HR-2006-1928-U - Rt-2006-1398
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2006-11-15 |
| Publisert: | HR-2006-01928-U - Rt-2006-1398 |
| Stikkord: | Advokatrett, Salærfastsettelse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over salærfastsettelse etter tvistemålsloven § 52. Spørsmålet er for det første om kjæremålsinstansen har kompetanse til å prøve hvorvidt partene har inngått avtale om salærets størrelse, og videre er spørsmålet om slik avtale er inngått i nærværende sak. |
| Saksgang: | Høyesterett HR-2006-01928-U, (sak nr. 2006/1618), sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Advokatfirmaet Schjødt AS (advokat Halvor Manshaus) mot Gjermund Pekeberg |
| Forfatter: | Lund, Stang Lund, Flock |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven §52, Forsinkelsesrenteloven § 3 |
(1) Saken gjelder kjæremål over salærfastsettelse etter tvistemålsloven § 52. Spørsmålet er for det første om kjæremålsinstansen har kompetanse til å prøve hvorvidt partene har inngått avtale om salærets størrelse, og videre er spørsmålet om slik avtale er inngått i nærværende sak.
(2) Ann-Jeanette Brannvoll tok høsten 2004 ut stevning mot advokat Gjermund Pekeberg med krav om oppreisning for ærekrenkelse. Ved Nedre Romerike tingretts dom 23. februar 2005 ble Pekeberg frifunnet, og Brannvoll ble idømt saksomkostninger for tingretten. Brannvoll påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett, som ved dom 11. januar 2006 stadfestet tingrettens frifinnelse. Lagmannsretten tilkjente ikke saksomkostninger for noen instans.
(3) Brannvoll anket dommen til Høyesterett, men anken ble nektet fremmet ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 31. mars 2006. Pekeberg påkjærte lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse, men kjæremålet ble forkastet ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 28. april 2006.
(4) På bakgrunn av de omkostningsoppgavene prosessfullmektigene fremla for lagmannsretten, påpekte lagmannsretten i dommen 11. januar 2006 partenes adgang til å kreve salæret fastsatt etter tvistemålsloven § 52.
(5) Pekeberg fremsatte ved brev til lagmannsretten 10. februar 2006 krav om salærfastsettelse for hans prosessfullmektig, advokat Halvor Manshaus, som er tilknyttet Advokatfirmaet Schjødt AS. Manshaus’ arbeid for lagmannsretten var fakturert gjennom to fakturaer. Den første lød på 38 250 kroner inkludert mva., og var betalt i sin helhet, mens den siste lød på 216 445,79 kroner inkludert mva., og var delbetalt med 140 000 kroner.
(6) Lagmannsretten avsa 14. september 2006 kjennelse om salærkravet, med slik slutning:
- ”Advokat Halvor Andreas Manshaus salær for lagmannsretten fastsettes til det beløp som allerede er innbetalt i salær.”
(7) Lagmannsretten kom til at et passende salær ville være 125 000 kroner med tillegg av mva., det vil si 156 250 kroner. Imidlertid bedømte retten Pekebergs betaling av 178 250 kroner som en aksept av å betale dette beløpet, slik at salæret ikke kunne settes lavere etter tvistemålsloven § 52.
(8) Advokatfirmaet Schjødt AS har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse, og har i korte trekk gjort gjeldende:
(9) Vilkårene for å fastsette salæret etter tvistemålsloven § 52 er ikke til stede, ettersom partene har inngått avtale om salærets størrelse. Selv om det ikke foreligger noen skriftlig avtale om løpende fakturering, har partene praktisert dette, og det utelukker retten fra å fastsette salæret. Det er utstedt fakturaer for arbeid som er utført og spesifisert, og Pekeberg har uten innsigelser betalt disse. Det eneste unntaket knytter seg til den siste fakturaen, som bare ble delbetalt. Fakturaen var imidlertid ubestridt, og delbetalingen hang sammen med at Pekeberg hadde fått betalingsutsettelse.
(10) Kjæremålsutvalget har kompetanse til å prøve hvorvidt det er inngått avtale om salærets størrelse, og herunder kan både bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen prøves.
