) Andelseierne mener prinsipalt at kjæremålet ikke kan føre frem fordi en eventuell foreldelse av kravet ikke kan føre frem til avvisning, men eventuelt til frifinnelse. Skjønnet må derfor fremmes. Foreldelse er et materielt spørsmål og kan ikke føre til at saken avvises. Materielle spørsmål skal avgjøres etter hovedforhandling.
(13) TINE BA har erkjent at det foreligger et krav, jf. foreldelsesloven § 14. Det er kravets størrelse som er omtvistet. Først etter at skjønnsretten har fastsatt størrelsen på innløsningssummen, begynner fristen etter foreldelsesloven § 3 å løpe.
(14) Subsidiært bestrides at andelseiernes krav er foreldet. Det er skjedd rettidig fristavbrudd, og lagmannsrettens slutning er korrekt. Atter subsidiært anføres at kravet ikke foreldes før det foreligger rettskraftig skjønn.
(15) Andelseierne har nedlagt slik påstand:
- ”1. Overskjønnet fremmes.
2. Kjæremålsmotpartene tilkjennes saksomkostninger for avvisningsspørsmålet med kr. 15.000, med tillegg av forsinkelsesrenter i henhold til forsinkelsesrentelovens § 3 første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer.”
(16) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens beslutning om å fremme overskjønnet, og utvalget har full kompetanse.
(17) I prosesskrift 9. mars 2006 anførte TINE BA at skjønnet måtte nektes fremmet. Grunnlaget for dette var at saksøkerne ikke lenger hadde rettslig interesse i å få fastsatt verdien av andelene da kravet på innløsningsum var foreldet, jf. skjønnsloven § 2, jf. tvistemålsloven § 54. Skjønnsretten måtte prejudisielt ta stilling til om kravene på innløsningsum var foreldet.
(18) Lagmannsretten utsatte skjønnsforhandlingen og behandlet spørsmålet om skjønnets fremme i eget rettsmøte 20. mars 2006. Forberedende dommer i egenskap av skjønnstyrer besluttet 27. mars 2006 at overskjønnet fremmes.
(19) Utvalget bemerker at etter skjønnsloven § 26 avgjøres tvist om retten til og betingelsene for skjønnets fremme under forretningen. Det følger av § 27 første ledd at skjønnsstyreren og de øvrige medlemmer av skjønnsretten sammen skal treffe alle avgjørelser under forretningen. Skjønnsstyrer har således ikke kompetanse til å beslutte at overskjønnet fremmes når det er tvist om de materielle vilkår for å fremme skjønnet, jf. eksempelvis Rt-2004-691.
(20) Skjønnsstyrers beslutning om å fremme skjønnet må etter dette oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten for ny behandling, jf. tvistemålsloven § 384 annet ledd nr. 1 og § 386 annet ledd.
(21) Den kjærende part har ikke krevd saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
(22) Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G:
Lagmannsrettens beslutning 27. mars 2006 om fremme av skjønnet oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten for ny behandling.