(11) Advokatfirmaet Schjødt AS har nedlagt slik påstand:
- ”1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
- 2. Gjermund Pekeberg pålegges innen to uker fra kjennelsens forkynnelse å betale Advokatfirmaet Schjødt AS sakens omkostninger med kr. 5.160 med tillegg av forsinkelsesrenter fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd fra forfall til betaling skjer.”
(12) Gjermund Pekeberg har tatt til motmæle mot kjæremålet, og har i korte trekk gjort gjeldende:
(13) Det anføres prinsipalt at kjæremålsutvalget ikke har kompetanse til å overprøve lagmannsrettens konkrete vurdering av om partene har inngått avtale om salærets størrelse. Det vises til ordlyden i tvistemålsloven § 52 tredje ledd, og det hevdes at kjæremål bare kan erklæres på grunnlag av vesentlige saksbehandlingsfeil eller når det er åpenbart at lovens vilkår ikke er oppfylt.
(14) Subsidiært anføres det at avtale om salærets størrelse oppstår kun for de fakturaer som er betalt. At den siste fakturaen ikke ble akseptert, underbygges av at deler av betalingen ble holdt tilbake, og at dette skjedde under henvisning til tvistemålsloven § 52.
(15) Gjermund Pekeberg har nedlagt slik påstand:
- ”Prinsipalt
- 1. Kjæremålet avvises
- Subsidiært
- 2. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes
- I begge tilfeller:
- 3. Advokatfirmaet Schjødt AS erstatter Gjermund Pekeberg saksomkostninger for Høyesterett med kr. 3.125 inkl mva, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.”
(16) Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
(17) Kjæremålet gjelder lagmannsrettens fastsettelse av salær for lagmannsretten i medhold av tvistemålsloven § 52. Utvalgets prøvelsesrett er begrenset ved § 52 tredje ledd. Bestemmelsen innebærer at kjæremålsinstansen ikke kan prøve den skjønnsmessige fastsettelsen av salæret. Den kan imidlertid prøve om avgjørelsen er i strid med loven, det vil si tolking og anvendelse av de lovbestemte vilkår som angis, herunder også bevisbedømmelsen, jf. Skoghøy Tvistemål side 951 og Rt-2005-451 avsnitt 28. Ved kjæremål over avgjørelser etter tvistemålsloven § 52 innebærer dette at også spørsmålet om det er inngått avtale om salæret, jf. § 52 første ledd, kan overprøves. Etter omstendighetene kan imidlertid kjæremålsinstansen måtte vise tilbakeholdenhet ved overprøvingen på grunn av mindre nærhet til sakskomplekset enn den instans som har truffet avgjørelsen.
(18) I utgangspunktet vil en uforbeholden betaling av en faktura for utført arbeid i en viss periode kunne ses som en avtale om salæret for denne perioden, jf. Rt-2004-1764 avsnitt 30. En slik betaling vil imidlertid normalt ikke avskjære klienten fra å protestere mot fremtidige fakturaer. I dette tilfellet gjelder tvisten en faktura på 216 445 kroner, som kjærende part mener Pekeberg har akseptert ved å ha betalt foregående fakturaer fullt ut, og ved ikke å ha innvendinger mot å betale før etter at lagmannsretten hadde gitt partene underretning om bestemmelsen i tvistemålsloven § 52, da det ble foretatt delbetaling med 140 000.
(19) Utvalget er enig med lagmannsretten i at det ikke kan anses inngått bindende avtale om salæret. Utvalget bemerker i denne forbindelse at ved fortløpende fakturering for utført arbeid, vil det normalt måtte foreligge særlige omstendigheter for å anta at klienten på avtalemessig grunnlag har bundet seg til å gjøre opp en faktura før den er betalt. Slike omstendigheter kan ikke ses å foreligge.
(20) Kjæremålet har ikke ført frem, og lagmannsrettens kjennelse må stadfestes. Kjæremotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger med 3 125 kroner inklusive mva. Kravet tas til følge.
(21) Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Advokatfirmaet Schjødt AS til Gjermund Pekeberg 3 125 - tretusenetthundreogtjuefem - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen med tillegg av lovens rente etter forsinkelsesrentelovens § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.